Einar ble født 22. februar 1924, i Bø i Telemark, med gårdbruker Eiliv og jordmor Sibylla Erikstein som foreldre. Han tok eksamen ved Universitetets teologiske fakultet i 1951 og praktikum samme sted to år senere. I perioden 1952-54 vikarierte han som førstelærer ved Botsfengselet. Etter en rekke studieopphold i Strasbourg, Uppsala, Utrecht og Göttingen, ble han sistnevnte sted doktor i teologi etter å ha forsvart sin avhandling om Luthers predestinasjonslære.
Einar ble ordinert til prestetjeneste i 1957 og startet da som stiftskapellan ved Nidaros bispekontor. I 1962 ble han utnevnt til sokneprest i Bjørnør i Trøndelag. Åtte år senere ble han res. kap i Elverum og i 1981 kom han til sin barndoms bygd Bø, som sokneprest og prost. Han gikk av med pensjon 70 år gammel.
Gjennom årene engasjerte Einar seg mye i frivillige kristne organisasjoner. Han var formann i Hedmark krets av Indremisjonsselskapet, Hedmark krets av Den norske Santalmisjon, samt formann i Skien krets i samme organisasjon. Også lokalt var han aktiv både i indre- og ytremisjon.
Ellers var det For Bibel og Bekjennelse (FBB) som fikk nyte godt av hans engasjement og arbeidskapasitet. Han var med i sentralstyret i flere perioder, også som nestformann. Dessuten var han sterkt engasjert i FBBs personalnemnd. Med sin klokskap var han til uvurderlig hjelp og støtte for flere prester som har lidd overlast, bla. Børre Knudsen og Ragnar Andersen, og i flere av rettssakene var han vitne.
I tråd med hans store omsorg for alle mennesker, engasjerte han seg - i skrift og tale - i kampen for å gjenreise respekten for det ufødte liv. I den sammenheng var han også styremedlem i Telemark Pro Vita.
Einar var et eksempel i bekjennelsesarbeidet. Han sto fast og urokkelig. Samtidig var han lyttende, mild i formen og en typisk brobygger av legning og natur. Dessuten var han alltid positiv og gav et oppmuntringens ord til dem som trenger det.
Einar hadde sjelden gode dikteriske evner og skrev en rekke salmer og sanger. Noen av disse har kommet i bokform i samlingen «Or djupet» (1983).
Han hadde stor interesse for en rekke språk og skrev blant annet brev på latin. I sin pensjonisttid tok han opp det russiske språket.
Hans kjære kone Aasta, født Forberg, døde i 1997, etter flere års sykdom. Ekteparet fikk fem barn. I 2001 giftet han seg med Jorunn Momyr fra Åfjord.
Våre tanker går til Einars store etterslekt. Vi som kjente Einar, takker for alt det han fikk bety gjennom sitt lange og virksomme liv. Guds fred med Einar Eriksteins gode minne.
Boe Johannes Hermansen, daglig leder i FBB