Dogmatiske hovedspørsmål

FBB-nytt:

Nr. 3-4/1997, 34. årgang

Carl Christian Hauge:

Dogmatiske hovedspørsmål.

Fra de oldkirkelige bekjennelser helt til nyere tid har teologene siktet på entydig formulering av kristen tro. Resultatet har likevel vært en sprikende mangetydighet. Men professor Aksel Valen-Sendstads fremstilling, (Troens fundamenter. Dogmatiske hovedspørsmål i lys av bibelsk ontologi) er løfterik.

Overvinning av dogmatisk sprik.

I Innledning og Del I viser Aksel Valen-Sendstad (A V-S) hvorfor dette er blitt slik. Han fører leseren inn i konflikten mellom en filosofisk forståelse av virkeligheten på rent menneskelig grunnlag og Bibelens egen ontologiske struktur.

I de første århundrer tolket man ofte Bibelen i lys av Platon eller Aristoteles. Innpakningen i Aristoteles ble senere normal-dogmatikk i romerkirken. De protestantiske kirker har siden begynnelsen av 1800 tallet i stor grad brukt Kant eller Heidegger som tolkningsnøkkel i den historisk-kritiske forskning og i utforming av læren.

Resultatet er blitt et katastrofalt mangfold av skjønnånderi og menneskelig selvforherligelse. I evangeliske kirker blir nå selve meningsmangfoldet gjort til norm for den kristne tro i flere av de nyeste dogmatiske fremstillinger. Dermed trues prinsipielt enheten i kirken og i den kristne tro.

Dette sprik og mangfold vil vi tro har tatt frimodigheten og identiteten fra mange teologer og forkynnere. Problemet er mer påtrengende enn noensinne. Det angår direkte hele kristenfolket.

A V-S omtaler boken slik: "Spørsmålet om dogmenes innhold og betydning, om overvinnelse av avstanden mellom den gang og nå, og om samtidighet i teologisk mening, kan gjerne sies å være den egentlige problemstilling i denne bok. Der er vår overbevisning at dette problem bare kan løses ved virkelighetsteoretisk konformitet med de bibelske kildeskrifter - d.e. med åpenbaringens ontologi."

Hva er ontologi? Det er en den tenkning som søker etter grunnelementer og grunnstrukturer i virkeligheten. Klassiske eksempler er tankebygninger om eksistens, tid - evighet, transcendens - immanens, Gud - verden, liv - død, subjekt - objekt, tenkning - språk, osv.

Bibelens virkelighetsforståelse.

Hvilke ontologiske grunnelementer i Skriften binder GT og NT sammen til en helhet? A V-S drøfter dette på grunnleggende måte i Del II.

Bibelens ontologi bygger på at den eneste sanne, levende Gud har åpenbart seg i historien. Denne åpenbaring er slik at Guds Ord og Guds skaperverk alltid må forstås sammen. "Ordet og Verket" er en nøkkel til å forstå Bibelens ontologi.

Bibelen synes å ha fire ontologiske grunnelementer. Ett av dem er Guds tale i relasjon til menneskets språk og kommunikasjon, et annet er Guds evige liv i relasjon til menneskets liv. De to andre er Guds ord og Guds tid.

Guds ord.

Det er et særegent fornuftsirriterende trekk ved Guds ord at det ene og samme Guds ord samtidig er

• lydelig, transcendent, utilgjengelig og før all virkelighet
• åpenbart talt og inkarnert i menneskets historie.

Ved dette Ord er selve virkeligheten blitt til. "Virkeligheten" innbefatter mennesket og menneskets erkjennelsemuligheter. Fordi det samme Ord er åpenbart inn i vår historie, i den virkelighet det selv har skapt, er Ordet forståelig for mennesket.

Guds verk ved Guds Ord er skapt "ex nihilo". Aksepterer man ikke Skriftens ontologi på dette punkt både for den opprinnelige og oppholdene skapelse, havner man i skriftstridige forestillinger om forholdet mellom Guds vesen og skaperverket. Mennesket får da adgang til Gud utenom "Ordet og Verket" og får del i Guds vesen på egne premisser.

Guds tid.

Den evige varighet hos Gud før skapelsen er et utilgjengelig mysterium for mennesket. I paradiset fikk mennesket ved Guds gave del i denne evige tid. Ved syndefallet mistet både mennesket og hele skapelsen tilgangen til Guds tid, og ble underlagt dødens og forgjengelighetens tid slik vi erfarer den.

Guds Ord er evig og ikke underlagt dødens og forgjengelighetens tid, hverken i sin transcendente eller historisk-åpenbarte form. Guds Ord kan ikke dø.

Guds Ord og Guds tid leder til spørsmålet om verdensbildet.

Bibelsk verdensbilde.

Finnes det et bibelsk verdensbilde? Hvordan står det i forhold til verdensbildet i vitenskap og filosofi?

"Verdensbilde" betyr sammentenkning av delkunnskap til en helhet med utstrekning ut over det man sikkert kan vite. Både i teologi, filosofi og de enkelte vitenskaper er det nødvendig å kombinere sikre fakta med "problematisk visshet" - eller tro - for å danne et verdensbilde. Problemet er hvilke immanensoverskridene grunnelementer, hvilken tro, som holder verdensbildets delinformajon sammen til en helhet. Valget står mellom Bibelens åpenbaring eller autonom filosofi.

Bibelens utsagn om verden er aldri analytiske alene. Alle utsagn om skaperverket settes samtidig i relasjon til Gud. Ordet og Verket hører alltid sammen.

Kulturoppdraget i Gen 1,28f forutsetter at mennesket kan nå sann kunnskap på empiriske betingelser. Men forsøk på helhetlig sammentenking av slike resultat på immanent grunnlag alene vil alltid feile.

Det er alltid et åpent spørsmål om Skriftens analytiske utsagn om skaperverket som ikke anvendes helhetlig-teologisk, bare er et bilde. Klare eksempler på slike utsagn uten helhetlig teologisk anvendelse er omtalen av slusene på himmelvelvingen, lysene festet på den, etc.

Analytiske utsagn som har helhetlig-teologisk sammenheng og henspiller på historisk fakstisitet skal ikke bortforklares. Eksempler er skapelse ex nihilo, det første menneske, syndefallet osv.

Åpenbaringen.

I siste kapitel i Del II gjennomarbeider A V-S åpenbaringens problematikk. Han gjennomfører systematisk anvendelsen av den innsikt som er innvunnet om relasjonen mellom Guds Ord og Guds skaperverk tidligere i boken. Resultatet blir et ryddig og grundig oppgjør med noen "løse ender" i teologihistorien. Mange vil glede seg over denne opprydding, mens noen vil provoseres.

A V-S rydder særlig i overlevert tankegods om muligheten for delvis gudserkjennelse ved det skapte alene, ved såkalt naturlig teologi. Det er særlig Thomas som har preget ettertiden i dette spørsmål og den idealistiske ontologi fra Aristoteles og Platon.

Om gudserkjennelse uten Guds Ord er mulig, innebærer det ontologisk en eller annen form for vesensfelleskap med Gud gjennom skaperverket. Dette betyr guddommelig-gjøring av det skapte. Det krenker Guds Ord som det "medium" som alene kan formidle guddommelig åndsvirkelighet til mennesket. De aktuelle skrift-stykker som brukes til belegg for idealistisk tenkt naturlig gudsåpenbaring, sier i virkeligheten det stikk motsatte. (Rom 1,18 ff, 2,14ff, Acta 17,22 ff, Salme 8 og 19 etc)

Gud har åpenbart seg for alle ved sitt Ord til sitt Verk fra begynnelsen. Men mennesket har fra begynnelsen til nå forkastet denne alminnelige åpenbaring og har derfor ikke Guds ord blivende hos seg.

Tilknytningspunktet for at mennesket kan høre og forstå ligger i den mulige gudserkjennelse som Guds Ord skapte i mennesket ved skapelsen og som blir virkeliggjort når Guds ord lyder.

Den alminnelige åpenbaring er like klar og like overnaturlig som den spesielle åpenbaring. Begge deler blir avvist av mennesket. Men innholdet i den spesielle åpenbaring er annerledes. Den spesielle åpenbaring forkynner hva Gud skal gjøre (GT ) og har gjort (NT) til vår frelse. Denne forkynnelse nyskaper "ex nihilo" og gjør det mulig for mennesket å bli frelst.

A V-S konkluderer slik tidlig i boken: "I kristendommen er teologi intet annet enn virkelighetsteoretisk konformitet med Kristus-forkynnelsen i GT og NT. Det er den bibelske ontologi som er basis for dogmenes innhold og for forståelsen og tilegnelsen av dem."

Disposisjon for bokens øvrige deler.

Med denne klargjøring av dogmatikkens ontologiske basis som verktøy, gjennomgår A V-S en klassisk temafordeling på en oversiktlig og grundig måte. I Del III tar han opp Gud og mennesket, i Del IV inkarnasjonen og frelsen, i Del V helliggjørelsen, nådemidlene og kirken og i Del VI Jesu gjenkomst og tidenes ende.

Vurdering.

Vi tror at denne boken vil få varig innflytelse. Ingen seriøs teolog på våre breddegrader kan heretter unnlate å ta stilling til bibelsk ontologi i kristen dogmatikk. Det blir heller ikke lett fortsatt å presse Kant, Heidegger eller andre inn på teologien gjennom den historisk-kritiske metode slik den har vært bruk til nå.

Vi ønsker og håper at riktig mange forkynnere vil arbeide seg gjennom boken til fornyet glede og frimodighet i sin forkynnergjerning. De 200 første sidene er til dels krevende materiale, men det gir stort utbytte. Vi tror mange legfolk vil ha stort utbytte av å bruke boken, både som oppslagsbok og som studiebok.

Vi foreslår at flere studerer boken sammen. De problemstillinger som den tar opp er kritisk alvorlige for kirke og samfunn i vår tid.