Domprost på kjetterjakt

Jeg er enig med Lægdene i at det er krevende å leve med to motstridene lære i samme kirke. Mon tro om biskop Schjelderup tenkte på det da han agerte på egen hånd, uten teologisk forankring i kirkelige organer, og ordinerte en kvinne til presteembetet. Visste han da at han satte i gang en prosess som skulle føre til kirkesplittelse, marginalisering og kjetterstempel av de som ikke var enige med ham?

På slutten av mitt teologiske studium på 1980-tallet fikk jeg en bredere ekumenisk horisont, og oppdaget mer av hva det betyr at vi bekjenner oss til én hellig, allmen (katolsk) og apostolisk kirke. Etter et par år som prest, etter å ha arbeidet teologisk med forståelsen av prestetjenesten, ble jeg overbevist om at det ikke er teologisk holdbare argumenter for å bryte med kirkens tradisjonelle lære om presteembete og kjønn. Jeg visste at det jeg stod for var i ferd med å marginaliseres i Dnk, og at mulighetene til å få stillinger ble begrenset. Men med indre og ytre kall til å være prest fant jeg en måte å overleve på med de såkalte «kjørereglene» for kollegasamarbeid.

Det har ikke vært enkelt. Jeg liker ikke å såre mine kvinnelige kolleger med det jeg står for. Det er tungt å kjenne meg stadig mer fremmed i den kirken jeg er så glad i, og se så mange lekfolk, prestekolleger og teologistudenter forlate Dnk.

Lægdene ønsker en quick fix-løsning på et vanskelig spørsmål. Svenska Kyrkan løftes fram som et eksempel til etterfølgelse. Her innførte man yrkesforbud for prester som meg i 1993. En respons på dette var opprettelsen av Misjonsprovinsen, med egne biskoper og egen presteordinasjon. Ønsker Lægdene en slik ordning velkommen? Eller har han en annen kirkelig løsning for oss?

Church of England har lagt seg på en romsligere linje ved å opprette en tilsynslinje med egne biskoper, prester og menigheter som står for en tradisjonell lære. Dette er ikke uten vanskeligheter, men kirken har strukket seg langt for å komme de ulike tradisjonene i møte og gi dem rom i samme kirke. Gjennom mitt engasjement i Carissimi etter Lærenemnda 2006 har jeg tatt til orde for at vår kirke trenger en liknende løsning, som vi har kalt «To kirker under samme tak», men initiativet ble avvist av biskopene.

Etter Kirkemøtet i 2017 har vi to motstridene liturgi og lære om ekteskapet. Fra Kirkerådet og biskoper får vi høre at vi kan leve godt med denne splittelsen. Erfaringen viser at det er vanskelig. Det oppleves vondt for likekjønnete par at deres lokale prest ikke kan vie dem. Stadig flere vil løse problemet ved å ikke ansette prester som mener at et kristent ekteskap er kun for en mann og en kvinne.

Hvor lenge går det før Lægdene, eller andre fra det kirkelige maktapparatet, vil kaste ut av kirkelige stillinger de som ikke anerkjenner den kjønnsnøytrale ekteskapslæren?

Sverre Langeland

Sokneprest i Sandviken