Feministisk bekymring for oppheving av kjønn

Lansering av Anne Kalvigs bok Kjønnstru på Litteraturhuset i Oslo 29. okt.

Er livet vårt i cyberspace – på nett uten vanlige fysiske begrensninger – blant årsakene til forsøkene på å definere mennesket uavhengig av biologien? Spørsmålet ble ikke besvart under lanseringen av Anne Kalvigs bok Kjønnstru på Litteraturhuset i Oslo søndag 29. oktober. Og det ble heller ikke stilt. Kalvig satte imidlertid i forbifarten cyberspace som motsetning til livet i biosfæren som hun holder fast ved som grunnleggende for mennesket. Mennesket som biologisk kjønnsvesen er emnet for Kalvigs bok. Knapt 70 personer var til stede, hvorav ca. ti menn. En mann rundt 40 med to barn i alderen ca. åtte og tretten sikret seg en signatur fra Glenn-Peter Sætre som var til stede, i boka hans om kjønn, som vi også skal omtale her på www.fbb.nu etter hvert; han bemerket at barna hører så mye i skolen, og at de trenger andre perspektiver.

To diskurser, for det ene forståelsen av kjønn og for det andre samfunnsdebatten/vilkår for uenighet ble berørt i samtalen. Denne ble ført mellom Kalvig og Kamilla Aslaksen, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet og leder av et tverrfaglig nettverk som sikter på kunnskap om kjønn og kjønnspolitikk, før tilhørerne slapp til. Kjønn har ingen beskyttelse i loven, det har kun kjønnsidentitet, gjorde Anne Kalvig oppmerksom på, og det kan medføre fengselsstraff ikke å godta det siste. Likevel gir lovverket idag ingen definisjon. I høyden resonnerer man sirkulært: en følelse av kjønnsidentitet, som så defineres som den samme kjønnsidentiteten. Utfordres man videre, gripes det til stereotyper som eksempelvis det å like rosa. Flere av problemstillingene vil være kjente for mange av dem som følger med på www.fbb.nu. Yogakarta-prinsippene ses med sterk kritikk i miljøene som var representert under samtalen, fikk man en klar forståelse av. Her har Norge, sa Kalvig, nådd endestasjonen ved å implementere disse til fulle. Fra 2032 skal personnummer sløyfe registrering av kjønn.

Journalist Eva Stenbru som innledet boklanseringen, hevdet at når noen ikke vil ha offentlig debatt, er det gjerne fordi de har noe å skjule. Vi må derimot kunne snakke om de endringene som skjer i samfunnet. Dette ble senere i samtalen fulgt opp av Kalvig med henvisninger til hvor lite av dette som har vært fremme i politisk debatt; «maktapparatet» har gått inn for disse endringene, og de har ikke vært del av partiprogrammer. Det finnes ingen undersøkelse av hvor stor støtte dette har i befolkningen. Det er ikke oss de skal ramme med sanksjonene mot dem som tenker annerledes enn samfunnseliten, men selve ordskiftet, pekte Aslaksen på: Sånn går det med deg hvis du ytrer deg. Strategien bør nå være å snakke i private sammenhenger, ble det sagt. Vi må ikke gi opp, nevnte Kalvig mot slutten; det er for mye som står på spill.

Kriseforståelsen er tydeligvis stor i disse miljøene, og jeg fikk inntrykk av at det stikker dypt. En desperasjon lar seg altså spore i feministiske miljøer. De fleste av tilhørerne var rundt 65-70 år og dermed i alder i sammenfall med slike miljøer. Vi er utenfor det moralske fellesskapet, gjorde Kalvig oppmerksom, som etter eget utsagn selv er hjemløs nå etter å ha tilhørt det ytterste venstre i politikken. Det ble bemerket at kvinnebevegelsen i Norge har overtatt en konstruktivistisk forståelse av kjønn. Men feminismen bryter sammen ved nøytraliseringen av kjønn. Det grunnleggende budskapet fra Anne Kalvig er at (biologisk) kjønn finnes selv om hun avgrenser hun seg mot beskyldninger om kjønnsessensialisme, det å ikke tillegge kultur betydning i hvordan kjønnsforskjellen leves i samfunnet.

Det var ingen referanser til de kristne miljøene, heller ingen spark. Forfatteren nevnte imidlertid ønsket om ikke å bli satt i bås med miljøene lengst til høyre, uten at disse ble nærmere identifisert eller omtalt på nedsettende vis. En beveggrunn for henne til å gå løs på spørsmålet om kjønn er det faglige ståstedet i religionshistorien. Boka heter Kjønnstru, og hun påpekte at i den nye transhumanistiske virkeligheten er fakta blitt negativt, og religion ble antydet å stå i motsetning til fakta, uten at hun gjorde noe særlig ut av dette.

Polemikk var det ikke, men flere spørsmål fra salen og stort bifall til forfatterens prosjekt. Flere hadde ordet. Kalvig kjente flere av dem som var til stede. Et interessant spørsmål fra salen om de materielle grunnene bak utviklingen vi her taler om, ble ikke ført helt til endes, men det ble antydet sterke økonomiske interesser som handel med menneskedeler. En marxistisk orientert analyse ligger nært til hånds for miljøer på venstresiden. Her ble det ikke boret dypt. Transhumanismen var riktignok nevnt med sin tanke om overskridelse av det menneskelige. Denne avgrenset Kalvig fra posthumanismen som legger vekt på forholdet mellom mennesket og omgivelsene. På dette feltet er det helt klart mer å gjøre. Jfr. det jeg nevnte innledningsvis om cyberspace. Andre spørsmål knyttet til kjønn, som homofilt samliv, var utenfor horisonten. En omtale av Kalvigs bok vil følge her på FBBs nettside.

Ole Fredrik Kullerud