- En teologisk frontkollisjon

- Islam forsøker å konstruere seg en fortid tilbake til skapelsen ved å okkupere og omskrive bibelfortellingene. Forsøket er både lite troverdig og høyst mislykket, sa professor Arne Redse i sitt foredag: Guds treenighet – i møte med islam.

Foredraget ble holdt under seminaret: ”Guds treenighet – læren som samler og splitter”, som forleden ble arrangert av For Bibel og bekjennelse (FBB) på Høgskolen i Staffeldtsgt. Oslo.

- Koranen tar klart avstand fra både læren om Kristi guddom og treenighetslæren. Fra kristent hold kan ikke Muhammed regnes som en troverdig profet, la foredragsholderen til.

Ikke samme gud

Redse, som er professor i misjonsvitenskap ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole og  professor i RLE Høgskulen i Volda, fremholdt at ettersom troen på Jesus som preeksistent guddom utgjør en nødvendig del av det kristne gudsbildet, må svaret på spørsmålet om muslimer og kristne tror på samme gud, være nei. Muslimene tror ikke på kristendommens treenige Gud. Jesus regnes som en profet, men er ikke guddommelig.

- Rett nok finner vi mange likhetstrekk i attributtene som vi kan beskrive Gud og Allah med – fellestrekk vi stort sett kan regne til den allmenne åpenbaring. Men vi finner også vesentlige forskjeller. Derfor må vi konkludere: De muslimer som tror på Allah i samsvar med det som klassisk islam lærer om ham, de tror ikke på den treenige og sanne Gud.

- Vi regner ikke Jehovas vitner som en kristen kirke – nettopp fordi de avviser treenighetslæren og troen på Guds Sønn som evig og uskapt. Det samme må vi si om islam.

Følg Paulus´ eksempel

Redse fremholdt at en annen sak er at vi av misjonsstrategiske og sjelesørgeriske grunner likevel bør snakke om Allah som om det er samme gud vi tenker på.

- Mange muslimer har liten innsikt i klassisk islamsk lære. Da er det klokt å møte dem med en forventning om at gudstroen deres først og fremst er preget av den allmenne gudsåpenbaringen, mer enn av en kvalifisert fornektelse av treenigheten. Vi kan da betrakte en slik mer allmenn gudsforestilling som en søkende tro – og et godt utgangspunkt for en videre samtale der ikke minst Jesus blir presentert som den han er. Da gjør vi som Paulus på Areopagos (Apg 17).

Utdypet innsikt

Redse tok også opp hvordan vi kan få utdypet innsikter i møte med islams gudsforståelse.

- Kristne som har vendt om fra islam forteller hva det betyr for dem at Gud kan tiltales som kjærlig Far. Og ikke minst hva det betyr for selverkjennelsen at vi er skapt i Guds bilde, med de fornufts- og kommunikasjonsevnene og det ansvaret vi dermed har fått del i.

- Fellesskapet med Gud er det sentrale aspektet ved frelsen, mens muslimene tenker mer i retning av materielle paradisgoder. Kontrastert mot islams tanke om underkastelse vil Farsmetaforen, Guds kjærlighet og gudsbildelikheten fremtre som ekstra viktig, sa foredragsholderen.

Allah kan ikke avle barn

Også i forholdet til inkarnasjonen – det at Gud kom som menneske – ser vi store forskjeller.

- Koranen forstår den kristne lære om Jesus som at han ble «avlet» av Gud i Maria. Hans guddommelighet består så i at han dermed var Guds biologiske sønn. Jesus var altså et menneske som ble guddommelig ved måten han ble avlet på. Det er dette Koranen tar avstand fra. Allah kan ikke avle barn.

- Men etter den kristne lære var ikke Jesus et menneske som ble guddommeliggjort av en eller annen grunn. Det var stikk motsatt, det var Guds som inkarnerte seg. Det dreidde seg om evangeliet om at Gud kom til oss kledd i kjøtt.

Mer enn Gabriel

Redse pekte også på forskjeller når det gjelder forståelsen av Den hellige ånd.

- I følge Bibelen er Ånden ingen engel. Han er god som en engel, men han er Gud, fra evighet av. Lar vi Ånden og englene flyte sammen – som budbringere, rådgivere og hjelpere? spurte Redse.

- Et møte med islams englelære, der dette er tilfelle, bør vekke oss til ettertanke. Ånden er Gud – nær oss i nådemidlene og i oss, slik at det kan sies at Kristus er i oss og vi er i Kristus. Ånden gir oss frelsesvisshet. Her er mer enn Gabriel, påpekte foredragsholderen.

Konklusjon

Han konkluderte med at læren om Guds treenighet – i møte med islam – teologisk dreier seg om en frontkollisjon.

- Barrierene er bastante. Misjonsstrategisk og sjelesørgerisk bør vi likevel tenke i retninga av Aeropagos – en møteplass på den allmenne åpenbarings grunn. For broene er også mange.

I tillegg til Redse sitt foredrag hadde prest/rektor Hans Johan Sagrusten temaet: ”Treenighetens mysterium”. Stipendiat i dogmatikk Gunnar Innerdal foreleste om: "Hvem sier dere at jeg er? Oldkirkens treenighetslære som refleksjon over Jesus Kristus”.

Professor Knut Alfsvåg hadde som tema: ”Døde Gud på korset? Hovedtrekk fra debatten om treenighetslæren i nyere teologi”. Siste foredrag var ved prest Dag Ø. Østereng: ”Guds treenighet - i våre prekener”. Alle foredragene ligger på FBBs nettsted: fbb.nu.