En bok om gudstjenesten
Bokomtale Liturgi Liturgihistorie Gudstjeneste Gudstjenestens ledd Gudstjenesteliv Kunst Dansk kirkeliv Danmark
Bent Flemming Nielsen: Genfortryllelse. Kirkerum og gudstjeneste
Bent Flemming Nielsen: Genfortryllelse. Kirkerum og gudstjeneste
Forlaget Vandkunsten 2022
Teologisk folkebibliotek
Støttet av Det teologiske fakultet på Københavns Universitet
142 sider. Hæftet. 200 kr. ISBN 978-87-7695-648-6
«Genfortryllelse. Kirkerum og gudstjeneste» heter den danske teologen Bent Flemming Nielsens (f. 1949) siste bok. Den lille boken lar oss se mange fellestrekk i nordisk kirkearkitektur og liturgi. Dette er å forvente ut fra vår lange felles kirkehistorie. Skjønt mindre nå ettersom danskene har hatt en senere og forsiktigere revisjon av salmemessen. Vi gleder oss over rikere liturgisk utstyr, der tviholder mange på svart samarie med pipekrage.
Men ros bør de ha for å beholde de klassiske vendingene ved alteret. Romerkirken har begynt å reversere versus-populum vedtaket fra Det annet Vatikankonsil. Mens her til lands opptrer flere og flere prester som allsangledere ved alteret og som vandrende enterteinere i midtgang og koråpning under prekenen.
Nielsen vil åpne opp og trylle fram glemte og viktige perspektiver ved kirkerom og messefeiring. Det trengs.
Boken starter med et langt Karl Barth sitat fra 1922: «Ja, Gud er til stede. Hele situasjonen bevidner, råber, skriger jo åbenlyst om dette.»
I min studietid på sekstitallet var åpningssalmen i gudstjenesten i Vestre Aker ofte: «Gud er her til stede.» Åpenbart valgt av Bart-inspirerte prester og av Forkynneren i GT: «Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få» Fork 5,1.
Samme sitat henter opp tidløse vilkår for alt kirkeliv: «Kirken er en eldgammel institusjon, ofte og tungt angrepet udefra – endnu oftere og tungere kompromitteret indefra.» Som å høre apostelens avklaring om kirkens vilkår i verden. Ap.gj 20,18-38.
Omslaget presenterer Nielsen som Barthforsker, med mange viktige anliggender.
Muligens er dette grunnen til at Nielsen er sparsom med å utfolde natur, bilder, symboler og kunstverk. Det blir litt mye «rett fra oven»!
Men vidsynet er bra: «Ikke mindst det 20. århundredes gudstjenester har søgt at revitalisere oldkirkelige og middelalderlige træk». «Der skjer stadige fornyelser ikke kun gjennom tilpasning til den øjeblikkelige situasjon, men også via en genopptagelse af træk fra tidligere perioder». (side 78.)
Alter-betraktningen side 31 bør åpne opp for martyrteksten i Åp 6,9-11. Det gir oppstart, samtidighet og dynamikk til et alvorsfylt og håpefult liturgisk liv. Kyrieropet blir tonesatt fra relikviegjemmet! Skrikets såre klang vibrerer bak lovsangens brus under de hvite kappene. Oppdager en denne sammenhengen, blir også liturgiske klær og utstyr en løftende kraft i gudstjenesten. Nødvendig? Neppe. Men berikende og oppbyggelig. Åpenbaring og hverdagsliv knyttes sammen.
At en så lærd mann bringer videre den vulgære fortolkning av kvinnesiden til venstre i kirkene er underlig (side 32). Jeg har hørt lærde omvisere briljere om den mørke, trekkfulle og demoniske nordveggen også kalt kvinnesiden. Her tror jeg de vet bedre som har oppdaget kalvarigruppen over korbuen, med Maria til venstre og Johannes til høyre. Mariaalteret var også ofte plassert på venstre side, Og: kloke kvinner vil gjerne konsentrere seg om å følge Maria.
En annen sak er at nordveggen ofte bar et stort bilde av «Han som veier sjelene», på dommens dag. Et tungt og mørkt bilde. Det motivet var best synlig for mennene. Så var eneste mulighet for menn og kvinner å vende blikket mot krusifikset.
Arne J. Lund, pensjonert prest
Se også: