Fjern hele abortloven!

Ikke noe samfunn har rett til å gi en slik lov. For Gud sier: Du skal ikke slå i hjel. Derfor er det verken samfunnet, kvinnen eller andre som skal bestemme her. Gud har allerede bestemt at vi ikke har lov til å se på mord som problemløsning. Da den første norske abortloven ble vedtatt i 1960, var det ikke så få i Stortinget som strittet imot å vedta en slik lov, og som stemte mot hele loven. Og fri abort ville ingen ha. Noen poengterte at det ufødte barnet må ha like stor rett til beskyttelse som mora. Berte Rognerud (H) sa: ”Vi må aldri tape av syne at livet er hellig og ukrenkelig, og at det derfor også må vises ærefrykt for barnet, for fosteret i mors liv. Vi må ikke være med på å lage en lov som kan svekke moralen hos det norske folk.”

På 1980-tallet brukte vi videoen En Bedre Vei i abortkampen. Der får vi blant annet møte ei kvinne som ble gravid på grunn av voldtekt, og dattera som hun fødte. Etter voldtekten kunne ikke kvinna skjønne hvordan hun skulle elske barnet hun bar, men alt forandret seg da hun bar fram barnet, som også liknet på hennes egen familie. Mor og datter fikk et godt forhold. Slike historier er tankevekkende. Graviditet etter voldtekt er nok det eksemplet både ungdom og andre oftest trekker fram for å forsvare unntak fra rettsvern for fosteret. Men ei kvinne i en slik situasjon gjør jo det hele uendelig mye verre om hun får barnet sitt avlivet. Og hvorfor skal barnet drepes fordi faren har gjort en forbrytelse?

Jeg tror kanskje ikke at den sjeldne situasjonen der liv står mot liv, eller snarere det ene liv mot begge liv, egner seg for en særskilt lovgivning. Men jeg vil minne om Lejeune-erklæringen, fra den franske legen Jérôme Lejeune (1926-1994) og World Federation of Doctors Who Respect Human Life:

”Under hele sin utvikling er fosteret et levende individ. Det er på avgjørende måte forskjellig fra moren som beskytter det og gir det næring. Fra befruktningen til alderdommen er det det samme levende individ som vokser, modnes og til slutt dør. Det er utstyrt med egenskaper som gjør det helt forskjellig fra alle andre mennesker, og det kan derfor ikke erstattes. Legekunsten skal tjene og beskytte det levende individ fra unnfangelsen til den naturlige død. Pasienten har krav på absolutt respekt uavhengig av alder, sykdom eller hvilken svakhet han måtte lide av. Når legen står overfor en nødsituasjon som skyldes tragiske forhold, er det hans plikt å gjøre alt det som står i hans makt for å hjelpe både moren og barnet. Det strider derfor mot en leges oppgave å avbryte et svangerskap for å løse sosiale, økonomiske, moralske eller arvemessige problemer.”

Ragnar Andersen

pastor, ph.d.