Endelig Fri

Endelig fri, om og av Asia Bibi sammen med Anne-Isabelle Tollet som har skrevet boken siden Asia er analfabet. Boken er oversatt til norsk av Egil Halmøy.

Vårt Land Forlag 2021 

207 sider

Det har aldri vært så mye forfølgelse av kristne som det er i våre dager. Ifølge den internasjonale kristne misjons- og menneskerettighetsorganisasjonen Åpne Dører var det rundt 309 millioner kristne som ble forfulgt for sin tro i fjor. Da handlet det om høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse. Åpne Dørers oppdrag er å hjelpe kristne som blir forfulgt for Jesu navns skyld. Forfølgelsen skjer mot både kvinner og menn, ja, også mot barn. Det handler mye om trakassering, men også om mishandling, utestengelse, tvangskonvertering, tvangsekteskap, bortføring, voldtekt, dårlig undervisning av kristne skolebarn, fengsling og drap. En av åtte kristne på verdensbasis lever nå under forfølgelse.

I boken om Asia Bibi får vi en unik mulighet for å lese hvordan en kristen kvinne kan bli forfulgt, bare fordi hun elsker Jesus. Vi får følge henne gjennom 10 år i fengsel.

Asia Bibi, en kvinne fra Pakistan, er en av dem som har opplevd grusom forfølgelse. Hun har vært med på å skrive en bok om det hun opplevde. Selv er hun analfabet, så hun har ikke selv skrevet den. Boken er skrevet av Anne-Isabel Tollet, som er journalist og venn av Asia.

Første gang jeg selv hørte om Asia Bibi var i 2009, da hun ble arrestert for blasfemi mot islam. Asia er fra Pakistan der de har svært strenge blasfemilover. Og da dreier det seg om blasfemi mot islam, ikke mot kristendom.

Asia har mann og to barn, de hadde dårlig råd, så Asia måtte ta seg småjobber for å hjelpe på økonomien. Familien er fattig, så de trenger det de kan få av inntekter. I juni 2009 skulle hun være med og plukke bær, noe hun skulle få betalt 250 rupier for. Det var varmt, rundt 40 varmegrader, og hun ble svært tørst og gikk til brønnen og dro opp vann som hun tømte i et bulkete drikkebeger som sto på kanten av brønnen. Da ropte de andre kvinnene haram, som betyr urent og forbudt. Asia hadde gjort både vannet og drikkebegeret urent ved å hente vann i brønnen og ved at hun drakk av begeret, som ble brukt av alle kvinnene som arbeidet med bærplukking. Siden de mente at vannet og drikkebegeret var blitt urent, så kunne ikke de muslimske kvinnene drikke vannet i brønnen. Kvinnene banket henne opp og skjelte henne ut. Fem dager senere ble hun arrestert for blasfemi.

Hun ble plassert i et skittent, mørkt fengsel. Det tok mer enn ett år før hun ble stilt for retten. Det skjedde i november 2010. Hun ble dømt til døden ved henging. Dommen ble anket.

Asia fikk støtte og hjelp til ankesaker av Salman Taseer, som var guvernør. Han ville støtte henne selv om han var muslim, og var villig til å gjøre alt for at dommen skulle bli opphevet. Blant annet forsvarte han Asia i en pressekonferanse. Og fikk dermed flere fiender fordi han forsvarte en kristen kvinne. To måneder senere ble han derfor drept av sin egen livvakt. Minoritetsminister Shahbaz Bhatti, som var katolikk, forsvarte også Asia, og han ble også drept. Paven støttet Asia, i tillegg til flere andre, både presidenter og andre i høytstående stillinger. Vestlige aviser og organisasjoner støttet henne. Anne-Isabell Tollet skrev om henne og talte også i flere vestlige fora, som for eksempel FN og Europaparlamentet. Asia Bibi ble kjent i Europa og Amerika. Vi har kunnet lese om Asia flere ganger i norske aviser som Vårt Land og Dagen. 

Dødsdommen ble ikke endret, men til slutt opphevet Høyesterett dommen i 2018. Hun kunne likevel ikke settes fri, siden det var så mange i Pakistan som ville ta livet av henne. Til slutt, våren 2019, ble hun løslatt, og kunne gjenforenes med ektemannen og de to døtrene. De måtte flykte til Canada og bor nå der på ukjent navn og adresse. De kan aldri komme tilbake til Pakistan.

Asia Bibis sak ble kjent av mange i Europa og Amerika. Man kan vel si hun var heldig som fikk så mye oppmerksomhet, selv om hun satt i fengsel i nesten 10 år. Men det er også mange andre som opplever å bli anklaget og fengslet på grunn av blasfemi. Det er sjelden vi hører om dem.

Jeg anbefaler boken på det varmeste. Den er lettlest og interessant. Jeg tror det er viktig at vi som er kristne her i Vesten er klar over hva våre medkristne opplever av forfølgelse og problemer bare fordi de er kristne. Det er så ufattelig mange kristne som lider for Jesu navns skyld.

Jeg ber for våre forfulgte søsken. Forbønn er det de trenger aller mest hvis vi vil hjelpe dem. Enkelte forfulgte kristne forteller at de kan merke at folk ber for dem. Og de ber også for oss! De vet hvor viktig bønn og forbønn er. La oss ikke glemme dem! De er våre brødre og søstre!

Aud Amalie Agøy