Festskrift med bredde og kvalitet

Jon Tore Lie & Boe Johannes Hermansen (red.):

Nåde & sannhet: Festskrift til Jan Bygstad

Efrem forlag, 2022

Mykbind, 304 sider

Av Bård Hauge

Det har vært en stor glede å lese festskriftet i anledning Jan Bygstads 70-årsdag, som ble feiret i august i år. Jeg har lært Jan Bygstad å kjenne som en fremragende bibellærer og forkynner med omsorg for sine medmenneskers evige frelse. Han har vært en meget avholdt prest i DELKs menighet i Bergen siden den ble stiftet i 2002. Jeg har kjent ham fra slutten av 1990-tallet, da han stundom var innom NLA Høgskolen i Bergen, der jeg arbeidet en del år fra 1996. Av festskriftet ser jeg at vi også studerte samtidig på MF på 1970-tallet, men den gang ble jeg ikke kjent med ham.

I kamp for evangeliet

Han var i flere år prest i Den norske kirke, men kjente seg som bibeltro prest og forkynner presset ut derfra. Dette kan vi lese om i bokas innledningskapittel, som er et svært lesbart intervju med jubilanten ved Boe Johannes Hermansen. Der forteller Bygstad om sin oppvekst med Ten Sing Bergen og impulser fra Jesus-bevegelsen, og om gleden ved å bli ledet inn i et frigjørende evangelium ved misjonær Nils Skjælaaen. «Evangeliet består ikke i alt det vi skal gjøre for Jesus, men i hva Jesus har gjort for oss!» Med tanke på dagens forkynnelse og åndssituasjonen i Norge ordlegger Bygstad seg slik: «For det første er det en veldig forvirring blant kristne innenfor de fleste leire rundt selv de mest grunnleggende og bærende elementer i troen. For det andre foregår det et dypt frafall både i kulturen og i kirkene og som innebærer at jeg tror landet vårt i dag er en nasjon under Guds vrede.» Det er sterke ord, men de er vel gjennomtenkte, og Jan Bygstad selv har kjempet heroisk mot frafallet. Det er ikke tilfeldig at festskriftet har tittelen «Nåde & sannhet». Nådens evangelium hører sammen med sannheten om mennesket og om Gud.

Venner i inn- og utland

Redaktørene forklarer i forordet at de kontaktet en rekke personer med spørsmål om artikler til boka, og at responsen var overveldende positiv. Skribentene fikk selv velge tema, og 26 artikler, skrevet av til sammen 27 personer, fikk plass i boka. Bredden i bidragsytere er et sterkt vitnesbyrd om at Jan Bygstad har venner og er verdsatt i mange land. I tillegg til Norge kommer de fra Sverige, Danmark, Finland og USA, og de hører til i ulike kirkelige sammenhenger, fra ganske høykirkelige kirkesamfunn til lavkirkelige vekkelses- og misjonsbevegelser. Tyngdepunktet ligger i DELK-miljøet, et kirkesamfunn som forøvrig i år feirer 150-årsjubileum. Skoler som Fjellhaug og Concordia Theological Seminary er godt representert. Flere av artiklene har tilknytning til samlinger i FBB-regi, der Bygstad har vært aktiv i en årrekke, og der han per dags dato er formann i sentralstyret. Det er tydelig at Jan Bygstad nyter stor respekt blant bibeltro kristne i inn- og utland. Det vitner også ei omfattende tabula gratulatoria om.

Bokas komposisjon

Når skribentene har fritt temavalg kan det være vanskelig å samle de ulike artiklene under sakssvarende overskrifter, men redaktørene skal ha ros for at de har prøvd å gjøre dette. Jeg synes ikke alle artiklene passer like godt der de er plassert, men det er greit å redusere antallet kategorier når dette er mulig. Boka har fem overskrifter: Aktuelle kirkelige utfordringer; Bibeltolkning og forkynnelse; Fra kirkens historie; Fromhet - sjelesorg - diakoni; Kirkens embete og livet i kirken. Til slutt er erklæringen «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll» tatt med, der Jan Bygstad var initiativtager og med i redaksjonskomiteen. Den er også tematisert i Egil Morlands innlegg om foreldreretten. Det er en styrke for boka at erklæringen er med. På denne måten blir festskriftet ei ressursbok, både i dette og andre spørsmål. Noen trykkfeil og formelle feil i litteraturlister og lignende har sneket seg inn, men det er vanskelig å luke bort i samleverk som dette.

Artiklene

Det vil sprenge rammene for ei bokmelding å gå inn på alle enkeltartikler, så jeg gjør et skjønnsomt utvalg ut fra personlig skjønn og interesser. Det betyr ikke at de jeg ikke kommenterer er dårlige eller uinteressante, bare at jeg ikke bet meg spesielt merke i dem denne gang. Selvsagt er det også kvalitetsforskjell på artiklene. Noen er mer gjennomarbeidet enn andre. Cirka halvparten av artiklene har noteapparat. Flere av artiklene bærer preg av å ha vært manus for muntlige foredrag. Mange av disse siste er av de mest interessante å lese.

Blant de 27 forfatterne utenom redaktørene er det kun to kvinner. Den ene av disse, Sofie Braut, har til gjengjeld fått æren av å åpne artikkelserien med et velskrevet innlegg om fosterets og spedbarnets menneskeverd. Jeg anbefaler gjerne alle artiklene i den første bolken om «Aktuelle kirkelige utfordringer», men stoppet selv ved Johannes Kleppas «Eit slag for pietismen». Det er ingen tvil om at DELK har lange røtter tilbake til Hans Nielsen Hauge og det pietistiske miljøet i Norge på 1800-tallet, og Kleppa slår et slag for pietismens positive bidrag til samfunns- og kristenlivet. Han er litt usikker på om jubilanten følger ham helt her, siden Bygstad har uttrykt tvil om pietismens lutherske lærebevissthet, et synspunkt som finnes i flere lutherske sammenhenger, blant annet i Missourisynoden i USA. Et par av de andre artiklene i denne bolken går mer på kirke- og embetssyn og kunne for så vidt like gjerne ha vært med under den siste overskriften. Ganske mange av skribentene i boka kommer inn på kirkens embete, nådegaver og tjenester, og flere av dem skriver innsiktsfullt om disse ting i lys av arven fra oldkirken.

Under overskriften «Bibeltolkning og forkynnelse» finner vi først et engasjert og lesverdig innlegg av Olav Edvin Rørtveit om forkynnerens kall til å tale som Guds ord. Gunnar Johnstad, som i likhet med Rørtveit er aktiv i DELK Bergen, skriver til dels festlig om bibeloversettelse, et tema som også har engasjert Bygstad, særlig i arbeidet med Norsk Bibel. Johnstads artikkel er lettlest om et seriøst emne og til å få forstand av. Odd Sverre Hove har i samme bolk en tekstgjennomgang i sjangeren «prekenhåndbok», der han trekker inn en spesifikk bibelteksts mange oversettelsesmuligheter.

En av artiklene som virkelig fanget min interesse var Alf Danbolts «Slike kristne vil vi ikke ha her!», under hovedoverskriften «Fra kirkens historie». Det høres ut som et dagsaktuelt utsagn, men gjaldt i sin tid (omkring 1850) skomakerdreng Lars Johan Danielsen, som hørte til blant de vekkelseskristne i Bergen, og som ble utestengt fra fellesskapet i byens skomakerlaug. Danbolt reflekterer over vår egen tid og skriver: «Teologien er etter opplysningstiden delt i to forskjellige fag. Det ene forstår Bibelen som menneskers lære og teorier om Gud. Det andre betrakter Bibelen som Guds åpenbaring. (…………..) Det handler om helt forskjellig utgangspunkt i møte med Bibel og bekjennelse. De to kristendomsformene er uforenlige, ja, framstår nærmest som to forskjellige religioner med totalt motstridende oppfatning om Jesus og hva frelse er.» I denne kirkehistoriske bolken finner vi også en opplysende artikkel av Karl Egil Johansen om «Kallsetikk og økonomisk modernisering». Egil Morlands innlegg er også plassert her, sammen med en liten perle om «Det kirkelige embetet i gammelkatolsk tradisjon» av Asle Ambrosius Dingstad. Det siste er et muntlig innlegg i en læresamtale, og er beundringsverdig vennlig og imøtekommende om et omdiskutert emne. Artikkelen hadde også passet godt under den siste overskriften.

Flere av de sterkeste artiklene er samlet under overskriften «Fromhet, sjelesorg og diakoni». Sverre Bøe skriver sjelesørgerisk om forbønnens tjeneste, og Øystein Rønhovde har en tankevekkende gjennomgang av sjelesorgens rammer og virkemidler. Mikkel Vigilius skriver om den kristnes møte med mennesker med homofile følelser, og jeg tenker at dette er god veiledning inn i et minefelt i vår tid. Han holder fast ved Bibelens klare tale om homofili og anbefaler mye kjærlighet og vennlighet i møte med personer som definerer seg som homofile. Daniel Preus skriver personlig sjelesørgerisk om sykdom på sinnet. Bertil Anderssons artikkel om Lina Sandell berører også leseren på flere plan og er en kjærkommen påminning om at DELK også har noen rosenianske røtter.

Det siste kapitlet om «Kirkens embete og livet i kirken» starter med to artikler om kvinnelige prester, der Knut Alfsvåg på kyndig vis går gjennom det bibelske materialet som handler om spørsmålet og Bengt Birgersson gir en god framstilling av hyrdetjenesten i den kristne kirken. Fredrik Sidenvall skriver om Åndens gaver i en sammenstilling av Jes 11,2 og de første kapitlene av Johannesevangeliet, - uten i nevneverdig grad å trekke inn Peters og Paulus’ omtale av disse gavene. Sverre Langeland skriver til slutt forholdsvis kort om «Menighetssalmens bruk i høymessen». Alt i alt ble jeg litt skuffet av dette siste kapitlet, der jeg synes overskriften lover mer enn artiklene holder. Men, som nevnt, flere artikler på andre steder i boka kunne ha vært utfyllende her.

Takk til redaktørene, Jon Tore Lie og Boe Johannes Hermansen, for et velredigert festskrift og en fortjent hyllest til en god bibellærer og menighetsprest.