FBB - betydning og utfordringer

FBB-nytt:

Nr. 3, Okt. 1999, 36. årgang

FBBs sekretær, Boe Johannes Hermansen:

FBB- betydning og utfordringer.

FBB-nytt har stilt følgende to spørsmål til tidligere formenn i FBB samt noen andre sentrale kirkelige personer:

1. Hvilken betydning har FBB hatt gjennom 80 år?
2. Hvilke utfordringer står FBB overfor i dag?

Erling Utnem (formann 1966-70):

1. FBB har særlig i tiden før krigen hatt en sterk innflytelse i store deler av presteskapet. Vår motstand mot kvinnelige prester har svekket vår innflytelse, ikke minst det at MF delte seg i synet på dette spørsmålet. - En noe høykirkelig trend i FBBs ledelse har også i de senere år svekket en del presters forhold til foreningen. Men også i de siste decennier er mye godt arbeid gjort for å hevde Guds ords autoritet i vår kirke.

2. Klargjøre vår kirkes vesen som de helliges samfunn. Avdekke statskirkeordningens ubibelske ordning og at kirken bare etter sin intensjon kan være folkekirke, men ikke etter sitt vesen. - Gjenreise det bibelske fremtidshåp. - Kjempe for å gjenskape ekteskapets hellighet og det syn at bekjennelsestro prester ikke kan vie fraskilte.

Håkon Haus (formann 1970-73):

1. FBB har stadig vært et levende engasjement for kirkens tro, og jeg ser med beundring og takknemlighet tilbake på alle dem som har stått vakt om SKRIFT OG BEKJENNELSE i vår kirke. Og ved de mange læremessige og teologiske brytninger i vår kirke gjennom disse årene har FBB gjennom sine uttalelser vært med på å skape klarhet i den kirkelige situasjon. Tiden som har gått har vist oss hvor nødvendig det er å kjempe for troens sannhet og klarhet i kirken.

2. Kirken er inne i en dyp og alvorlig teologisk og åndelig krise. I stedet for å lytte til den guddommelige åpenbaring i Den hellige Skrift, gjør man seg til herre over Skriften og tolker den utfra sitt eget hode. Den store utfordringen er en fornyelse av skriftforståelsen og skrifttolkingen idet man lytter til den guddommelige åpenbaring i Den gamle og Det nye testamentes vidunderlige enhet og sammenheng slik at Skriften igjen får være kilde og norm for hele kirkens liv. "Hos deg er livets kilde, og i ditt lys ser vi lys."

Einar Solli (formann 1973-76):

1. Foreningen for Bibel og "bekjempelse". Denne fiffige og velkjente forvanskningen av FBBs navn rommer to viktige poeng. Det ene er iøynefallende: Mange har fått inntrykk av at dette er en forening med det negative hovedformål å bekjempe. Det andre blir ofte oversett: Å kjempe for det rette har nøye sammenheng med å kjempe mot det falske. FBB har tatt belastningen ved å markere konkrete fronter. Samtidig har konsentrasjonen om de umistelige verdier vært hovedsaken. Fra starten av het foreningen "broderkrets". Mange av oss kan bevitne at slik har den fungert. FBB har stadig vært et tankens og troens fellesskap om Bibelen og bekjennelsen.

2. I vår kirkelige og teologiske situasjon er det mer enn noen gang tidligere behov for et slikt levende fellesskap! Når det gjelder saker som bør prioriteres, er blankpussingen av vårt reformatoriske arvegods en stor utfordring. Jeg nevner to ting. Et vidt utbredt "dogme" heter "Bibelen er uklar". I mye av den teologiske debatt ligger dette som et unevnt premiss. Her er det påtrengende behov for en klargjøring av sammenhengen mellom reformasjonens "Skriftens klarhet" og "Skriften alene". Er Skriften uklar, kan den naturligvis ikke være autoritet, slett ikke alene. Det andre gjelder læren om helliggjørelsen. Luthers tolkning av Rom 7 er forlatt av de fleste toneangivende lutherske teologer. Her er mye å vinne tilbake, både for forkynnelsen og sjelesorgen!

Arne Paulsen (formann 1981-83):

1. FBB har vært et samlingssted for prester med konservative teologiske holdninger. Da jeg var ung teolog var det nærmest selvfølgelig at lærerkrefter på MF og studentene i hovedsak delte de teologiske synspunkter FBB sto for. Da var ikke jeg medlem. Siden skiftet vinden og konservativ teologi var ikke så konservativ lenger. Da meldte jeg meg inn. Etter som den teologiske vinden snudde, fikk FBB sin store betydning for konservative teologer og mennesker med konservative teologiske holdninger.

2. Utfordringene er å fortsette konservativt teologisk arbeid. Dårlig teologi kan bare overvinnes ved en bedre teologi. Dessuten venter etter min mening en ny stor utfordring: Å ta tilbake gudstjenesten (søndag klokken 11) som nå er stjålet fra oss med Bibel- og Kristusfornektende teologi - alene eller sammen med andre.

   Vår kirke lekker teologisk konservative mennesker i alle retninger. Skal man samle konservative kristne må man gjøre det nå, alene eller sammen med andre.

Kaare Fuglestrand (formann 1983-85):

1. Vi hadde sikkert hatt mange bekjennelsestro prester og lekfolk i vår kirke også om FBB ikke hadde vært til. Gud er mektig til å ta vare på sine tjenere. Men jeg tror at foreningen i sitt arbeid har hjulpet mange til å markere i ord og handling hva troen ikke tror og i Jesu navn avvise vranglæren, slik kirken allerede fra aposteltiden måtte gjøre. Lærespørsmål har til sist med frelse og salighet å gjøre.

2. Den største utfordringen er simpelthen å bidra til å gjenreise tilliten til Bibelen som Guds ord. Lykkes ikke det, er det av mindre betydning om vi beholder folkekirken eller danner frikirker. Det andre må være fortsatt å bidra til en frigjørende forståelse av Guds ord som lov og evangelium. Aller mest brennbart og utfordrende står spørsmål omkring menneskesyn og samlivsetikk. Her kreves stor visdom og en del tålmodighet om det skal lykkes å mobilisere den bekjennelsestro fløy i kirken, ser det ut til.

Asle Dingstad (formann 1985-92):

1. Det er liten tvil om at FBB har spilt en avgjørende rolle for å fastholde en bibelsk fundert teologi og forkynnelse i Den norske kirke. Slik MF fikk sin profil mot den liberale universitetsteologien, slik ble FBB MF-prestenes forening, til hjelp for fortsatt teologisk samtale og som identitetsskaper i den praktiske prestetjenesten. Så lenge FBB var flertallets forening, preget den hele kirkebildet. Når nå både MF og flertallet av prestene av ulike grunner ikke ønsker å bli forbundet med FBBs klassiske standpunkter i kontroversspørsmål, er betydningen av FBB sterkt redusert. Foreningen får fortsatt mange godord for å opprettholde den teologiske bevissthet i presteskapet, men i praksis er den uten særlig innflytelse. Den er et samlingssted der konservative prester kan finne støtte og hjelp til å overleve i folkekirken.

2. Jeg tror ikke FBB skal ha overdrevne tanker om å kunne gjenerobre DNK som bekjennelseskirke. Folkekirkeideologien har satt sitt uutslettelige preg på den. Derimot kan FBB skjerpe sin profil på alternativ teologi og praksis. Foreningen må forberede medlemmene på motstandens vei. Dens ytringer må få mindre karakter av protester og en sterkere bibelsk forankring i vitnesbyrdet (martyria). Teologien må bli "handlings-teologi" og "bønne-teologi" og mindre "tenke-teologi" og "debatt-teologi". De fleste utfordringer er knyttet til ekklesiologien, som nå må ut av adiaforon-skuffen! Og for øvrig er det min mening at lekfolket og de kristne organisasjonene må utfordres…

Harald Kaasa Hammer (formann 1992-93):

1. Det viktigste har vært forankringen i Bibel og bekjennelse og vitnesbyrdet om at bekjennelsen løfter opp Bibelen som Hellig skrift. Gjennom de ulike stormer som har rugget kirkeskuta, har i det minste navnet vårt og medlemstallet ligget som ballast. Foreningen har også vært en støtte i ryggen for enkeltprester og legfolk som har kjent seg alene med sin bibeltro. Vi må også håpe at uttalelser og innlegg i debattene har hatt virkning til å bevare gudsfrykten i folket. Men her er det andre som bør vurdere, enn vi som har sittet i ledelsen.

2. FBB har en konstant utfordring til å leve opp til navnet. Pietismens nødvendige understrekning av den personlige hengivelse er på mange måter pervertert til en isolert en-manns-tro, hvor hver får tro som best han kan, bare han ikke dytter troen over på andre. Vi trenger en fornyelse av trosfellesskapet og av misjonen som vår oppgave. Kanskje vil vi i vår generasjon oppleve at evangeliet er blitt forkynt til vitnesbyrd for alle folkeslag.

   FBB har også en indre utfordring. Vi må profilere oss på ny, etter en tid hvor vi har stått så nær Kirkelig Fornyelse og Samråd på Kirkens Grunn at vi like godt kunne slått oss sammen. Det har nok vært nødvendig for en tid. Men nå må vi finne en plattform som virker samlende også for bibeltro kristne som ikke finner seg til rette i våre to søsterbevegelser.

Jan Bygstad (formann 1993-1997)

1. FBBs rolle har vært å være kirkens samvittighet: å holde Guds ord og bekjennelsen oppe for en kirke som stadig har stått og står i fare for å forlate dette grunnlag.

2. Samvittigheten må ikke sovne, men holdes levende. Det henger sammen med at kirken bare er en sann kirke hvis den holder fast på det som den er overgitt i Den hellige skrift. FBB sin eksistensberettigelse ligger i evnen til stadig å aktualisere arven inn i en ny tid.

Odd Bondevik (biskop og preses i Bispemøtet):

1. FBB har betydd mye for å bevisstgjøre prester og lekfolk i teologiske spørsmål. Foreningen har uten tvil gitt frimodighet til å ta vare på vår bibelske, oldkirkelige og reformatoriske arv i vår kirke.

2. Først og fremst å føre linjen videre i kritisk og konstruktiv solidaritet med vår kirke.

Morten Fleischer (leder i Den norske kirkes presteforening):

1. En for kirken svært viktig funksjon har FBB hatt ved å minne oss om kirkens uoppgivelige grunnlag Bibel og bekjennelse, også i tider da dette ikke har vært like populært. FBB har videre gitt skikkelse til et fellesskap i kirken som mange har identifisert seg med. Ved dette har de hindret ensretting og skapt nødvendig debatt.

2. FBBs største utfordring vil være å håndtere utfordringen å holde fast på det uoppgivelige kombinert med nødvendig kontekstualisering. Hvis ikke anliggende skal framstå som en sak for spesielt interesserte med fare for tilhørende isolasjon, må budskapet ha appell. Utfordringen er kommunikasjon.