En prest og et modig menneske

 Jeg har skumlest den tidligere, men det da med mye aggresjon, motstand og sorg innvendig. Nå er jeg nysgjerrig og prøver å gjøre meg så nøytral som det er mulig. Boka jeg tar fatt på handler om et menneske med mange roller, teaterinstruktør, profet, showmann, sosialarbeider, løytnant, skolereformator, sjelesørger, folketaler, livredder, omstreifer og fange. De som ikke kjenner til ham noe særlig, de som ikke liker ham, kjenner han nok best som abortmotstander- en grusom hatefull sådan.

Jeg kjenner ham som en vennlig, salmesyngende, konfliktsky far.

Jeg legger fra meg alle roller jeg har følt på og har hørt om. Jeg åpner boka som om jeg åpner en pensumbok og vil ta inn ny lærdom. Jeg møter da en et sjeldent, fantastisk menneske- jeg klarer rett og slett ikke slutte - jeg leser og leser. Jeg ler mye og innimellom da jeg dessverre må innrømme at jeg ikke klarer å være helt nøytral, gråter jeg litt. Noen av episodene husker jeg litt for godt, men jeg husker dem med mest glede. Min egen fødsel klarer jeg heller ikke å stille meg nøytral og utenfor, for der føler jeg hovedpersonens kjærlighet så tydelig. Men ellers leser jeg med forundring og nysgjerrighet om denne utrolige, allsidige personen. Han kunne visst brukes til det meste og han fikk stor betydning i mange menneskers liv. Han fulgte sin overbevisning og rikket ikke på den, til manges store irritasjon.

Noen irriterte seg så mye over denne mannen at de la ham for hat. Uansett hva han gjorde så møtte de ham med hat og motstand. Folk høyt i samfunnet og media skapte et ensidig bilde – et ensidig dårlig bilde. Mennesker med makt brukte sin makt til å få spredt sitt syn. Denne mannen var gal, ekstrem og rar.

Journalisten som ble forfatteren av denne boka, Niels Christian Geelmuyden, var sendt ut for å lage et portrettintervju av en gal prest. Han fant så mye mer og bestemte seg for å skrive bok. Men da den var ferdig passet ikke bildet han beskrev med det bildet maktpersonene hadde skapt og han ble svartelistet.

Det er skremmende, det er utrolig skremmende hvor mye makt som ligger blant enkelte. Ved gjennomgang av meg selv må jeg innrømme at jeg har vært i ferd med å velge å holde meg inne med de maktsyke som ofte er veldig vinglete og feige. Jeg har i svært mange år vært utrolig sint, et sinne skapt av redsel. Jeg husker godt da Geelmuyden kom på besøk til oss og jeg satt sint inne på rommet.

Jeg var kjempesint på alt min far fant på og kjempesint på alle som kom innom. Jeg viste det ved å være svært avvisende. En av mine fars meningsfeller sa det så tydelig til meg nå for et par år siden da jeg hilste på ham. Du er ganske mye blidere og vennligere denne gangen enn sist gang jeg hilste på deg. Jeg var redd, sint og ville helst være enig med de med makt. Altså enig med de som gjorde livet vanskelig for meg- de som mislikte min far. Det er enklere å gi etter, det er mindre skremmende.

Heldigvis klarte jeg å endre noe etterhvert og heldigvis så jeg det mens pappa enda levde. En ungdomskamerat av meg ringte meg en sein kveld for noen dager siden og stilte meg det spørsmålet jeg har stilt meg selv mange ganger det siste året. Alt du har gjort i det siste, og særlig det at du snakker så positivt om din far, gjør du det fordi han er død? Svaret er nei! Heldigvis fikk jeg startet denne prosessen mens jeg enda kunne få snakket med min far – endelig turte jeg å møte redsel og sinne. Jeg har bestandig vært lojal mot min far, men siden jeg møtte så mye hat utenfor familien ble alt så vanskelig. Nå etter mye jobbing med meg selv både med og uten min far tilstede, begynner jeg å se hvem jeg er og hvem jeg vil være.

Noen har også lurt på om jeg gjør alt jeg gjør for å fremme meg selv? Svaret er absolutt nei der også. Jeg gjør det jeg gjør for å forhåpentligvis bringe noen tanker inn i noen som kanskje kan trenge å bearbeide sine meninger litt. Kanskje kan de i hvert fall kanskje klare å kunne se hvordan hat og skitkasting kan spre seg fra foreldre til barn og så videre fra barn til barn. Mobbing blant barn kan ikke stoppes før voksne tenker mer over hva de sier i barns nærvær. Jeg har skrevet en del og sagt en del i løpet av de to siste årene, noen mener helt sikkert at nå har jeg sagt nokk. Jeg trodde også selv at nå hadde jeg sagt nokk. Men når tankene, meningene og ordene endelig slipper ut er det mye som sitter der. Jeg vil gjerne prøve å få ut mitt budskap, mulig at jeg er svært arvelig belastet.

Med bakgrunn i alt dette fant jeg frem til denne fantastiske boka som har stått svært lenge i bokhylla. En prest og en plage som ble første gang utgitt i 1988, beskriver et utrolig allsidig, kunnskapsrikt og modig menneske. Jeg har et håp om at kanskje flere kan følge mitt eksempel, ta på nøytrale briller og lese dette portrettet.

En kan lære noe nytt!

Niels Christian Geelmuyden turte å skrive dette, han var modig.

Tusen takk for at du skrev denne boka Niels Christian Geelmuyden. Jeg startet på dette som en mail til deg- men så kom jeg på at du virkelig fortjener at andre skal få se mine ord.

Da jeg tok av meg de nøytrale brillene og lot all historien og informasjonen synke inn kjente jeg en stolthet og en stor takknemlighet. Jeg har riktignok hatt en slitsom oppvekst- men den var fylt av verdi og sannhet!

Børre Knudsen var så utrolig mye mer enn abortkamp og det kommer så utrolig fargerikt og levende frem gjennom denne boka. Det er lett å mene noe i hytt og pine, men klarer du å stå for det, klarer du å holde på det?

Børre Knudsen hadde sine meninger og sto for dem - det har betydd mye for mange.

.....En kvinne banker på Knudsens skulder. Den fremmede stikker en konvolutt til ham og forsvinner i det samme. «En liten takk» står det med skjev skrift utenpå. Knudsen åpner konvolutten, leser kortet og viser meg det, drivende våt i de store øynene.

«Kjære Børre Knudsen. Hvis det ikke hadde vært for deg og den kampen du fører, ville jeg ikke sittet her på flyplassen nå. Jeg sitter og venter på det kjæreste jeg vet i verden. Min ni år gamle datter. Ville bare du skulle vite det»

Første gang trykt i VL. 

Artikkelen finnes på verdidebatt: 

www.verdidebatt.no/debatt/cat19/subcat27/thread11637591/