En bispekandidats bekjennelse

Det er en typisk overgangsordning for ikke å skape mer konflikt enn nødvendig — før det nye synet har fått tilstrekkelig oppslutning til at man ikke lenger trenger å ta hensyn. De som har det gamle synet skygger unna for å slippe konflikt. De holder seg i ro til de går av med pensjon, de søker seg bort fra presteyrket eller går over i en frikirke eller en organisasjon. For de fleste ønsker / orker ikke strid.

Valget vi stilles overfor

Jesus talte om at et rike ikke kan være i strid med seg selv, det har ikke disse teologene hørt på. Resultatet er mange vonde sår og desillusjonerte kirkemedlemmer. Mange har mistet troen på at Bibelen kan gi noen veiledning for våre liv i dag. For når prester og teologiske professorer tolker den så forskjellig, er den vel ikke noen klar veileder? De sier at det nærmest ikke spiller noen rolle hvordan en tolker Bibelen.

Vi hører stadig at vi alle tolker Bibelen. Når resultatet blir så forskjellig, er det bare fordi vi tolker forskjellig. Men hvis bibelen er så mangetydig, hva trenger vi da Bibelen til? Men er det valg av tolkning likegyldig? Er det slik at bare man har et teologisk begrunnet standpunkt, så er det uangripelig? Jehovas vitner og muslimske lærde har vel også teologisk begrunnede standpunkter for sine tolkninger av Bibelen?

Spørsmålet må jo være hvilken begrunnelse standpunktet bygger på. Og det er her skillelinjene kommer til syne. Noen av oss bygger på at Bibelen er Guds åpenbarte ord — andre at den reflekterer forfatternes religiøse erfaringer og tidsbestemte oppfatninger. Det får store konsekvenser for hva en kommer frem til av både troslære og etikk. Er Bibelen Guds åpenbarte ord — eller bare de delene av Bibelen som vi aksepterer? Eller er hele Bibelen bare mennesketanker? I julen synger vi svaret på dette spørsmålet:

«Denne stjerne lys og mild, som kan aldri lede vill, 

er hans guddoms ord det klare, som han lot oss åpenbare 

til å lyse for vår fot.»

Den lutherske kirkes svar

For å bli luthersk prest og biskop må man avlegge et løfte om troskap mot én bestemt måte å tolke Bibelen på, nemlig slik det gjøres i de lutherske bekjennelsesskriftene. De har som utgangspunkt at Bibelen er Guds eget ord, og er derfor opptatt av å ha belegg i Bibelen for alt de sier. 

«8 For å rette oss etter Deres Keiserlige Majestets vilje legger vi derfor fram våre predikanters og vår egen bekjennelse i denne religionssaken, således som de hos oss til nå har fremstilt læren ut fra de hellige skrifter og Guds rene Ord.» (Den augsburgske bekjennelse (CA) forord)

«5 Bare det er fremført som det syntes å være nødvendig å si, for at man skulle skjønne at det hos oss ikke er tatt inn noe i læren eller i kirkeskikkene, som strider mot Skriften eller den alminnelige kirke.» (CAs Etterskrift 5)

Ingen mennesketanker, selv om de kommer fra store kirkefedre, ble akseptert dersom de ikke harmonerte med Bibelens ordlyd. Derfor er det ikke rart at en teolog som ikke vil følge bekjennelsens syn på Bibelen, oppfordret DnK i Vårt Land rett før jul til å revurdere hvilken plass CA skal ha i kirken. 

Den augsburgske bekjennelse var en frimodig offentlig bekjennelse. Det fikk store personlige kostnader for fyrstene som våget å trosse makten den gangen — de mistet menneskelig ære, gods og gull. De ville som Luther heller miste livet enn å gå fra sin bekjennelse. Hadde de tenkt at Bibelen bare var menneskeord ville det ikke har vært så viktig for dem. Det kan koste også for oss i dag. Spørsmålet er om vi leser Bibelen som Guds ord og er villige til å følge i disse bekjennernes fotspor. 

«Guds ord det skal de nok la stå, og ingen takk de høster. 

Gud selv vil mektig med oss gå, hans gode Ånd oss trøster. 

Og om vårt liv de tar, og røver alt vi har, la fare hen, la gå! 

Mer kan de ikke få. Guds rike vi beholder.»

Toleranse og bekjennelse

Vi bør alle respektere mennesker som har helt andre oppfatninger enn oss selv, enten de tror på en annen Gud, filosofi eller tilhører en annen konfesjon. Men hvordan kan en bispekandidat anse en teologisk oppfatning som er stikk i strid med både Bibelens ordlyd likeverdig med sin egen kirkes bekjennelse? Det ser ut til at det nærmest er blitt en betingelse for å kunne bli biskop å bekjenne at kirkens bekjennelse ikke er så viktig, og dermed la menighetene bli fritt vilt for vranglærere. Som om det ikke finnes noen sannhet.

“Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.” (Joh 14:6)

Alf Danbolt

Prest i Den lutherske kirke i Norge og rektor i Ad-Fontes presteutdanning