Etter bispemøtet våren 95

Kan vi fortsatt bygge etikken på de 10 Bud?

I den stadig pågående debatten om homofilisaken har det falt mange ytringer som avslører hvor lite de 10 bud synes å telle mot den menneskelige "kjærligheten" (eros) og dens selvlagde normer: Alle har krav på seksuell tilfredsstillelse, uansett legning, sier velmenende mennesker for å bli ferdig med diskusjonen og konfliktene. Bare homoseksuelle partnere er registrert, kan de komme til nattverd uten oppgjør og bot, sier det siste Bispemøtet unisont. Men det samme bispekollegium har denne sommeren (06.06.97) fått en ny tjenesteordning som begynner med oppdraget å "ta vare på den apostoliske lære".

Stikk i mot entydige apostoliske advarsler

Men biskopenes tilråding går stikk i mot entydige apostoliske advarsler om åpenbare synderes deltagelse ved nattverdbordet. Vi kan forstå motivet for uttalelsen, å holde fred og ro. Men blir ikke fredens pris alt for høy når en kommer på kollisjonskurs med selve grunnlaget for vår tro, Jesu og apostlenes lære? Situasjonen er kritisk når vi ser at flertallet av det delte bispemøtet våren 95 denne gangen har stilt seg sammen med det vranglærende mindretallet. Om bare noen få biskoper hadde våget å trosse denne overflatiske ensstemmigheten, ville bekjennelsestro kirkegjengere og prester stått tilbake med større tillit til kirkens lederskap. Uttalelsen fra FBBs generalforsamling med formaningen om å tilbakekalle bispeuttalelsen, er en høyst nødvendig utfordring til biskopene.

TF: Budene er"råd" og "viktig og nødvendig veiledning"

Den tankemodellen som best kan forklare biskopenes feilskjær, er Teologisk Fakultets(TF) antinomistiske opplegg i høringsrunden i sommer. Her blir de 10 Buds gyldighet nedskrevet fra å være absolutter til å bli "råd" og "viktig og nødvendig veiledning" som må brukes med den enkeltes fornuft og skjønn og med nestekjærlighetens kompass. Nestekjærligheten er en overordnet norm som relativerer budene. Det vil derfor være normalt med "kompromisser" i forhold til de enkelte bud. Sabbatsbudet er beviset på tankemodellen. Det er opphevet av evangeliet.

Noe alternativt samliv utenom ekteskapet lanserte Han ikke

I Det Gamle Testamente har de 10 Bud en særstilling. De stilles i Mosebøkene foran alt annet lovstoff som den grunnleggende innledning til loven (2 Mos 20, 5 Mos 5). Profetene henviser særlig til disse grunnbudene som "sannhet, kjærlighet og gudskunnskap" (Hos 4,1-2) og skriftespeil til omvendelse (Jer 7,9).

Jesus avskaffet ikke dekalogen, heller ikke sabbatsbudet, men har radikalisert tolkningen av budet. Han kom ikke for å oppheve, men for å oppfylle loven og gi oss en rett forståelse av den (Matt 5,17; 22,40). Han ba den rike unge mannen uttrykkelig om å holde budene, selvom det ikke i seg selv kunne føre til frelse (Matt 19,17ff). Jesus tolket det 6.bud slik at ekteskapet er rammen om seksualliv og familie. Noe alternativt samliv utenom ekteskapet lanserte Han ikke, derimot en høy vurdering av den enslige stand som han selv tilhørte (Matt 19). Menneskelig kjærlighet i sin alminnelighet kan ikke levere forbildet for den rette kjærlighet. Kristi kjærlighet må være målestokk for den kristne forståelsen av kjærligheten.

Når vi ser de tre første budene som forenet i kravet om rett gudsdyrkelse, blir det ikke behov for å oppheve dem, men tolke dem i lys av Jesu ord. Sabbatsbudet og billedforbudet, som forbyr avgudsbilder (ikke bilder allment), henger sammen med Guds krav på udelt tilbedelse i det første: Du skal ikke ha andre guder enn meg! Luthers forklaring av sabbatsbudet er da også kongenial med NT. Det dreier seg i lovens første tavle om hengivelse av hjertet, tiden og oppmerksomheten til den ene Herre.

I bekjennelsesskriftene våre mangler det da heller ikke på uttalelser som bekrefter gyldigheten av Guds Bud i Den Hellige Skrift: Gud har satt budene mellom det gode og det onde. De er et gjerde om min neste. De er Guds bud som påbyr den gode gjerning. De er nødvendige, men ingen frelsesvei for oss osv. (se stikkordet "Gebot" i Bekenntnisschriften). Så lenge synden har makt i verden, må budene bli stående som vern om skaperordningene og tuktemiddel til omvendelse.

Vi ber i Jesu Navn for biskopene

Om en tolker uttalelsene fra BM 97 som læreuttalelser, kan de ikke være annet enn vranglære. Om de er noe annet enn læreuttalelser, står de likevel i grell motsetning til Skrift og bekjennelse. De kan ikke tjene som veiledning i den aktuelle situasjon menigheter og prester befinner seg i. Våre oppnevnte veiledere trenger nå selv veiledning. Vi ber i Jesu Navn for biskopene at de nå må la seg advare mot kompromissingen med Guds bud.