Jubilanten er født i Bø i Telemark, med gårdbruker Eiliv og jordmor Sibylla Erikstein som foreldre. Han tok eksamen ved Universitetets teologiske fakultet i 1951 og praktikum samme sted i 1953. I perioden 1952-54 vikarierte han som førstelærer ved Botsfengselet. Etter en rekke studieopphold i Strasbourg, Uppsala, Utrecht og Göttingen, ble han sistnevnte sted doktor i teologi etter å ha forsvart sin avhandling om Luthers predestinasjonslære.
Han ble ordinert til prestetjeneste i 1957 og startet da som stiftskapellan ved Nidaros bispekontor. I 1962 ble han utnevnt til sokneprest i Bjørnør i Trøndelag. Åtte år senere ble han res. kap i Elverum og i 1981 kom han til sin barndoms bygd Bø, som sokneprest og prost. Han gikk av med pensjon 70 år gammel.
Gjennom årene har Erikstein engasjert seg mye i frivillige kristne organisasjoner. Han har vært formann i Hedmark krets av Indremisjonsselskapet, Hedmark krets av Den norske Santalmisjon, samt formann i Skien krets i samme organisasjon. Også lokalt har han vært aktiv både for indre- og ytremisjon.
Ellers er det For Bibel og Bekjennelse (FBB) som har fått nyte godt av hans engasjement og arbeidskapasitet. Han har vært med i sentralstyret i flere perioder, også som nestformann. Dessuten har han vært sterkt engasjert i FBBs personalnemnd. Han har vært til uvurderlig hjelp og støtte for flere prester som har lidd overlast, bla. Børre Knudsen og Ragnar Andersen, og i flere av rettssakene var han vitne.
I tråd med hans store omsorg for alle mennesker, har han i tale og skrift engasjert seg i kampen for å gjenreise respekten for det ufødte liv. I den sammenheng har han også vært styremedlem i Telemark Pro Vita.
Jubilanten har sjelden gode dikteriske evner og har skrevet en rekke salmer og sanger. Noen av disse har også kommet i bokform i samlingen «Or djupet» (1983).
95-åringen er et eksempel i bekjennelsesarbeidet. Han har stått fast, er samtidig mild i formen og en typisk brobygger av legning og natur. Einar har alltid vært positiv og gitt et oppmuntringens ord til dem som trenger det. Han er en mann en har blitt glad i.
Erikstein har alltid hatt stor interesse for en rekke språk og skrevet blant annet brev på latin. I sin pensjonisttid har han tatt opp det russiske språket.
Hans kjære kone Aasta, født Forberg, døde i 1997, etter flere års sykdom. Ekteparet har fem barn, hvorav en er død. En stor flokk med barnebarn og oldebarn hører også med til storfamilien. I 2001 giftet han seg med Jorunn Momyr fra Åfjord i Trøndelag.
De siste årene har han vært på sykehjemmet i Åfjord. Han er fortsatt takknemlig, men har mistet mye av taleevnen.
Vi stiller oss i gratulantenes rekker, og ønsker Guds velsignelse over dagen og livskvelden.