Er ateismen død?

Eric Metaxas

Er ateismen død?

Hermon forlag, 2022.

338 sider.

Forfatteren av denne boken vil være kjent for et amerikansk publikum som barnebokforfatter og radiovert. Han tilhører den gresk-ortodokse kirken, men opptrer både i denne boken og ellers mer som en protestantisk apologet i C.S. Lewis-tradisjonen. Han har tidligere skrevet biografier om blant annet Dietrich Bonhoeffer og Martin Luther.

Denne boken er en kritikk av moderne ateisme, som han mener har gått tom for gode argumenter. Dette viser han ved å ta for seg tre ulike problemstillinger. I del I viser han hvordan nyere naturvitenskap tydelig peker i retning av en gudstro. Big Bang viser at verden har en begynnelse, alle fysiske konstanser til finstilt med tanke på liv, og livets opphav (som vitenskapen enda ikke har forklart) er et mye mer komplekst fenomen enn tidligere antatt. Tross flere tiårs energisk leting har en enda ikke funnet bevis for liv andre steder i universet.

Del II gir glimt fra gammeltestamentlig og nytestamentlig arkeologi som etter forfatterens oppfatning bekrefter Bibelens historieframstilling. Han er her innom oppdagelsen av hettittene som et faktisk eksisterende folk, utgravingen av Sodoma, Dødehavsrullene, og oppdagelser som bekrefter trekk ved evangeliene.

Bokens tredje del har overskriften «Hva er sannhet?», og drøfter en rekke ulike temaer. Her har vi kritikk av manglende konsistens og saklighet hos «nyateister» som Hitchens og Dawkins (et takknemlig tema; her er det mye å ta av!), fortellinger om kjente ateister som gav opp ateismen og ble troende, filosofiske argumenter mot ateismen og en påvisning om at myten om motsetning mellom kristendom og vitenskap ikke holder; tvert imot er det kristendom som er opphav til moderne vitenskap.

Jeg tror forfatteren har rett i at det er lite intellektuell oppdrift i moderne ateisme; dens appell ligger helt andre steder enn i argumentenes konsistens og relevans. Jeg synes likevel denne boken kommer til kort når det gjelder å framstille et troverdig alternativ. Boken peker på en rekke fenomener som etter forfatteren bare er forenlige med eksistensen av en guddommelig Skaper. Men det er mange spørsmål boken ikke stiller. Den er ikke opptatt av hvordan de begrunnelser for gudstro forfatteren opererer med, forholder seg til hverandre (kan det tenkes at de går i veien for hverandre?) eller hvilket gudsbilde de samlet og hver for seg peker i retning av. Hva er forholdet mellom den Gud vitenskapen og arkeologien etter forfatterens oppfatning viser oss, og den Gud vi forholder oss til gjennom kirkens trosbekjennelse? Dersom dette er to ulike gudsbilder, hva er da betydningen av den apologetikk denne boken gir oss? Dette er en problemstilling denne boken ikke drøfter.

Spørsmålet om hvordan skal vi forstå forholdet mellom Gud og verden er ett av de mest grunnleggende spørsmål i den europeiske tenkningens historie, og svarene, uavhengig av om det er troende eller ateister som svarer, faller i to grupper. Enten tenker man seg en Gud som er en årsaksfaktor blant andre årsaksfaktorer, eller så tenker man seg en Gud som forutsetningen for at det fins mening og årsak. I det første tilfelle forholder man seg til Gud prinsipielt sett på samme måte som en forholder seg til alt annet, mens gudsrelasjonen etter den andre oppfatningen forstås som delaktighet i guddommelighet. Nyateismen tar utgangspunkt i den første forståelsen og avviser den, men har ingen ting å si om den andre.

Man kunne ha forventet at en bok om gudstroens betydning for virkelighetsforståelsen hadde vært seg bevisst betydningen av denne problemstillingen, men det er Metaxas ikke. Likevel tar han tydelig stilling til den, særlig i bokens to første deler, som tydelig forutsetter en forståelse av Gud som en årsak blant andre årsaker. Her overtar altså Metaxas sentrale elementer fra den virkelighetsforståelse han er ute etter å gjendrive. Del tre, som på mange måter er nokså mangfoldig, tar også med resonnementer som peker i en annen retning, særlig når det gjelder det som skrives om skjønnhetens guddommelighet. Men heller ikke her synes jeg Metaxas lykkes med å tegne et bilde av et konsistent og pålitelig alternativ til ateismen.

Metaxas peker på interessante problemstillinger. Universets finstilling med tanke på liv er tankevekkende; bibelsk arkeologi gir oss utvilsomt bedre innsikt i den bibelske historien, og Metaxas har utvilsomt rett i at forestillingen om motsetningen mellom gudstro og naturvitenskap er en moderne myte. Denne boken makter likevel ikke å sette disse observasjonene inn i en vellykket, helhetlig sammenheng. Den framstår som sammenraskede observasjoner uten et gjennomtenkt og samlende perspektiv.

Det største problemet med moderne ateisme er etter min oppfatning dens lukkede dogmatisme som iblant kan få et sekterisk preg. Å påvise dens mangler og selvmotsigelser er derfor i utgangspunktet ikke spesielt krevende. Metaxas aksepterer imidlertid dens forutsetninger i for stor grad til å gi oss et troverdig alternativ.

14.12.2022

Knut Alfsvåg