En gjennomgang av Åpenbaringen

Kurt Hjemdal:

Jesu gjenkomst – En gjennomgang av Johannes’ åpenbaring

Luther Forlag, 2021

Mykbind, 133 sider

Av Bård Hauge

Johannes’ åpenbaring er vel for de fleste av oss, enten vi kaller oss kristne eller ikke, ei bok som kan synes vanskelig å forstå. Det har dels med selve tematikken å gjøre, siden den foregir å omtale «det som nå er og det som skal komme etter dette», og i tillegg gjør det i et språk som er uvant for oss og vår tid, - det vi kaller apokalyptikkens språk. Derfor er det kjærkomment med en god guide når man gir seg i kast med Bibelens siste bok. Her synes jeg Lunde/Luther Forlag har gjort et utmerket valg ved å gi ut Kurt Hjemdals oversiktlige presentasjon av Åpenbaringen i det som synes å være en serie under overskriften «Hva sier Bibelen?». Dette er noe av det klareste og mest oversiktlige jeg har lest om Johannes’ åpenbaring, og jeg anbefaler gjerne boka til privat studium eller gruppearbeid. Den eneste innvendingen jeg satt igjen med da jeg hadde studert boka, var at tittelen kan oppleves noe misvisende, - særlig hvis man bare leser hovedtittelen «Jesu gjenkomst». Boka er, som undertittelen sier, en gjennomgang av Johannes’ åpenbaring, og det er bare i et kort avsnitt mot slutten av boka at Jesu gjenkomst behandles i noen særlig grad. Der kunne jeg nok ha ønsket meg en litt grundigere drøfting av saken, uten at jeg vil komme med sterke motforestillinger mot det Hjemdal skriver. Det er nøkternt og solid.

Det som nå er og det som skal komme

Det ligger i sakens natur at Johannes’ åpenbaring må tolkes. Den har et billedspråk og en apokalyptisk stil som forutsetter tolkning. Her har fortolkerne stort sett delt seg i tre grupperinger, med flere undergrupper, særlig under den siste: Den tidshistoriske, kirkehistoriske og eskatologiske tolkningen. Hjemdal finner noe rett i alle tre, men han ser boka hovedsakelig under et eskatologisk synspunkt og viser til Jesu ord til Johannes i Åp. 1,19. Selv om boka taler om og til konkrete menigheter i oldkirka (=tidshistorisk) og om generelle trekk i kirkas lange historie (=kirkehistorisk), omhandler den først og fremst Jesu gjenkomst og begivenhetene som kommer forut for og samtidig med denne (=eskatologisk tolkning). Hovedsynspunktet er at den kristne kirke er ei kjempende kirke her i verden. Hjemdal skriver: «Boken forkynner at denne verden er under avvikling. Det skjer for å gi plass til den nye verden Gud vil skape som frukt av Jesu seier på korset. Den tegner bildet av en slekt som vil stå Gud imot og gjøre hva den kan for å lukke munnen på de som bekjenner Jesu navn. Bak dette står djevelen som ikke orker tanken på at Gud skal fullføre sin frelsesplan. Men han har tapt, og han vil tape. Før hans avsluttende nederlag vil han klare å gjøre livet hett for den kristne menigheten. Han vil forføre en stor del av slekten og gjøre de som lar seg forføre, til villige redskaper for seg i kampen mot Gud og de som tror på Gud.» Hjemdal er ingen talsmann for ei lysende framtid for kirka her på jord, og han er varsom i sin omtale av Tusenårsriket, som han påpeker er sparsomt presentert i Bibelen. Han drar mange linjer til profetene, særlig Esekiel, Jesaja og Daniel i tillegg til Mosebøkene, og han gjør godt greie for bruken av tall og andre koder i apokalyptikken.

Enkelt og tillitvekkende

Boka er bygd opp som en fortløpende gjennomgang av Johannes’ åpenbaring, og Hjemdal får godt fram skriftets oppbygning og den innbyrdes sammenhengen mellom delene. Han viser hvordan enkelte temaer behandles flere ganger, og hvordan de senere presentasjonene bygger på de tidligere. Jeg har aldri før fått så god oversikt over innholdet i Johannes’ åpenbaring som jeg fikk ved å lese denne boka. Hjemdal har en egen evne til å la småting være småting og konsentrere seg om de store linjene. Så kan man bli skremt av de voldsomme skildringene som Åpenbaringen er full av, men først og fremst er boka et trøsteskrift for Guds folk. Jesus står fram som den seierherren han i virkeligheten er, og hans menighet har del i hans seier.

Helt til slutt i boka drøftes spørsmålene om Tusenårsriket og tegnene på Jesu gjenkomst ganske kort. Hjemdal gjør rede for de ulike synene på Tusenårsriket og polemiserer mildt mot Augustins syn på riket som kirkas tid i verden. Han plasserer det i endens tid, men har problem med å følge en teolog som Erling Utnem, som ser på det som ei veldig misjonstid under jødenes ledelse. Han maner til «tilbakeholdenhet og ydmykhet» når temaet drøftes, og legger noe lakonisk til: «Bare fremtiden vil kunne gi svar». Noe av det samme gjelder tegnene for Jesu gjenkomst, der han legger mest vekt på den omfattende forfølgelsen av kristne som skjer i verden i dag som et endetidstegn.

Boka har samtalespørsmål og egner seg godt som studiebok i grupper.

Tidligere publisert i Dagen