FBB feirer 80-årsjubileum på bots - og bededag

For Bibel og Bekjennelse (FBB) har lagt sin jubileumsfeiring opp til bots- og bededag i år. Det er et godt tidspunkt.

Mer enn noen gang er det nødvendig at lutheranere fastholder bønn og omvendelse som sentrale for forkynnelsen og det daglige liv.

FBB har heller ikke så mye å feire av ytre fremganger. Siden 60-årene har mange prester, biskoper og teologiske lærere fjernet seg og markert større eller mindre distanse til vår forening som for 80 år siden hadde et langt bredere fotfeste i presteskapet i Den norske kirke. "Kvinneprestsaken" har vært en av de faktorene som bidro til at FBB nå ikke lenger regnes som en "sentral" gruppering i forhold til den kirkelige utviklingen.

Medlemstallet i foreningen holder seg likevel godt. Dette skyldes et gledelig tilsig av engasjerte lekfolk og en del medlemmer fra andre lutherske kirker. I jubileumsåret er tilsynsmann Ulf Asp fra Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn varamedlem til sentralstyret. Fremdeles er et stort antall aktive prester i Dnk medlemmer av FBB og betyr mye for kristenfolket på det lokale plan.

Uansett medgang eller motgang, men særlig i siste tilfelle, har FBB det kall å holde frem skrift- og bekjennelsestroskapen som avgjørende for menighetenes være eller ikke være. Individualismen i vår tid setter menneskelig fornuft over Bibelens lære og etikk. Politiske og kirkepolitiske krefter settes inn for å "pluralisere" det åndelige fellesskap som er bygd på enhet, ikke flerhet i tro og liv. Enhet i Jesus Kristus er noe annet enn at mennesker bruker bibelord etter eget forgodtbefinnende:

"For med en Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme... Så gjør min glede fullkommen ved alle å være enige, ved å ha den samme kjærlighet, samme sjel og samme sinn" (1 Kor 12:13; Fil 2:2).

FBB har gjennom sin historie forsøkt å bevisstgjøre kirke og menighet på den selvsagte, men likevel ofte neglisjerte basis for alt kristenliv i Den hellige skrift og bekjennelsen. Virkemidlene har hele tiden vært kurser, seminarer, møter og publikasjoner med vekt på Bibelen og bekjennelsesskriftene. Også dette jubileet vil bli markert med seminar om Guds ord og den gode bekjennelse. Personlig har jeg opplevd at FBB er et svært viktig samtaleforum der teologiske og kirkelige spørsmål diskuteres på en omfattende måte.

Homofilisaken har preget de senere års kirkelige debatt. Siden bispemøtet 1995 har FBB sagt klart i fra at biskopene ikke kan kompromisse med sitt eget mindretall i en sak der Bibel og bekjennelse bare tillater ett svar på spørsmålet om homofilt samliv er synd. Etter bispemøtet høsten 97 da kompromisset syntes å bli sementert med kirkerettslig brodd mot dem som ikke kunne godta avgjørelsen, har en ny fase i striden inntrådt med bispemøtet i mai i år. Det radikale mindretallet i bispemøtet var forsterket med Gunnar Stålsett, med statlig myndighet hevet opp fra 2. plass på nominasjonslisten. Rosemarie Køhn hadde latt en kapellan i registrert partnerskap beholde sin stilling tvert i mot kirkemøtets vedtak. Kompromissets balanse var brutt på en måte som førte over i kirkelig kamp om både kirkeorden og kirkelære. Trass i denne vanskelige situasjonen har det gledelige inntruffet at flertallet i bispemøtet nå tar tak i lærespørsmålene på en annen måte enn før. Debattanten Inge Lønning ville støtte mindretallet ved å påpeke at kirkemøtets vedtak ikke kan ansees å være kirkelære. Den nybakte biskopen i Agder, Olav Skjevesland, tidligere professor ved MF, har modig og konsekvent hevdet at på prekestolen i Dnk kan bare ett syn, det bibelske, lyde i etiske spørsmål som homofilisaken. Han betoner også at ikke kirkemøtet, men Bibelen og bekjennelsen som enhver ordinert er forpliktet på, er norm for kirken og grunnlag for motstand mot mindretallet i bispemøtet. Det dreier seg om "respekt for den bibelske åpenbaring", sier han.

Vårt Land mener nå at homofilisaken i denne fasen nærmer seg status av et bekjennelsesspørsmål. Prost Asle Dingstad har for lengst spurt Lærenemnda om ikke nettopp dette er tilfelle. Vi befinner oss i en kirke som både godtar og avviser noe Bibelen entydig kaller "synd". Hvor lenge kan kirken fortsette å gi en slik tvetunget veiledning? Vi gleder oss trass i situasjonens alvor over at Skjevesland og andre ledende personer i Dnk har sett det avgjørende i kirkens læregrunnlag. Vi vil huske dem i vår forbønn.

Fordi situasjonen er spent og usikker, har FBB tatt til orde for at det må opprettes nødordninger i Dnk i form av alternativt biskoppelig tilsyn og alternative menighetsdannelser slik at kristne kan bli betjent med rett luthersk forkynnelse der de befinner seg. Mange menighetslemmer har for tiden vansker med å finne et gudstjenestefellesskap der de er trygge på at evangeliet forkynnes og forvaltes rett. Det er vanskelig å si hvor langt FBB vil nå i denne saken, hvor vi også samarbeider med andre som har samme syn.

Veien fremover for oss og menighetene er ikke noe annet enn veien tilbake, omvendelsen til Jesus Kristus i lyset av bots- og bededag:

"Herre, gi oss omvendelse til deg så vi kan vende om.

Forny våre dager som i fortiden!" (Klages 5:21)