"Født av Jomfru Maria"

FBB-nytt:

Nr. 1, Mars 1975, 12. årgang

Einar Solli:

I sin årsoversikt for 1974 skriver biskopen i Agder bl.a.: "Det har i den siste tid dessverre fra teologiske lærere vært skapt uklarhet omkring inkarnasjonsmysteriet. Det er skrevet ting som tåkelegger Skriftens klare ord om inkarnasjonens "hvordan", idet kirkens hellige tro på jomfrufødselen er blitt anfektet og problematisert. Menighetene i Agder bispedømme skal ikke være i tvil om at jeg ser dypt alvorlig på enhver anfektelse av dett lærepunkt, som vi i troens tilbedelse bekjenner hver søndag i våre gudstjenester, sammen med hele den alminnelige kirke verden over."

Det er prisverdig at biskopen tar opp et slikt spørsmål i den aktuelle situasjonen. Etter min mening har han i det korte avsnittet jeg siterte, satt fingeren på flere vesentlige punkter som jeg vil utdype noe nærmere.

For det første: Jomfrufødselen kan ikke reduseres til en perifer og ubetydelig sak i den kristne tro. Den hører med til "kirkens hellige tro", og har plass i den oldkirkelige bekjennelse. En slik posisjon ville den naturligvis ikke ha fått hvis den ikke var blitt ansett som en fundamental del av det apostoliske Kristus-vitnesbyrd. Bekjennelsen av jomfrufødselen er samtidig en bekjennelse til Jesus Kristus som Gud og menneske. Jomfrufødselen har med "inkarnasjons-mysteriet" å gjøre. Dette fremgår klart både av den sammenhengen den er satt inn i den annen artikkel og av det bibelske materiale: "Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn." Luk. 1,35.

Ikke sjelden møter vi innvendingen: Men Gud måtte vel ikke nødvendigvis la sin Sønn bli født av en jomfru for at han skulle kunne være sann Gud og sant menneske - vår logikk skal vel ikke være "ramme for Guds handlingsmuligheter"? Dette er en irrelevant innvending. I denne saken - som i andre saker hvor Gud har åpenbart sin handling - har det liten interesse å spørre om Gud kunne ha handlet annerledes. Poenget for troen er naturligvis at Gud suverent har handlet slik det er forkynt for oss i hans åpenbaringsord. Dette får troen holde seg til, selv om den skulle komme i konflikt med både fornuft og logikk. Og skulle den så i enkelte tilfeller til en viss grad få logikken "på sin side", slik den gjør i denne saken, bør den ikke anklages av den grunn. At Jesus er unnfanget ved et direkte, skapende inngrep av Gud i Jomfru Marias liv "harmonerer" nemlig godt med Skriftens lære om at Jesus er uten synd, dvs. at han ikke står i den naturlige arvesynd-sammenhengen, slik alle mennesker gjør som er "forplantet på naturlig vis". (Augustana art. 2.) At tanken om en sammenheng mellom jomfrufødselen og Jesu syndfrihet konsekvent gjennomført må lede til dogmet om Marias ubesmittede unnfangelse er en påstand uten holdbar begrunnelse.

For det annet: "Skriftens klare ord" blir tåkelagt. Biskopen drister seg altså til å påstå at Skriften taler klart i denne saken. Vanlige bibellesere vil uten videre gi ham rett. Annerledes er det med teologiske lærere av den type biskopen sikter til. For dem er jomfrufødselen en høyst uklar og problematisk sak: Jesu barndomshistorie fins bare hos Matteus og Lukas og "adskiller seg i sin form klart fra resten av disse to evangelieskriftene". Den øvrige nytestamentlige forkynnelsen "synes ikke å kjenne" tanken på jomfrufødselen. Det ser ut til at evangeliet om Jesus forkynnes fullverdig uten noen som helst henvisning til jomfrufødselen osv. I tillegg listes det gjerne opp en rekke betenkeligheter ved å tillegge læren om jomfrufødselen noen vekt, bl.a. under henvisning til at en risikerer å havne i selskap med doketer og andre vranglærere.

Det er sannelig ikke stor klarhet å hente fra slike utredninger for den som ønsker svar på det enkle og fundamentale spørsmål: Er jomfrufødselen en viktig og klar sak som troen frimodig kan og bør fastholde på grunnlag av det bibelske vitnesbyrd? Det eneste som synes klart er at vi i denne type teologi har å gjøre med en holdning til evangelistenes ord som er fullstendig forskjellig fra den som gir seg uttrykk i de oldkirkelige bekjennelser Og for den bekjennende kirke opp gjennom alle århundrer har det skriftmateriale som fins hos de to evangelistene vært tilstrekkelig til å fastholde at Jesus Kristus ble "unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria".

For det tredje: Det er "dypt alvorlig" med en anfektelse av et "lærepunkt som vi i troens tilbedelse bekjenner hver søndag i våre gudstjenester". En del av den toneangivende teologi ser det øyensynlig som en viktig oppgave å problematisere enkle kristnes holdning til saker som denne. Gud lar seg ikke fastholde av oss gjennom menneskelige forestillinger og dogmer, heter det, - og den tro som er opptatt av å ta læresetninger bokstavelig, er ingen ekte, kristelig tro. Oppriktig talt er den slags betraktninger ikke særlig imponerende - hverken som teologi eller filosofi betraktet. En kjenner trang til å si med Theodor Caspari (i diktet "Underet"): "Saa hold da op at pirke med undrene i Kristi gamle kirke!" Skriften selv legger tydeligvis stor vekt på en klar og presis lære. Når en en tid har vært vitne til de mange forunderlige trapés-kunster som en del teologer foretar seg for å finne den "egentlige" mening med Skriftens ord og bekjennelsens formuleringer, fristes en til å stille et helt enkelt spørsmål: Sett at det rett og slett er ment slik det står?

Vi tror at det forholder seg slik også med læren om jomfrufødselen. Derfor vil vi i "troens tilbedelse" bekjenne det guddommelige under som her blir forkynt oss. Og det vil vi gjøre med glad frimodighet på basis av evangelistenes vitnesbyrd og i samsvar med den oldkirkelige bekjennelse.