En modell for oppgjør og tilgivelse

De fleste mennesker prøver å ha en overflate av sorgløshet og vennlighet, og prøver å styre unna konflikter med andre mennesker. Men hva gjør vi når det skjærer seg?

Egentlig skulle kristne være større eksperter på tilgivelse enn på å leve et uangripelig liv. Det er fint når en kristen er et godt menneske, som viser respekt både for mennesker og for Gud i det daglige liv. Det er som det skal være, og det gleder både Gud og mennesker.

Men det spesielle i kristendommen er tilgivelsen. Der kommer frelsen til syne. Min kristentro viser seg tydeligst når jeg har gjort noe galt mot en annen, eller når en annen har gjort noe galt mot meg. For da er vi kommet i en krisesituasjon, som ligner på krisen mellom meg og Gud. Hvis vi skal komme gjennom krisen, er det behov for tre ting: godhet, medfølelse og tilgivelse. "Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus" (Ef 4,32).

Å glemme eller korsfeste?

"Slik Gud har tilgitt dere i Kristus," -ja, hvordan var det Gud tilga? Han sa ikke bare: Jeg glemmer det du har gjort. Nei, han tok synden så alvorlig at han lot Kristus bli korsfestet for synden. Hvis Gud bare skulle glemme synden min, og late som ingenting, da ville jeg leve i stadig utrygghet: Hva kommer til å skje hvis han kommer til å huske på synden min igjen?

Jeg har grunn til å være trygg. Gud har straffet synden min på korset. Regningen min er ikke glemt, den er betalt. Dermed er det ikke farlig om han husker synden. Jeg har ikke en Gud som bare er barmhjertig. Da ville han vært uberegnelig. Jeg har en forsonet Gud. Derfor kan jeg være trygg!

Her har vi modellen, når vi skal gå gjennom et oppgjør med hverandre. Målet med et oppgjør er at synden skal festes på korset. Da kan vi begge være ferdig med den, ikke bare prøve å late som ingenting. Å late som om ingenting er skjedd, er for lettvint, og det er ikke ekte.

For genert til å tilgi?

Det er lett å bli genert når det kommer en og vil be om tilgivelse. Det er fristende å glatte over så godt som mulig:

-"Det er ikke noe å bry seg om!"

- "Nei, det har jeg ikke tenkt på!"

-"Du må da skjønne at jeg har glemt det der for lenge siden! Jeg bærer da ikke på sånt!"

Selv om slike svar kan være sanne noen ganger, så skal du likevel ta bønnen om tilgivelse på alvor. Vi skal ikke la vår genanse avlyse det fine initiativet som den andre har tatt overfor oss.

Hvordan vi kan svare

Her er noen eksempler på hvordan vi kan svare på en bønn om tilgivelse:

- "Jeg oppfattet faktisk ikke noe vondt i det du sa. Men jeg er glad for at du bryr deg om forholdet mellom oss, og vil rydde opp. Jeg forstår at du er lei deg for det du sa. Du er tilgitt!"

Eller: - "Ja, jeg ble lei meg. Jeg kjente at det ble vanskeligere å snakke med deg etterpå. Takk for at du kom og ville gjøre opp. Du er tilgitt!"

Eller: - "Jeg ble virkelig såret av det du sa. Jeg synes ikke du var snill mot meg. Men når du kommer og ber om tilgivelse, er det lettere å løfte det som skjedde opp på korset, og la Jesus bære sårene jeg fikk. Takk for at du kom. Du er tilgitt!"

Til ettertanke

- Hvilke ord ville du helst høre hvis en kamerat hadde såret deg?

- Hvilke ord ville du bruke for å tilgi?