Er det noe framtid for oss i Dnk?

Er det fortsatt teologisk mangfold i Den norske kirke (Dnk)? Vil det være plass og respekt for prester med en klassisk lære om ekteskapet i framtiden?

Etter å ha fulgt Kari Veitebergs uttalelser og oppførsel i media, vokser bekymringen blant flere av oss teologistudenter på NLA Høgskolen i Bergen.

Dnk befinner seg i dag i en situasjon med økende prestemangel, og mange av dagens prester nærmer seg pensjonsalder. Som teologistudenter ved NLA med bakgrunn både innen- og utenfra Dnk, er vi potensielle fremtidige prester i kirken. Men etter å ha hørt Veitebergs uttalelser blir vi dypt usikre på om det vil være plass til oss i Dnk om Oslo- biskopens holdninger blir mer utbredt.

Den 11. oktober skrev biskopen i Oslo, Kari Veiteberg, et innlegg i Vårt Land med tittelen “Tru på kjærleikens Gud, ikkje på Bibelen". Dette kom som en respons på en ressurspakke om seksualitet og identitet utarbeidet av en rekke kristne organisasjoner. I innlegget skrev hun at det for henne ikke gir mening å si “eg trur på Bibelen”, og hun fraråder å bruke ressurspakken i undervisning i kirken.

Under en debatt på Dagsnytt 18 den 23. oktober, utfordret informasjonsleder i Misjonssambandet, Espen Ottosen, Veitebergs bibelsyn og ekteskapssyn. Redaktør i Dagen, Tarjei Gilje, beskrev i et innlegg Veitebergs argumentasjon og retorikk under debatten som “en stilstudie i hersketeknikk”. I debatten møter Oslo-biskopen Ottosen, som representerer det klassiske synet på ekteskap, med lite respekt og forståelse.

Da er det utfordrende å se for seg at hun vil møte prester med dette synet på ekteskapet annerledes i fremtiden, selv i en kirke med to likestilte syn.

I en panelsamtale under Oslo Pride uttalte hun: “Jeg tenker at jeg ikke kan ansette mennesker som ikke vil vie alle". Dette har hun senere moderert og omtalt som “høyttenkning”, men vi opplever det fortsatt meget problematisk at en biskop i Dnk tenker høyt om å ikke ansette noen som har et syn det skal være rom for i kirken hun er leder for. Særlig når hun i ettertid har kommentert til Vårt Land at “hun «tenkte høyt» om hvilken retning hun mener kirka skal bevege seg mot.” Dette gjør at vi kjenner oss igjen i mistanken til Halvor Nordhaug om at prester med et tradisjonelt ekteskapssyn kan føle seg uønsket. Blant kirkene i Norge har Dnk en særskilt stor kontaktflate med folket.

Muligheten til å formidle evangeliet til en stor bredde av det norske folk gjør Dnk til en attraktiv arbeidsplass for oss. Samtidig vekker Kari Veitebergs uttalelser under Pride og oppførsel i møte med Ottosen bekymring: Kan prester med den overbevisningen vi har, stå i prestetjenesten i Dnk framover?

Selv om bispemøtet vedtok at det skulle være to likestilte syn på ekteskapet, virker det som om rommet for uenighet i praksis blir smalere. Veitebergs uttalelser antyder at prester med et klassisk syn på ekteskapet kan stå overfor begrensninger i ansettelsesmuligheter og utfordringer i møte med deler av kirkens ledelse.

Dermed ser vi spor av det som allerede er blitt et tilfelle i Sverige, hvor “tre svenske biskoper ikke ønsker å ordinere prester med tradisjonelt ekteskapssyn.”

Hvordan kan vi som teologistudenter føle oss trygge med å velge prestetjeneste når det er usikkerhet om hvor lenge de to synene på ekteskapet vil fortsette å være likestilte? Har ikke Norge en tendens til å følge Sveriges utvikling i kirkesaker? Kirkens to syn på ekteskapet er tross alt en kompromissløsning.

På den ene siden står et teologisk synspunkt som kun har eksistert de siste tiårene, mens det på den andre siden står et synspunkt som har vært den verdensvide kirkens standpunkt i nesten to tusen år, og fortsatt er det globalt sett.

Veiteberg representerer derfor en liten minoritet av kirkens ledere, både historisk sett og i dag, når hun antyder at et klassisk ekteskapssyn ikke er å finne i Bibelen.

Som teologistudenter blir vi ofte spurt om vi skal bli prester. Dessverre er svaret for mange av oss at dette er lite fristende, blant annet på grunnlag av Veitebergs nylige uttalelser. Særlig når vi ikke ser at resten av bispekollegiet tar tydelig avstand fra disse uttalelsene. Hvordan kan vi vite at det er rom for teologer (potensielt prester) som oss i Dnk, også om 20 år? Hvordan kan vi være trygge på at våre teologiske overbevisninger vil bli møtt med aksept og respekt, når Veiteberg møter en som er uenig med henne med sterk motstand og hersketeknikk på landsdekkende TV?

Og et annet spørsmål blir: Hva skal man gjøre med prestemangelen, som er et faktum, og bare kommer til å bli større? For om det ikke lenger er rom for teologer og prester med et klassisk ekteskapssyn i Dnk, kommer bare prestemangelen til å øke ytterligere. Med et dypt engasjement for kirken og troen på dens potensial til å lede mange mennesker til Kristus, stiller vi disse spørsmålene.

Spesielt ønsker vi å adressere biskopen i Oslo, Kari Veiteberg, og vår egen biskop i Bjørgvin, Ragnhild Jepsen.

Underskrifter: Mathias Fosse, Amund Helgaas, Reidar Almedal, Ole Andreas Teistedal, Josefine Garnes Mjøs, Håkon Aleksander Solum, Bjørnar Sæle, Annlaug Risa, Christian Aronsen, Daniel Engvik, Johannes Skoge, Mathias Alexander Hunnes Vorhaug, Moses Mylvaganam, Nikolai Nilsen Bjerke, Torid Morsund Øygard, Sondre Espedal