Denne boken kan tyde på det. Boken er ikke primært et debattinnlegg som tar stilling til hvilken tilretteleggelse av forholdet mellom naturvitenskap og Bibel-tekster som er den beste, sett fra et teologisk synspunkt. Derimot nedlegger forfatteren et nitid og nyttig arbeid på det han kaller «triagering» av problemstillingen og ulike svar på den.
Ordet var nytt for meg, men det betyr å sortere viktighetsgraden av teologiske uoverensstemmelser etter en tredelt skala: Først har vi de spørsmål som evangeliets sannhet står eller faller med. Her avgjør svarene om man er i strid med evangeliet eller ikke. Andre grads spørsmål er viktige, og kan for eksempel skille mellom ulike konfesjoner, men ikke mellom hvem som er kristne og hvem ikke. Tredje grads spørsmål er slike der uenighet ikke skiller mellom hvem som er Bibel-tro og hvem som ikke er det.
En ikke liten del av boken er en utførlig argumentasjon mot dem som hevder at de første kapitlene i Første Mosebok må og skal forstås bokstavelig, som vanlig historieskrivning, slik at jorden ble skapt på seks dager à 24 vanlige timer for mellom seks og ti tusen år siden – såkalt ungjords-kreasjonisme. Ikke minst amerikanske representanter for dette synspunktet hevder med stor overbevisning at dette er det eneste syn som er tro mot Bibelens tekst, og det eneste som er forenlig med evangeliet. Spørsmålet hører altså hjemme på øverste nivå i triageringen.
Det overrasker neppe noen at jeg er helt enig med forfatteren når han avviser dette. Men jeg lærte mye nytt ved å lese ham, fordi han er eksegetisk ekspert på Bibelens første elleve kapitler. Nettopp av den grunn lærte jeg nye tolkningsmuligheter, for eksempel av aldersangivelsene før syndfloden, og videre av forskjellige former for «slektstavler» i tekstene. Det er ikke nødvendigvis alltid snakk om sammenhengende far-sønn-forhold. Forfatteren har mange interessante hermeneutiske overveielser her, som underbygger hans generelle argument: debatt om hvilken tolkning av tekstene som er den mest sakssvarende, er en eksegetisk debatt, ikke en debatt om Bibel-troskap.
Ikke like overbevist ble jeg, når forfatteren i bokens siste del ser ut til å mene at en nokså bokstavelig forståelse av fortellingene om skapelsen av det første menneskepar, og likeledes av fortellingen om syndefallet, må fastholdes som et nivå-1 spørsmål, først og fremst på grunn av de nytestamentlige tolkningene av disse fortellingene. For meg «holder det» at to ledende biologer i Norge sier at alle nålevende mennesker har «mitrokondrisk» arv (en særlig dyptliggende genetisk arv) fra ett og samme kvinnelige individ. Mer «historisitet» enn dette behøver jeg ikke fra biologiens side.
Så er det mye å lære hermeneutisk, også om disse kapitlene, av den hermeneutikk som Bruun Kofoed utarbeider for urhistorien generelt. Takk for boken!
Jens Bruun Kofoed, Før Darwin: Et forord til debatten om skabelse og evolution. Fredericia: Kolon 2018. 215 sider.