FBBs engasjement som en slags livsviktig vern om drikkevannskilden

Troens ord:

Nr. 2, jun. 2003, 40. årgang

Tekst: Alf Danbolt:

«FBBs engasjement som en slags livsviktig vern om drikkevannskilden.»

Intervju med Ulf Asp, tilsynsmann i DELK og sentralstyremedlem i FBB.

- Mange er ikke så kjent med Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (DELK), kunne du si noen ord om hvordan DELK er organisert i dag?

- Som et selvstendig kirkesamfunn med en erklært basis i den klassisk-lutherske bekjennelse. Kirkesamfunnet består i dag av 14 lokale menigheter. Hver lokalmenighet ledes av et eldsteråd som utgjøres av to eldste og en prest. Kirkesamfunnet har ellers sitt hovedstyre der samtlige eldste og prester har sete. I tillegg er kirkesamfunnets høyeste organ, utenom læresaker, årsmøtet som samles hvert 2. år. Alle menigheter sender sine valgte delegater.

- Hvor mange medlemmer er det?

- Om lag 3500 er nominelle medlemmer. Av disse er ca. 2000 nattverdsøkende medlemmer og således mer organisk sluttet til.

- Er menighetene fortsatt i det gamle Jarlsberg grevskap?

- Historisk sett var grevskapet det geografiske arnested for kirkesamfunnet. Det var vel visse åndshistoriske forhold som gjorde at en stor del av Haugebevegelsen fant sin vei videre gjennom et frikirkesamfunn på den gamle kirkes grunn nettopp her. I dag er Vestfold fremdeles et visst tyngdepunkt med 6 menigheter. Men både i Oslo og Telemark har flere større menigheter en relativt lang historie. I Rogaland og Hordaland er det også etablert menigheter i løpet av de siste 10 år. Og vi har kontakter med grupper andre steder også som vurderer en annerledes kirketilhørighet.

- Vi kjenner til fra historien at DELK ble til i protest mot utviklingen i den norske skolen. Hvordan tenker dere omkring dagens skolevirkelighet?

- Det er godt mulig at protesten som kirkesamfunnets forfedre stod for mot utviklingen i skolen var for kategorisk. Den offentlige skoles kristendomsundervisning har hatt stor åndelig bærekraft i seg lenge etter at våre friskoler ble dannet. Sannsynlig er det tyngden fra pietismen som har hatt lange gode ettervirkninger i norsk skolehverdag. Dette til tross for et lovverk og læreplaner faktisk har avsvekket kristendomsfaget som trosundervisning gjennom en lang periode. Men med Læreplanverket av 1997 synes den norske skolen å ha passert et markert tidsskille når det gjelder kristendommens plass.

Etter dette er kristendom stilt på lik linje med de ulike andre religioner, og deres bøker og skal være gjenstand for orientering - og nettopp ikke forkynnelse.

Vi tenker at om ikke før, så er det nå kommet til et nokså skjebnesvangert og dypt brudd med en tradisjon som har preget norsk skole. For oss innebærer det et fornyet kall til å bevare og videreføre den kristne friskole og bidra til å gjøre en slik skole tilgjengelig for stadig fler.

- Hva vil du si skiller mellom en gudstjeneste i Den norske kirke og i DELK?

- Nokså mye er likt. Selve strukturen og hovedelementene er i den samme klassiske tradisjon som i Den norske kirke. Vi har bevisst villet være i den liturgiske tradisjon fra oldkirken og reformasjonen.

Samtidig er gudstjenesten i DELK noe enklere, noen vil si liturgisk fattigere, enn hva som er tilfelle i Dnk. Noen forskjeller vil en merke ved at vi har beholdt inngangs- og utgangsbønn ved klokker og at prekenen har en større plass.

Nattverdformaningen har sin plass. Botspreget er trolig noe mer uttalt i gudstjenesten. Ellers er det ingen stor spenning mellom det liturgisk-kirkelige og det mer 'lavkirkelige' i DELK ved at det normale forsamlingsliv finner sted i rammen av en liturgisk gudstjeneste den ene søndagen og et mer ubundet 'bedehus-møte' den neste. Presten er gudstjenesteleder og menighetens eldste leder det vi kaller 'oppbyggelsesmøtet'.

- Hvem kan bli prester, og hvilket syn har dere på embetet?

- Vi har en litt omstendelig prosess når det gjelder kallelse av prester. Normalt starter prosessen rett og slett ved at det tillyses et valg på prest. Alle lokalmenighetenes nattverdsøkende medlemmer kan stemme. Valgbare kandidater er menn over 23 år som forplikter seg på kirkens bekjennelse og ordninger. I gavnet er det gjerne anerkjente forkynnere som gjennom lengre tid har vunnet tillit som blir utpekt av menighetene til å være prester. Deretter følger en prøving av kandidaten gjennom en veiledergruppe som er valgt av hovedstyret. På bakgrunn av en anbefaling fra denne gruppen godkjenner og kaller hovedstyret en prest til tjeneste i DELK.

Vi har ingen formelle krav til fagteologisk kompetanse, men det er rimeligvis kandidater som har en reell teologisk og pastoral kompetanse som ender opp med å bli ordinert til prest i DELK. Ved etablering av en menighet blir denne prosessen tillempet slik situasjonen fordrer det.

Når det gjelder embetet reflekterer ordinasjonen et nokså klassisk embetssyn i flukt med CA 5. Samtidig har vi gjennom det haugianske element i vår tradisjon innebygget en viss 'motstand' mot en for stor markering av 'presteembetet' på bekostning av for eksempel eldste-tjenesten som historisk svarer til de nokså selvstendige lege ledere i den haugianske bevegelse.

- Hva ville en tilsynsmannen kalles i Den norske kirke?

- Selv om dimensjonene menneskelig talt er annerledes på den ene og den andre måten, ville det være saksvarende å kalle ham biskop.

- Har det skjedd noen større endringer i DELK i de senere årene mht menighetslivet?

- Vi har hatt en liturgirevisjon som har beriket menighetslivet. Det er ellers et par tiår siden vi ble aktivt involvert i misjonstjeneste - noe som har vært fruktbart på flere vis. Dessuten er menighetslivet langt mer enn før preget av deltagelse og engasjement fra 'de mange' og ikke 'noen få'. Det kan vel også nevnes at forkynnelsen har blitt mer allsidig nærende enn hva tilfellet var for en generasjon siden. En til dels uttalt isolasjonistisk linje har også i løpet av de to siste tiårene blitt forlatt til fordel for en mer åpen og inkluderende holding i selve menighetslivet.

- Hva var det som fikk deg som tilsynsmann i DELK til å bli medlem i FBB?

- Jeg har vært medlem nokså lenge før jeg ble tilsynsmann. Jeg har sett på FBBs engasjement som en slags livsviktig vern om drikkevannskilden. Jeg oppdaget at jeg ikke møtte i bevegelsen hva jeg ante i noen aktuelle fordommer: sterke viljer og hoder med selvsikker teologisk bedreviten. Tvert om fant jeg et engasjement og et åndelig ydmykt fellesskap som det har gjort meg takknemlig å tilhøre. Og med tanke på den kirke jeg representerer og vil tjene finner jeg FBB's arbeid og engasjement svært verdifullt og inspirerende.

- Hva kan FBB bety for DELK?

- Ganske mye ettersom DELK ikke har noen mer fagteologisk tradisjon å stå på eller lene seg inntil annet enn den som finnes i historien. Så bevegelsen - om den fortsatt får være åndelig vital og i en viss forstand rommelig - vil kunne bety mye og viktig for vår ferd videre som kirkesamfunn.

- Hva kan DELK bety for FBB?

- Det har jeg ikke veldig klare tanker om. Men uten at vi på noen måte ønsker 'å fiske i opprørt vann' så er det jo noe ved den kirkelige hjemløshet som mange innen bevegelsen kjenner, noe som går inn på oss.

Men jeg vet pr. idag ikke hva slag gjerning dette leder oss inn i.