"Farlig" undervisning om dåpen.

FBB-nytt:

Nr. 2, Jun. 1999, 36. årgang

Boe J. Hermansen (red.):

"Farlig" undervisning om dåpen.

Med sin bok "Om mysteriene. En dåpskatekese av Ambosius, biskop av Milano" gir Asle Dingstad oss en nyttig - og ikke minst viktig - innføring i dåp og undervisning i oldkirken,

Boken, som er kommet ut i serien "Kristne klassikere", gir oss en betydelig historisk innsikt og et vel av opplysninger om - jeg tror for mange av oss - et glemt kapittel i kirkens historie. Ikke minst gir den oss innblikk i livet og forfatterskapet til en av kirkehistoriens mest kjente biskoper, Ambrosius (biskop i Milano 373-397). Enda viktigere gir boken oss hjelp til å forstå den bibelske spiritualitet hvor den nydøpte føres dypere inn i det organiske forholdet til Jesus, som nettopp dåpen har gitt del i.

Undervisningen som Ambrosius gav katekumenene i fastetiden, og som han forklarer nærmere i tiden etter påske, er en veiledning inn i troens og nådens verden. Her er mye å hente til vår egen forståelse og oppbyggelse, så vel som for dåpsundervisningen. Vi får se og lære hvordan Ambrosius underviser i det liturgiske drama og hvordan enkeltelementer i den rike liturgien henspiller på kristenlivet. Et eksempel er dåpsklærne som sees under fire aspekter (s 60f). Eller nattverden som en himmelsk festbankett (s 62).

Enda en viktig side: Når Ambrosius er opptatt av kristen tenkning, er det fordi han er klar over at rett tenkning er en avgjørende forutsetning for rett liv. Å lære rett om Gud er viktig for å kunne utvikle et sant og sunt kristenliv, skriver Dingstad om Ambrosius.

For Ambrosius er ikke teologien mennesketanker, ikke filosofiske spekulasjoner om Gud, men snarere et svar på Guds selvåpenbaring. Og denne åpenbaring har et praktisk sikte, nemlig å gi mennesker visdom til salighet og gi hjelp til lovprisning og tilbedelse. I sine bekjennelser gir Augustin et vakkert bilde av biskopen som kunne sitte timevis i stillhet over Den hellige skrift og annen teologisk litteratur for å lytte og lære å trenge dypere inn i troens mysterium. (s.12).

Til sist: Lesefruktene blir at vi får se at vår egen dåpspraksis i folkekirken står i disharmoni med kirkens tidligere praksis. Hva gjør vi med dette? Følgene av å lese boken kan altså være "farlig". Men kanskje desto mer nødvendig!