Forfatter: Peter Halldorf
Tittel: Fuglene synger ikke lenger: Profeten Jeremia i sin egen og vår tid
Luther forlag 2019 – 672 sider - innbundet
For bibellesere er Jeremiaboken en sammensatt opplevelse. Jeremia levde i en svært kaotisk tid i Israelsfolkets historie. Han vokste opp i en rik vekkelsestid under kong Josjia, men utførte mesteparten av tjenesten sin i de religiøse forfallstidene under Josjias sønner. Til slutt gjennomlevde Jeremia, på sine eldre dager, den store katastrofen, Judas fall, templets ødeleggelse og deportasjonen av deler av folket til Babel.
Jeremiaboken er full av selvbiografiske opplysninger om profeten, det aller meste i jeg-form. Halldorf er ikke redd for å gi dette god plass. Ved hjelp av menneskekunnskap, bruker han disse avsnittene til å gi et levende portrett av profeten.
Ett av de grepene jeg setter aller størst pris på er det arbeidet Halldorf med det historiske rammeverket. Her hentes opplysninger fra både bibelteksten og andre historiske kilder og vi får tegnet et troverdig bilde av den religiøse, kulturelle og politiske situasjonen Jeremia levde i. Halldorf er dyktig til å hente ut korte opplysninger fra teksten og bruke dem til å tegne opp allianser, politiske intriger og personlige tragedier. En vanskelighet for mange er at Jeremiaboken ikke er kronologisk organisert. Derfor er det godt å få hjelp til å plassere kapitler, profetier og begivenheter på en tidslinje. Så må det naturligvis legges til at noe av dette er tolkninger og hypoteser, men Halldorf er godt kjent med debattene om dette. Bakerst er boken utstyrt med et appendiks som viser en tidslinje over begivenheter.
Boken er ingen bibelkommentar, selv om en rekke tekster og avsnitt behandles tidvis inngående. Først og fremst er den et undringsfylt møte mellom Peter Halldorf og bibelteksten. Gjennom boken kommer historiske bemerkninger, tekstanalyse og teologiske betraktninger i skjønn harmoni. Halldorf spiller på sitt kjennskap til kirkefedrene og presenterer både enkelte av deres betraktninger over Jeremia og han bruker dem som dialogpartnere i teologiske refleksjoner over budskapet til Jeremia.
Boken er delt inn i 25 kapitler som igjen er inndelt i tolv, og innholdet i Jeremiaboken behandles omtrent i rekkefølge, men med noen tilpasninger av hensyn til at den kronologiske rekkefølgen på profetiene ikke er lik den litterære.
I arbeidet med Jeremiaboken har Halldorf lest bredt og er godt innlest i mange av de forskningsbidragene som har preget de siste tiårene. Særlig fortolkere som Terence Fretheim og Walter Brueggemann er viktige kilder. Disse er i beste fall omdiskuterte, fordi de teologisk kommer ut med et bilde av Gud som tidvis bryter med et klassisk gudsbilde. Dette skyldes dels at de trekker de poetiske framstillingene helt til ut og ender opp med et bilde av Gud som uberegnelig, sammensatt og foranderlig.
Så langt jeg klarer å fange opp, unngår Halldorf dette. Dette henger antakeligvis sammen med hans dype forankring i kirkefedrene. Kanskje kan det også henge sammen med den kritikken som av og til rettes mot Halldorf, at han har et eklektisk forhold til hvordan han benytter ulike teologiske impulser. I god postmodernistisk ånd velger han fra menyen på det teologiske smørbrødsbordet det han liker og innpasser det i sin teologi. Dette er en anklage som kan treffe flere og jeg tror ikke det nødvendigvis trenger å være så problematisk som noen av og til gjør det. I all hovedsak vil jeg si at Halldorf etterlever idealet om å prøve alt og ta vare på det gode.
Noe som bidrar til å gjøre dette til en artig og interessant bok å lese, er Halldorfs mange avstikkere. I de fleste kapitlene tar han utgangspunkt i et avsnitt og bruker god tid på bibelteksten. Men i tillegg er han også flink til å gripe fatt i relevant tematikk i teksten og ta avstikkere hvor dette utfoldes. Dette gjør at boken er full av lærerike avsnitt om templet, pakten, Jerusalem, Babel, Nebukadnesar, profetisme og så videre.
Andre steder kan han ta teologiske avstikkere og behandle teologisk tematikk, gjerne i lys av tenkning hos kirkefedrene. Det gjør at boken inneholder et stort reservoar av pekere mot ulike tema som kan utfoldes videre. Flere steder har jeg notert meg i margen ideer til både preken og undervisning. På den måten fungerer boken som en nyttig ressurs og idebank for forkynnere og bibellærere. Dette synes jeg er en av de aller største styrkene ved boken.
Flere steder merker jeg meg en viss tendens til politisk korrekthet, eventuelt samtidsbevissthet, hos Halldorf. Hva man kaller det handler kanskje mest om leserens egne meninger om tematikken som tas opp. Halldorf rygger iallfall ikke unna miljøproblematikk, sosialetiske problemstillinger, kritikk av usunn karismatikk, tendenser til kristen virkelighetsflukt osv. Flere steder retter han kritikk mot de sammenhengene han selv kommer fra, altså en lavkirkelig, karismatisk protestantisme, og hvordan mange av disse temaene får for lite oppmerksomhet i disse miljøene. Men han gjør det uten å være aggressiv. Jeg får ikke noe inntrykk av at han vil kritisere bare for å kritisere. Han vil i stedet sette ting på dagsorden.
Men så må det også legges til at kritikk av herlighetsteologi og sosial urettferdighet kommer naturlig når man jobber med Jeremia. Er det noe profeten vet å svinge pisken over, så er det nettopp maktmisbruk, hovmod, undertrykkelse av svake kombinert med troen på at man er velsignet av Gud.
Av viktige problemstillinger i vår tid vies også klimakrisen god plass. Halldorf peker på at misbruk av ressurser og utbytting av naturen også forekom på Jeremias tid. Bokens tittel spiller på måten dommen framstilles på flere steder i Jeremia, nemlig en økologisk katastrofe (se Jer 4). For bare noen uker siden kom Halldorf med en ny bok, Därför sörjer jorden, som utfolder klimatematikken ytterligere.
Jeg synes i det store og hele at han løser dette på en fin måte. Det profetiske handler om å tale Guds ord inn i samtiden. Det gjorde Jeremia og det gjør langt på vei Halldorf også flere steder i boken. Og han gjør det ved å aktualisere og vise hvordan Jeremias budskap er like sant og aktuelt i dag som for 2600 år siden.
Det er vanskelig å oppsummere denne boken. Men den var vel verdt tiden. Halldorf er en fabelaktig skribent og skriver vakker og klar prosa. Da blir 650 sider helt overkommelig, ja, faktisk spennende og engasjerende.
Dette er en bok som gir dypere innsikt både i Bibelen og i teologien. Den inspirerer og ansporer til refleksjon og den åpner opp dører til nye rom man kan utforske. Både denne boken og egentlig også det øvrige av Halldorfs forfatterskap er vel verdt å lese.
Bokanmeldelsen har tidligere stått på trykk i Fast Grunn.