Etter en terrorhandling

Når ideologi får voldelige uttrykk, kaller vi det terror. Vi kan være uenige i andres etiske og politiske standpunkt, men det er uakseptabelt å la det komme til uttrykk gjennom vold og drap.

Å ta avstand fra bruk av vold som politisk og etisk meningsytring innebærer imidlertid ikke at de som er skyteskive for volden, dermed er hevet over kritikk. Det er umulig å forsvare at den såkalte pro life-bevegelsen utfører terrorhandlinger overfor abortklinikker, men enighet om det besvarer ikke spørsmålet om hvordan vi skal løse abortproblemet som en etisk og politisk utfordring.

Etter terrorhandlingen i Oslo 25. juni er det lett å føle sympati med Pride-bevegelsen. Her virker det som det ble aksjonert mot fredelige mennesker på en måte de skal være forskånet for. Mange har derfor etter skytingen gitt uttrykk for skyldfølelse overfor sine tidligere lunkne eller kritiske holdninger til den homofile frigjøringsbevegelsen.

Fra én side sett er det forbilledlig. Det er en tid for alt, og tiden etter en slik terrorhandling er tiden for å uttrykke sympati med og støtte til dem som er rammet.

Det ville imidlertid være uholdbart om dette skulle sette en stopper for diskusjonen om Pride-bevegelsens ideologi. Vi kan ikke la islamisters valg av terrormål få styre samfunnsdebatten.

Pride-bevegelsen har en grunnleggende tvetydighet ved seg. Den ønsker å fremme mangfold og toleranse, og det er det lett å slutte seg til. Samtidig representerer den et radikalt krav om likeverd for alle ulike seksuelle ytringsformer også der disse bryter med kulturelt og religiøst etablerte normer for å ivareta familiens og barnets rettigheter. Seksuell praksis er etter sin natur fellesskapsstiftende. Det er derfor ikke uproblematisk å hevde at den eneste verdi som her skal prioriteres, er individets rett til å utfolde seg i samsvar med egne behov og preferanser. Mangfold er viktig, men det har sine omkostninger, og vil aldri kunne utfoldes grenseløst.

Pride-bevegelsen inviterer på denne måten til en viktig og nødvendig debatt. Derfor er det viktig å unngå at vi, i den solidaritet med voldens ofre vi nå føler, ikke lar islamisters og andre ekstremisters voldsutøvelse også skyte ned den debatten. Om det skjer, er det de totalitære ideologiene som har seiret.

Knut Alfsvåg

Tidligere publisert i Dagen