Kjønnsutvikling er en komplisert biologisk prosess som av og til gir et uavklart resultat. Men også om kjønn er biologisk entydig, kan noen streve med manglende samsvar mellom opplevd og biologisk kjønn, altså det som kalles kjønnsdysfori eller kjønnsinkongruens. Fordi kjønn er så nært knyttet til identitet, kan dette kjennes vanskelig uavhengig av om en synes en får adekvat medisinsk hjelp eller ikke. Det er heller ikke alltid klart hva som er adekvat medisinsk hjelp i slike situasjoner.
I Norge har det siden 2016 vært anledning til å endre den juridiske kjønnsregistreringen. I denne sammenhengen stilles ingen krav utover det at en selv ønsker å endre kjønn. Flere har pekt på uheldige konsekvenser, bl.a. for arbeidet for å motvirke seksuell trakassering, av at en lar personer registreres med det kjønn de selv ønsker å registreres med. Det er imidlertid så langt forholdsvis få som har benyttet seg av anledningen til å endre juridisk kjønn.
Nå har regjeringen foreslått å utrede muligheten for å operere med et tredje kjønn. Dette er en problemstilling med en lang historie. Mange kulturer har en forestilling om en kjønnsbestemmelse på tvers av de vanlige to med større eller mindre grad av sosial og religiøs aksept. Det gamle testamente var her svært avvisende. Ifølge 5 Mosebok 23,1 hadde kastrerte ikke adgang til Guds hus. Dette forbudet oppheves i og med dåpen av den etiopiske eunukken i Apostelgjerningene 8. Manglende evne til å gjennomføre ekteskapelig samliv utelukker altså ikke mennesker fra Guds rike (jf. Matt 19,12).
Personer med en alternativ kjønnsidentitet har ikke alltid blitt møtt med forståelse og respekt. Her er det et åpenbart forbedringspotensial. Det er likevel usikkert i hvor stor grad det problemet lar seg løse ved å endre juridiske definisjoner. Mann/kvinne-identiteten har det særtrekk at det er den vi alle er blitt til ved. Dersom virkeligheten har en iboende struktur slik at ikke alle perspektiver er tilfeldige, er det naturlig å tenke at denne strukturen har noe med vår identitet som mann eller kvinne å gjøre. Spørsmålet etter et tredje kjønn plasserer oss altså midt i kjernen av de siste årtuseners filosofiske og teologiske debatter.
Jeg tror ikke det er noen god ide å invitere Stortinget til å avgjøre slike debatter med flertallsvedtak. Politikere har sikkert greie på mange ting, men ufeilbarlige filosofiske autoriteter er de ikke.
Knut Alfsvåg
(Tidligere publisert i Dagen)