FBBs uttelalse om "Det nye MF" - en beklagelse og en presisering
(Ressurser)
Det har gått en tid siden FBBs sentralstyre i uttalelsen "Det nye MF" (Vårt Land 14.06.91) kommenterte utviklingen i MFs behandling av spørsmålet om kvinnelig prestetjeneste. Den aktuelle saken var vedtaket i MFs organer om å åpne opp for kallelse av ordinerte kvinner som lærere ved fakultetet.
Tilpasningsprosess
Vi så på dette vedtaket som en endelig bekreftelse på at MF nå - etter mange års tilpasningsprosess og etter selv å ha gitt de teologiske premisser for en total snuoperasjon i kirken - helt har forlatt fakultetets gamle linje i embedsspørsmålet og nå framstår som et "speilbilde" av Den norske kirke i denne sak. Et mindretall av lærerne ved fakultetet står fortsatt på MFs tidligere læreuttalelser om at ordningen med kvinnelig prestetjeneste strider mot Guds ord. Disse har også innad i fakultetet pekt på hvilke konsekvenser en åpning av Lærerrådet for ordinerte kvinner ville måtte få. Vedtaket ble allikevel gjort, vel og merke under de forutsetninger at fakultetet skulle utarbeide "kjøreregler" som skulle sikre mindretallets (blant de tilsatte og studentene) samvittighet og arbeidsforhold. Mao. den samme "løsning" som kirken ellers fant fram til på 70-tallet.
Det faktiske trykk
Vi tillot oss å si at dette i prinsippet betyr innføringen av et pluralistisk prinsipp ved fakultetet, noe vi ville beklage dypt og som vi fryktet konsekvensene av på lengre sikt. Senere har vi sett at fakultetets egen professor i kirkehistorie har gitt oss støtte i denne vnrderingen. I "Norsk kirkehistorie", Universitetsforlaget 1991, skriver han "Striden om åpning av praktikum (for kvinnelige kandidater) innledet avgjort noe nytt, ikke bare i kvinneprestspørsmålet. I pakt med utviklingen av det moderne pluralistiske samfunn måtte man også ved Menighetsfakultet være innstilt på å administrere motstridende "sannheter" i teologiske lærespørsmål. På 80-tallet ble det et langt nærmere forhold mellom fakultetet og de offisielle kirkelige organer enn det tidligere hadde vært" (s. 284). Dette siste poenget var også vårt da vi advarte mot en utvikling som knyttet fakultetet for sterkt opptil den offisielle kirkes ideologi og styringsstruktur. Anliggende vårt har vært å bevisstgjøre om ting det faktiske trykk som MF - og for så vidt også FBB - står i fra så vel samfunnsmessige som kirkelige strømninger og som ikke krever mindre årvåkenhet framover.
Mer nyansert
Når dette er sagt og presisert, ser vi også nødvendigheten av å uttale oss mer nyansert og sobert i slike spørsmål. I uttalelsen "Det nye MF" kom vi i skade for å bryte med dette idealet idet vi trakk for generelle og til dels for bastante konsekvenser av vår analyse. Som eksempel nevner vi denne setningen: "Tidligere var fakultetets frihet og integritet en hovedsak. I dag lytter man til signaler utenfra og legger vekt på en harmonisk tilpasning til kirkelige flertallsstrømninger". På bakgrunn av flere gode læreuttalelser, bl.a. den om homofili, forstår vi at slike unyanserte formuleringer må virke både urettferdig og sårende på fakultetets lærere. Derfor beklager vi den måten vi kom til å skrive på.
Når vi kommer med denne uttalelsen først nå, har det bl.a. sin bakgrunn i at det lenge har vært tale om en samtale mellom FBB og MF om de spørsmål som vår artikkel reiste, der vi kunne oppklare og presisere hva saken gjelder fra vår side. Det er fortsatt aktuelt med en slik samtale og vi håper at denne presisering og beklagelse kan gjøre sitt til at samtalen blir åpen og konstruktiv.