Et nyttig bidrag

Together with all creatures: Caring for God’s living earth. A report of the Commission on Theology and Church Relations

The Lutheran Church–Missouri Synod, April 2010.

126 s.

Også de lutherske kirkene i USA har oppdaget miljøspørsmålenes betydning. Dette dokumentet fra 2010 er LCMS’ viktigste bidrag til diskusjonen, og så langt det eneste som går grundig inn på spørsmålet. Miljøspørsmål har stått på dagsorden siden 1960-tallet, og dokumentet konstaterer med en viss beklagelse at lutheranere har reagert sent på utfordringen, noe som forklares med at det var spørsmål knyttet til 2. og 3. trosartikkel, ikke den 1. som stod sentralt i reformasjonen.

Dokumentet har to hoveddeler. Den første stiller spørsmålet om hvor vi (det vil si menneskene) hører hjemme i skaperverket. Står vi over naturen eller er vi en del av den? Dokumentet går her historisk til verks og viser til Francis Bacon og René Descartes som viktige representanter for det syn at mennesket skal kontrollere naturen med vitenskap og teknologi. For dem har naturen ingen iboende verdi. Andre, blant annet puritanske innvandrere i Nord-Amerika, gikk enda lengre og så på naturen som villnis som skulle bekjempes. Slik ble dette en viktig del av den nordamerikanske selvforståelsen. Men dokumentet viser også til andre teologiske tradisjoner med et mindre antroposentrisk syn på naturen, først og fremst kelterne i det sjette og syvende århundre og Frans av Assisi. Fra midten av 1800-tallet får vi så en bevegelse som romantiserer naturen og ser det å leve i naturen som et ideal. Fra begynnelsen av 1900-tallet har vi forløpere for den økologiske bevegelse som vil overvinne dualismen fra Bacon og Descartes og fokuserer på harmoni og fellesskap. Ut av dette springer så dyp-økologien og den feministiske økologien fra slutten av det 20. århundre. Den feministiske økologien ser en parallell mellom patriarkalsk undertrykkelse av kvinner og ødeleggelsen av naturen.

Dette gir oss en utfordring dokumentet tar opp ved å vise til Luthers forklaring av første trosartikkel: «Gud har skapt meg sammen med alle skapninger». Mennesker er, som alt annet i verden, skapt, og vi er kalt til å ta dette fellesskapet på alvor. Guds frelsesplan omfatter hele skaperverket. Men mennesket har også en spesiell plass i skaperverket, og har dermed ansvar for å vise omsorg for jorden. Vi skal herske, men ikke utnytte. Dyrene er våre medskapninger, og ser vi ikke det, vil resultatet bli tyranni. Vårt herredømme skal være preget av omsorg.

Del to stiller spørsmålet: Hvordan skal vi leve innen skaperverket? Her har dokumentet to overordnede nøkkelord: Glede («delighting in») og omsorg («caring for»). Vi er kroppslige skapninger som kalt til å glede oss over Guds fysiske skaperverk. Samtidig er vi drevet ut av hagen og møter derfor også naturen som noe som skaper vanskeligheter for oss. I vår omsorg for skaperverket er vi nå kalt til å utfolde vårt herredømme, ikke over naturen, men over oss selv, slik at vi ikke misbruker naturen. At vi kan gjøre noe, betyr ikke at vi bør gjøre det. Teknologi er et tveegget sverd; det gir muligheter, men gir oss også et oppblåst selvbilde med overdrevet tro på egne muligheter. Det er også viktig å vise selvbeherskelse i våre forbruksvaner. Vi kan ikke forholde oss til skaperverket med en bruk og kast-mentalitet. I denne sammenheng er også dyrevelferd en viktig problemstilling. Verden er Guds skaperverk, og ved å forholde oss til det med respekt, ærer vi Skaperen.

Styrken ved dette dokumentet er at det både gir en kort, men velskrevet idehistorisk bakgrunn for dagens miljø- og økologiproblematikk, og at det gir velbegrunnede bibelske og teologiske perspektiver på hvordan vi kan forholde oss til disse. Predikanter vil finne mye verdifullt materiale som kan gi hjelp til prekener og bibeltimer som både er aktuelle og bibelsk forankrede, og det er jo gjerne det prekener skal være. Dokumentet er litt forsiktig når det gjelder å gå svært langt inn i det dagsaktuelle. Gevinsten med det er at det ikke oppleves utdatert selv om det nå er nesten femten år gammelt.

Dokumentet er forankret i skapelsesteologien med en tydelighet som grenser til ensidighet. Man gjør ikke noe forsøk på å bygge bro til mennesker med andre livssyn ved å gi en mer allmennfilosofisk begrunnelse. På den annen side tar man heller ikke bruk sakramentteologi for å begrunne omsorgen for skaperverket, og en er også svært tilbakeholden når det gjelder å vise til inkarnasjonen. Her uttrykker pave Frans seg med noe større dristighet i Laudato Si fra 2015, et dokument som Together with all creatures ellers har mange likhetstrekk med. Begge er kritiske til teknologiens tendens til å prioritere det som kan gjøres uten å stille spørsmålet om det bør gjøres, og hvordan det i så fall kan og bør begrunnes. Her kunne man ønske at Together with all creatures hadde stilt enda mer kritiske spørsmål enn det gjør.

Den innledende beklagelse over at lutheranere kom sent til saken når det gjelder miljøspørsmål, har utvilsomt sin berettigelse, og unnskyldningen med å vise til hva som var sentralt på reformasjonen, er tynn. Som den historiske oversikt viser, har virkelighetsforståelse og skapelsesteologi vært helt sentrale problemstillinger når det gjelder å vurdere den teknologiske og vitenskapelige utvikling i hvert fall siden 1600-tallet. Men vi har lite å vinne ved å gråte over det som ikke ble gjort av for flere generasjoner siden. Nå er ansvaret vårt, og dette dokumentet er et nyttig bidrag.

3. juli 2024

Knut Alfsvåg