FBB og kvinneprestspørsmålet

FBB-nytt: LEDER

Nr. 2, Juni 1975, 12. årgang

Einar Solli:

FBB og kvinneprestspørsmålet.

FBB er i den siste tiden blitt gjenstand for en del oppmerksomhet i pressen i tilknytning til debatten om kvinnelige prester og opprettelsen av en FBB-forening blant studentene på Menighetsfakultetet. Vi finner det naturlig her i meldingsbladet å gi en kommentar til det som er skjedd.

Opprettelsen av FBB-foreningen for studenter på MF ble offentliggjort gjennom et noe sensasjonspreget presseoppsiag 28. febr. under overskriften "Studenter reagerer på MFs uklare linje", og med bl. a. flg. stikkordsmessige uttalelser i underoverskriften: "Tiltaket vil splitte studentene", "Nå mobiliserer man i kvinneprest-spørsmålet"

Formannen i den nydannede foreningen uttalte allerede i dette førsteoppsaget:

"Striden om kvinners adgang til det praktisk-teologiske seminar er på ingen måte hovedsaken i dannelsen." Til tross for dette, og til tross for at behovet for en slik forening hadde vært følt og drøftet i lang tid, ble stiftelsen av mange satt ensidig i forbindelse med den aktuelle debatten og spenningene på MF i kvinneprest-spørsmålet. Dessuten ble det av enkelte tatt for gitt at hovedforeningen FBB var vesenltg ansvarlig for dannelsen av den nye studentforeningen.

På denne bakgrunn ble det stilt åpent spørsmål til FBB om "motstand mot kvinnelige prester nå er gjort til et vilkår for medlemskap i FBB?" Samtidig ble det rettet en kraftig beskyldning mot FBB for at den "unnviker er klart svar", viser en "unnvikende holdning" som "virker høyst urovekkende" m. m. På toppen av det hele ble det hevdet at FBB var mistenkt for at den "bevisst splitter det kristelige fellesskap ved MF"

En må dype beklage at slike påstander blir fremsatt mot foreningen. De er naturligvis egnet til å sette FBB's virksomhet i et merkelig lys. Når det gjelder det åpne spørsmålet, lot det seg enkelt besvare: Motstand mot kvinnelige prester har aldri vært stilt som betingelse for medlemskap i FBB. Mot beskyldningen om at "FBB bevisst splitter det kristelige fellesskap på MF" ble det pekt på det faktum at det var studentene ved MF som tok initiativet til å danne den nye foreningen, og at styret i FBB overhodet ikke hadde saken oppe til behandling før foreningen var dannet og det forelå en søknad om godkjenning av lovene

Imidlertid ble det rettet nye anklager mot FBB. Det ble innrømmet at FBB's styre ikke hadde tatt initiativ til dannelsen av den nye foreningen, men samtidig ble det hevdet at enkeltpersoner i styret hadde spilt en meget aktiv rolle i forberedelsene. Til dette er for det første å si at det er uholdbart å påstå, slik det var blitt gjort, at foreningen er ansvarlig for hva et styremedlem gjør til tross for at saken overhodet ikke har vært oppe til drøftelse i styret. For det annet var poenget fra vår side med understrekiningen av at initiativet lå hos studentene selv å påvise det urimelige i å beskylde FBB for å presse seg inn på MF - og det til og med i ond hensikt! På denne bakgrunn virker anklagen om at en har sagt "bare en halv sannhet" angående FBB's rolle ved opprettelsen av student foreningen, dypt urettferdig. - I tillegg til dette kommer at jeg ikke kan innse at det ville vært det minste klanderverdig om FBB's styre virkelig hadde tatt initiativet til dannelsen av en studentforening ved MF. Da vel å merke med det samlede formål som lovene gir uttrykk for og ikke i den suspekte hensikt som enkelte har tillagt oss. Behovet for en slik forening synes klart av flere grunner. Derfor hilste også styret den nye foreningen velkommen da den var et faktum, og avventer nå kommentaren fra høstens generalforsamling.

En annen anklage gjelder et uttrykk som undertegnede benyttet i svaret på det åpne spørsmålet i pressen, nemlig at "FBB's ledelse har ansett spørsmålet om kvinneprester som et prinsippspørsmål som har med holdningen til Skriftens autoritet å gjøre". Uttrykket "holdning" ble tolket som om meningen skulle ha vært å trekke i tvil andres personlige oppriktighet: "Har det ikke vært en uskrevet regel i kirkelig debatt at man nok kan kritiseres andres meninger, men avstod fra å uttale seg om hjerter og nyrer?" Jo, så innlysende er denne regelen at en nærmest blir perpleks over å oppleve å bli tolket i strid med den! Vi innrømmer gjerne at ordet "holdning" ikke er det mest presise, og skal etter dette med omhu avstå fra å benytte det i en slik sammenheng. Men av de mulige tolkninger i denne forbindelse, er i alle fall den nevnte den mest urimelige. Meningen var ganske enkelt å peke på at FBB iflg. sine tidligere uttalelser har ment at spørsmålet om kvinnelige prester ikke kan reduseres til et uproblematisk detaljspørsmål, men at det har en slik prinsippiell karakter at den som godtar kvinnelige prester etter vår mening kommer i konflikt med Guds autoritative ord til oss. Dersom man ikke innser at dette er vår overbevisning, kan man naturligvis overhodet ikke forstå vårt engasjement i denne saken - mer eller mindre uvesentlige detaljspørsmål fører jo ikke noe sindig menneske kamp for. En slik overbevisning må en kunne få gi uttrykk for uten å beskyldes for å mistro sine meningsmotstandere m.h.t. deres motiver og deres subjektive troskap mot Skriften slik de oppfatter den.

Når det gjelder spørsmålet "Er motstand mot kvinnelige prester nå gjort til et vilkår for medlemskap i FBB?" er svaret klart nei, slik både undertegnede og styret har gitt uttrykk for. Men hvis en dertil ønsker seg en erklæring fra FBB i retning av at spørsmålet om kvinneprester intet har med Skrifttroskap å gjøre (troskap da vel å merke ikke i subejktiv men i objektiv betydning), da ber en om for mye. Man kan ikke forlange at vi skal sette en strek over vår overbevisning om at den som går inn for kvinneprester kommer i konflikt med Guds ord. For den som er overbevist om det motsatte, og arbeider aktivt for sitt syn, må det naturligvis kjennes unaturlig å stå som medlem av FBB. Derimot fins det atskillige som har et uavklaret syn på dette spørsmålet. Ikke minst av hensyn til disse har FBB ment og mener fortsatt at det må være "overlatt til den enkelte ut fra FBB's lover og praksis å avgjøre om de finner det naturlig å stå i foreningen eller ikke".