En fortelling om Verdens Største Slott

I et land som heter Midtiverden ligger verdens største slott. Det er slottet til den store kongen, kong Løvehjete. Han har tilnavnet Løven av Juda. Inne i slottet bor alle tjenerne til kongen. Kongen har mange tjenere, mange er store og mange er små.

Verdens største slott er litt av et slott. Det fins ikke maken noe sted i hele verden. Det er forresten litt rart. For den gangen kongen satte seg på tronen sin, hadde han bare elleve tjenere.

Til dem sa han at han skulle reise bort og at ingen på hele jorden kunne vite hvor lenge han ville bli borte. Men tjenerne fikk oppgaver i ventetiden. De skulle verve flere tjenere. Og de skulle sette i gang og bygge kongen et slott som skulle bli verdens største.

De elleve tjenerne hadde gjort som kongen hadde sagt. Og det viste seg fort at de ble mange flere enn elleve. Slottet begynte raskt å vokse og bli større. Og tjenerne fikk bo inne i slottet. For det var mange rom der. Og flere og flere rom ble det etter hvert som byggearbeidene skred fremover.

Kong Løvehjertes store slott var helt spesielt også på en annen måte. For det var bygget av stein, men ikke av gråstein. Bygningsmaterialet var levende steiner. Fordelen med levende steiner er at man slipper å bruke sement for å føye steinene sammen. For de levende steinene er levende. De er så glade i hverandre at hver stein tar godt tak i de andre steinene og holder godt fast. Sterkere byggemateriale finnes i virkeligheten ikke i hele verden.

Og verdens største slott vokser hele tiden. Hver dag bygger bygningsarbeiderne på det. Nye fløyer skyter frem, snart mot nord, snart mot sør, snart mot øst og snart mot vest. Det sies faktisk at målet for byggearbeidet er å bygge slottet så stort at det fyller hele jorden.

En annen ting som bygningsarbeiderne vet helt sikkert, er at de har til oppgave å fortsette å bygge på slottet helt til den dagen da kong Løvehjerte vender tilbake til slottet sitt og setter seg på tronen. Den dagen kommer til å bli litt av en dag. For hele verden må holde pusten når den tenker på hva kong Løvehjerte kommer til å bestemme når han er kommet tilbake til slottet sitt.

Nå må jeg fortelle hvordan livet kan være innenfor murene i det store slottet. Da velger jeg først å fortelle om to av tjenerne til kong Løvehjerte, to barn som heter Per og Kari. I verdens største slott er nemlig barna også tjenere for kongen. Mor og far er tjenere. Og alle barna er tjenere.

Per og Kari var sangtjenere. De sang i de store festene som tjenerne holdt sammen mens de øvde seg til den store kjempefesten som skal holdes når kongen vender tilbake.

En gang for året hadde alle tjenerne en fest som skulle handle spesielt om kongens komme. Det var adventsfesten. Advent er latin og betyr "komme", "ankomst". (Selv om de fleste tjenerne ikke kan latin, satt det enkelte latinske ord igjen i skikkene deres. Ordet advent var ett av dem.)

På adventsfesten sang Per og Kari sammen med de andre sangtjenerne i verdens største slott om hvordan de skulle åpne portene for kongen når han kom tilbake. Da sang de for eksempel slik:

Gjør døren høy, gjør porten vid

Den ærens konger kommer hit

Han råder over alle land

Og er all verdens frelser sann.

Om dagene lekte Per og Kari med de andre barna, dels inne i slottet og dels ute i landsbyen utenfor. Da hendte det en gang at noen av barna fra landsbyen begynte å gjøre narr av Per og Kari. 

"Dere synger for en konge som aldri kommer", sa de. "Dere venter og venter og venter. Men årene går. Kongen kommer rett og slett ikke. Det er bare dumme mennesker som venter på en konge som aldri kommer."

Per og Kari svarte at det ikke var sant. For visst kommer kongen. Det hadde de voksne tjenerne fortalt mange ganger. De gledet seg veldig. Og barna kjente dessuten lyset og varmen fra kongens nærvær i hjertet sitt. Jovisst. Det som var dumt, var tvert imot det motsatte: å tro at kongen ikke ville komme. For den dagen han kommer, ville det jo vise seg at alle de som ikke forberedte seg til å ta imot ham, de hadde tatt feil.

Vi må være tjenere som alltid er beredt, sier tjenerne i verdens største slott til hverandre. Vi må være klare til å åpne den kjempestore og kjempehøye porten for kong Løvehjerte med det samme han kommer tilbake og banker på porten.

Kongen hadde sagt det selv – i den talen han holdt før han forlot tjenerne sine, den talen som står i Lukasevangeliet kapittel 12 og vers 35-40.

Jeg må også fortelle om to andre tjenere i verdens største slott. De het så vidt jeg husker Hans og Grete. Jeg tror de var litt større enn Per og Kari. De var blitt så store at de kunne gjøre skikkelig tungt arbeide. Derfor var Hans og Grete blitt bygningsarbeidere i kongens slott. Men helt voksne var de ennå ikke blitt.

Hver dag ble Hans og Grete sendt på oppdrag ut til landsbyene utenfor kongeslottet. Der snakket de med folk. De fortalte om kongen som skal komme tilbake. Og de fortalte om hvordan det er å bo i slottet hans i ventetiden og være tjenere der inne.

Ofte opplevde Hans og Grete at folk i landsbyen var veldig interessert i å høre om kongen og slottet hans. Men noen var redde.

I adventstiden var det en dame som fortalte Hans og Grete at det gikk noen stygge rykter i landsbyen om kongens gjenkomst. Ryktene var så stygge at de gjorde folk livende redde. 

"Den dagen kongen kommer tilbake, kommer til å bli en forferdelig farlig dag", ble det sagt. "Profeten Joel har sagt at den dagen kommer det til å bli Blod, og Ild og Røyksøyler. Det blir en forferdelig dag. Alle får lyst til å rømme. Men når de rømmer, blir det ikke mulig å komme seg unna. For det blir akkurat som når en vil rømme fra en løve, og så møter en i stedet en bjørn."

Hans og Grete trøstet dem som var blitt skremt. Men de fortalte også sannheten. "Det er helt sant," sa de. "Det står i boka til profeten Joel at det blir blod og ild og røyksøyler den dagen kongen kommer tilbake. Og det står at de som forsøker å rømme, de skal oppleve slike ting som at de rømmer fra en løve og så møter de i stedet en bjørn.

"Men," sa Hans og Grete videre. "Alle de som er kongens tjenere, de slipper å være redde for den dagen. De kan tvert imot glede seg. For for tjenerne blir gjenkomstens dag en gledesdag og en festdag og en jubeldag. Ingen av kongens tjenere frykter for den dagen!"

"Og en ting til," sa Hans og Grete. "Det går an for dere alle sammen å bli tjenere hos kongen. Det står nemlig også i boka til profeten Joel. Det står at alle de som roper navnet til kongen, de skal slippe unna. De skal bli frelst. For alle de som roper på kongen, de har kongen i virkeligheten selv på forhånd ropt på. Og når de roper på kongen, får de straks lov å arbeide som tjenere i kongens slott."

Noen av dem som sto og hørte på det Hans og Grete fortalte, fikk slik lyst til å bli kongens tjenere at de gjorde som Hans og Grete hadde sagt. De ropte på kongen. "Løve av Juda!" ropte de. Og straks ble de gjort til tjenere i kongens slott. De fikk egne rom i slottet å flytte inn i. Og de fikk arbeidsoppgaver å tjene kongen med.

På denne måten var det stadig nye tjenere som fikk flytte inn i kongens slott. 

Men bygningsarbeiderne visste om selve hemmeligheten ved alt byggearbeidet på slottet. For hver gang det kom en ny tjener til slottet, kom det også en ny levende stein som bygningsarbeiderne kunne bruke til å utvide slottet med. Derfor vokste også selve slottet hver gang det kom nye tjenere som tok bolig inne i slottet.

Mens jeg snakker om hemmeligheter, må jeg forresten fortelle to hemmeligheter til fra livet i verdens største slott.

Den ene hemmeligheten er en hemmelighet som folk ute i landsbyen vet om. For innerst inne i hjertet sitt vet alle menneskene i alle landsbyene rundt det store slottet at kong Løvehjerte før han forlot tjenerne sine, hadde etterlatt seg ti bud som han hadde skrevet inn i alle menneskenes hjerter.

Også folk i landsbyene har disse ti budene skrevet i hjertene sine. Men folk i landsbyene har sluttet å tro på at kongen en dag kommer tilbake til slottet sitt. Derfor hadde de sluttet å bry seg om de ti budene hans, også. Men virkningen av dette prøvde mange mennesker i landsbyene å holde hemmelig. For det førte til at de ble mørkeredde om natten.

Når solen ikke skinte og mørket senket seg over landsbyene, da begynte syndene til landsbyfolket å leke spøkelser i tankene deres. Fæle, vonde spøkelser, var de. Derfor var folk i landsbyene ofte mørkeredde.

Den andre hemmeligheten var det tjenerne på slottet som delte med hverandre. For de hadde oppdaget at de ikke trengte å tenne lys om natten. For alle som ble tjenere for kong Løvehjerte, de ble selvlysende i nattemørket. Derfor var det alltid strålende lyst inne på verdens største slott hele natten. Alle tjenerne lyste for hverandre. Og lysene deres var så strålende at folk i landsbyen bare måtte undre seg over det herlige lyset som skinte ut av slottsvinduene hver eneste natt.

I landsbyene var det noen som ble sinte fordi de hadde så mye lys inne på slottet om natten. Andre ble fylt av misunnelse. Hvorfor skulle folk på slottet ha så godt lys om natten, mens folk i landsbyene måtte slite i mørke og var mørkeredde. 

Atter andre følte bare at det var rart og uforståelig.

Så var det to bygningsarbeidere i verdens største slott som hadde engelske navn. Hun het Joy - det betyr glede. Han het Paul. Det uttales Pål, men det kommer sikkert fra navnet Paulus. Paul var altså oppkalt etter den bibelske apostelen. 

Joy og Paul var gift med hverandre. De var faktisk nygifte. Dessuten var de bygningsarbeidere i kong Løvehjertes store slott.

Fordi de var nygifte, likte de å gå på besøk til andre nygifte. Og nygifte par som går på besøk til andre nygifte par i landet Midtiverden, de elsker å sitte ved et lavt bord og drikke te og spise kjeks med hvit ost på. Ja, av og til spiser de hvit ost som er blitt blå av mugg innvendig, slik at den smaker litt skarpt. Men enkelte av de nygifte mannfolkene liker ikke slik ost som kjærestene deres liker. Og da sier de at de heller vil ha brunost på kjeksene sine. For det var brunost de fikk av mødrene sine den gangen de var små gutter.

Paul og Joy kom en gang på te-besøk i et hus i landsbyen der det bodde et ektepar som hadde en liten gutt. Men under måltidet fortalte moren til gutten at han var mørkeredd om natten. Litt etter litt fortalte hun at hun var litt mørkeredd om natten selv også. Ja, mannen hennes var ikke helt høy i hatten, han heller.

Derfor lurte de så veldig på hvordan det var å bo inne i alt lyset som skinte så herlig og så varmt ut gjennom slottsvinduene hele natten til ende.

Og Joy og Paul var bygningsarbeidere. De fortalte med glede om hvordan det var å være tjenere i kongens slott.

"Dere trenger jo ikke å bli boende her ute i nattemørket i landsbyen," sa Joy med så glad stemme at gleden som alltid bodde i henne, ble enda mer smittende. "Dere kan jo bli med oss og flytte inn oppe i slottet. Der er det mange ledige rom. Bare kom og flytt inn i lyset!"

Men hun som var moren til den mørkeredde lille gutten, svarte at hun ikke turde å flytte inn i lyset oppe i slottet. 

Ja, siden de satt rundt bordet og drakk te og spiste kjeks med hvitost og blåost og brunost, var de blitt så fortrolige og åpne mot hverandre at hun like godt fortalte hemmeligheten sin. 

"Både mannen min og jeg er skitne innvendig fordi vi har brudt kongens bud," fortalte hun. "Oppe i alt lyset i slottet ville urenhetene våre bli avslørt og synlig for alle mennesker."

Men da fortalte Paul landsbyfamilien om Habakuks lov. 

Habakuk er en av profetene i Det gamle testamentet. Han har så rart navn at jeg for min del lo høyt første gang jeg hørte navnet hans. I Habakuks lov står følgende: "Den rettferdige av tro skal leve". 

Paul fortalte vertskapet sitt hva Habakuks lov betyr:

Det er helt sant at vi blir skitne innvendig når vi bryter kongens bud. Det blir alle tjenerne i slottet, også. 

Men hvis man tror på kong Løvehjerte og begynner å glede seg til at han skal komme tilbake, da sier Habakuks lov at selve troen på kongens gjenkomst gjør skitne mennesker rene innvendig.

Og når man er blitt gjort helt ren innvendig, da er det jo ikke lenger noe farlig å leve i det herlige og varme lyset inne på slottet. Tvert imot, da begynner man å lyse selv, også. For da er alle syndene en har gjort, blitt tilgitt og slettet ut, slik at en er blitt rettferdig. 

"Den rettferdige av tro skal leve".

Slik er livet inne i verdens største slott. Slik er livet for tjenerne som bor der inne. Og slik er ventetiden for tjenerne i verdens største slott, mens de tjener kongen og venter på at han skal komme tilbake og innta slottet sitt.