Facebooks sensurpolitikk

Jeg vil gjerne vite hvordan FB opererer. Men det får vi neppe informasjon om. Hvor mange som er utestengt til enhver tid er også et viktig spørsmål, men som tilfelle er med hemmelige politisystemer er det ingen som kan få vite det heller. Et kommunikasjonssystem som bruker Stasi metoder er altså det viktigste av de sosiale medier.

Innlegget som ble sensurert denne gangen var en kortere versjon av kronikken i TA, 29.08.2018, Homosentimentalitet. Lett forandret i innledningen lå kronikken med samme tittel på Resett fra 30.09. For mitt vedkommende er det nok en eller flere homonormativ aktivist som følger meg og ønsker mine innlegg på FB stoppet, sikkert for godt. Men det vet jeg altså ikke, og vil aldri få vite. Angiverne blir beskyttet, men ikke brukerne. Da jeg fikk Fritt Ords Pris i 2009, var det en sterk mobilisering av homoaktivister. Deres hatefulle tone var grunnen til at jeg fikk sikkerhetsvakt i Operaen.

Slik jeg forstår det starter utestengninger med en angiver som bruker FB.  Vedkommendes motiv for å være på FB er ikke kjent, men han eller hun kan tenkes å delta i en større aksjonsgruppe. Men vedkommende behøver ikke å stå frem og anklage åpent den som skal utestenges, eller begrunne noe. Den utestengte får så en melding fra FB om at det foreligger et innlegg som ikke følger FBs retningslinjer. Den utestengte kan ikke skrive noe til angiveren, som er fullstendig beskyttet. Hvem som burde utestenges er et ikke – tema.

Den angitte kan heller ikke skrive på egen side, eller svare på messenger. Men alle som ellers vil, kan både skrive på den utestengtes side og sende meldinger, i mitt tilfelle en hel måned. Jeg har nesten 5000 «venner» på FB, og det er selvsagt uoverkommelig for meg å endre denne utestengningen. Ingen andre kan gjøre det heller. Bare de som følger spesielt godt med og som kjenner til hvor ofte den utestengte pleier å skrive vil forstå at noe er galt.  Antagelig er det bare slike som selv er blitt utestengte som vil ane noe.

FB opererer altså med et system der utestengte debattanter virker akseptert og deltagende i debatten som alle andre. Også avdøde debattanter blir forøvrig liggende på FB og kan virke levende på de som ikke vet at de er døde. FB kan synes rause og akseptere alle, og virke som om de har langt mer makt og betydning enn de virkelig har. Fordi FB har en fasade av vennskap, kos, omsorg og lykke, på grunn av alle de som legger ut bilder fra hyggelige stunder i eget liv, tiltrekker de mange. Massene brukes i markedsføring av mangt og mye. Det er vel hele hensikten med FB, tjene store penger og skape avhengighet hos de mange enkeltindivider som godtroende aksepterer systemet.