Etter 22. juli

Terrorisme kan defineres som bruk av vold for å uttrykke politiske eller religiøse standpunkt. Et av de verste eksemplene i nyere europeisk historie er det som skjedde i Norge 22. juli for ti år siden, da Arbeiderpartiet ble rammet av et målrettet terrorangrep. Mange håpet at dette ville virke avskrekkende, slik at holdninger beslektet med dem som da kom til uttrykk, ville bli borte, men det har ikke skjedd.

Alle former for ideologisk eller religiøs overbevisning kan utarte til terrorisme. Botemiddelet er derfor ikke å bekjempe overbevisningene. I stedet må vi ta på alvor at alle slike standpunkt innebærer en fristelse for å lage et skille mellom dem som er som oss og alle de andre. Når dette utarter til skepsis til de andres menneskeverd, har vi allerede tatt de første skrittene på veien mot terrorisme og hellig krig. Dette kan ramme alle.

Kristen tro avviser alle former for gradering av menneskers verdi. Overfor Gud er vi alle like, og Jesus avviste da også selve ideen om et skille mellom oss og de andre. Også fiendene skal omsluttes av den kjærligheten som tror alt, håper alt og tåler alt, og som er villig til å gå en ekstra mil for å prøve å forstå.

Idealet om absolutt likhet mellom alle mennesker vil aldri bli fullt ut realisert på denne siden av Jesu gjenkomst. Den som prøver på det, vil måtte få alle til å danse etter sin melodi på en måte som ikke kan annet enn ende i terror og diktatur. Samtidig må idealet opprettholdes som en målestokk for alle former for politisk og religiøs virksomhet. Dersom ikke prinsippet om alles likeverd holdes fram som et avgjørende styringsprinsipp, har vi allerede gitt oss inn på veien mot diskriminering og undertrykkelse. Det er et kriterium vi også kan ha med oss inn i vurderingen av en norsk valgkamp.

Søren Kierkegaard oppfattes normalt som en tenker som var først og fremst var opptatt med den enkeltes liv og gudsforhold. Han har imidlertid også skrevet innsiktsfullt om sammenhengen mellom nestekjærlighetsbudet og politisk ansvar, og viser hvordan kristen gudstro åpner for et politisk engasjement uten spor av forskjellsbehandling og diskriminering. Jeg har nettopp publisert en artikkel om dette («Kierkegaard on Indiscriminate Love») i tidsskriftet Studia Theologica, og den er åpent tilgjengelig på nettet. Jeg tror artikkelen er verdt et studium for den som ønsker å gå i dybden både når det gjelder terrorbekjempelse og kristent politisk ansvar.

Knut Alfsvåg

(Tidligere publisert i Dagen)