Etter bispeutnevnelsen av R. Køhn

11.04.2005
Harald Kaasa Hammer
(Ressurser)

FBB-nytt: LEDER

Nr. 2, Juni 1993, 30. årgang


Harald Kaasa Hammer:

Etter bispeutnevnelsen.


Da Sovjet gikk inn i Tsjekkoslovakia, diskuterte tsjekkerne om de skulle kalle russerne venner eller brødre. "Vi får kalle dem brødre, for venner velger man seg jo!"

Hvis kirken bare hadde vært et vennesamfunn, var det vel mange som hadde valgt seg en ny sammenheng. Det hadde vært så greit både for oss brysomme og for de som synes vi er det. Men kirketilhørighet bar med familieliv og brorskap å gjøre. Og da er toleransegrensen en helt annen.

Vi blir

I god tid før nominasjon, valgprosess og utnevnelse var FBB med på en uttalelse om kvinnelig biskop. Hovedanliggendet var følgende: Hvis en kvinne utnevnes til biskop, blir kirkesplittelsen synlig helt "til topps". En kvinnelig biskop vil ikke kunne utøve tilsyn i alle sine menigheter. Hun vil ikke kunne delta i gudstjeneste sammen med enkelte av de prester hun skulle være biskop for og vice versa. I realiteten betyr dette at hun ikke anerkjennes som rett biskop i kirken. Det betyr at vi vil få to kirker innenfor den samme organisatoriske ramme.

I denne situasjon blir det et brennende spørsmål hvordan vi skal se på deres embetsstatus som er ordinert av en kvinnelig biskop. De som allerede er ordinert, vil fortsatt ha ordinasjon og kollas "med Gud og rette", uansett hvem som bekler bispeembetet. Uttalelsen sier også at både prester og legfolk vil forbli i sine menigheter.

Når nå en kvinne er utnevnt, begynner vi å se konturene av hva som kommer.

Kjøreregler eller jus

Presteforeningen har nedsatt en gruppe for å forberede forslag til utvidelse av kjørereglene. Dette tiltaket skjer ikke på oppdrag av Bispemøtet, selv om "Bispemøtet forutsetter at Presteforeningen tar ansvar med å avklare tjenestelige regler som kan samle bredest mulig oppslutning i kirken" (Sak 2/93).

Det er viktig for alle parter å betone slike reglers begrensninger.

A. Kjørereglene er først og fremst en fagforenings anbefalte regler for kontakten mellom fagforeningsmedlemmer som er kolleger. En annen ting er at Bispemøtet og Departementet åpenbart har akseptert reglene.

B. Kjørereglene angir hva vi kan få støtte for fra vår fagforening, hvis vi kommer i en rettssak.

C. Kjørereglene er et bidrag til å holde kirken sammen.

 

Den splittelse som er utvidet og synliggjort ved utnevnelsen av en kvinnelig biskop, kan ikke nøytraliseres ved kjøreregler. Et tillegg til kjørereglene med henblikk på kvinnelig biskop, kommer i en annen kategori enn kollegakjørereglene, fordi det ikke bare dreier seg om likeverdig kollegakontakt, men om arbeidstageres forhold til sine overordnede og arbeidsgiver-representanter.

Kjørereglene på kollegaplan er altså en intern Presteforeningssak. Tillegget angående kvinnelige proster står i en mellomstilling, siden det omfatter et tilsyn som er avledet av biskopens tilsynsansvar.

Underveis i arbeidet med utvidelse av kjørereglene må derfor alle parter notere hvilke områder de støter på hvor det er mer relevant med kirkelover og forskrifter enn med kjøreregler.

Vi har tillit til at Presteforeningen vil ivareta medlemmenes behov i denne saken. FBB har møtt kjøreregelgruppen, og lagt på bordet et spekter av problemstillinger som fagforeningen må ta hensyn til. Vi har tre hundre medlemmer som er teologer i aktiv tjeneste i menigheter og organisasjoner. Disse berøres direkte av kjørereglene. Resten av våre fem hundre medlemmer er pensjonerte teologer, studenter og legfolk.