Bergen har nylig hatt besøk av to kvinnelige biskoper, Maria Jebsen fra Hamburg, og Rosemarie Köhn fra Hamar. Begivenheten har vært behørig omtalt i pressen, ikke minst den gudstjeneste de avholdt i Mariakirken fredag kveld den 30. sept. De som har stilt kritiske spørsmål til det som har skjedd, er rituelt latterliggjort, sist av Rolf Tofte i en kronikk i BT 30. sept.
Maria Jebsen har frimodig svart på de spørsmål pressen har kommet med, og slik er vi blitt klart informert om hvor hun står i ulike spørsmål. Hun er for anerkjennelse av homofilt samliv, og av at prester med denne legning fritt skal kunne leve den ut. Hun har ingen betenkeligheter med fri abort. Hun har en korsfestet kvinne som "krusifiks" på sitt skrivebord. Og i prekenen hun holdt i Mariakirken, korrigerte hun Bibelen.
I ettertid er det grunn til å stille noen grunnleggende spørsmål:
Er det virkelig den samme Gud vi møter gjennom Maria Jebsens budskap, som den kristne kirke gjennom alle tider har trodd på og bekjent seg til? Jeg vil påstå at så ikke er tilfelle. En biskop som lar Guds Sønn gjennomgå et kjønnsskifte, tror på et annet evangelium enn den kristne kirke alltid har gjort. En biskop som ikke forkynner omvendelse fra synd, men i stedet syndenes tillatelse, har forlatt budskapet om at Bibelens Gud er en hellig Gud. Hva er det for slags "kristendom" som forlanger at Gud skal forandre seg, og ikke vi? Dette er intet mindre enn å bryte de to første bud: "Du skal ikke ha andre guder enn meg", og "Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn".
Har Maria Jebsen det samme fundament for sin tro, som den kristne kirke vitterlig har hatt gjennom alle tider, nemlig Bibelen? Når en biskop offentlig, til og med i en gudstjeneste, drister seg til å rette på Bibelens Ord, hvordan kan hun da fortsette som biskop? Saken er at Maria Jebsen bruker en bestemt ideologi, feminismen, som tolkningsnøkkel til Bibelen. Og alt som ikke måtte passe med hennes feministiske virkelighetsforståelse, setter hun freidig en tykk strek over. Hva er det for slags "kristendom" som vil forandre på Bibelen, i stedet for at Bibelen skal forandre oss? Dette er religiøst falskmyntneri.
Er det å være for kvinnelige prester nå blitt så viktig, at det er revnende likegyldig om man i Jesu navn tukler med, ja, fornekter helt grunnleggende sider ved den kristne tro? De som har kritisert at Maria Jebsen har fått holde gudstjeneste i Mariakirken, er blitt beskyldt for å ha vikarierende motiver for sin skepsis: De er jo mot kvinnelige prester! Sant nok. Men så er det grunn til å stille et motspørsmål: Er det å være for kvinnelige prester overordnet troen på Jesus Kristus som Frelser, og troen på Bibelen som Guds Ord? Hvorfor tar ikke noen av de som godtar kvinnelig prestetjeneste avstand fra denne kristendomsoppløsende "teologi" som møter oss gjennom Maria Jebsen?
Betyr den enhet i troen som ble demonstrert ved alter- og prekestolfellesskapet i Mariakirken, idet 24 lokale prester, 12 kvinner og 12 menn, deltok i prosesjon og gudstjeneste, at disse norske prester også vil ha fellesskap med den kristendomsforfalskning som her ble servert? Som kjent er det slik at "den som tier, samtykker". Dersom ingen av de som slik deltok under gudstjenesten i Mariakirken offentlig tar avstand fra den teologi som her har vært pledert, må man konkludere med at disse prestene også mener at dette er kristendom, eller i det minste gir dette kirkelig og kristelig legitimitet. I så fall gir det et tydelig signal om at man ikke ser forskjell på sannhet og løgn, på kristendom og det som bare gir seg ut for å være det.
Jan Bygstad,
formann i Foreningen for Bibel og Bekjennelse.