FBB-uttalelse:
Sentralstyret i FBB våren 1997 (FBB-nytt 3/97)
Foreldrerett, dåpsopplæring og L97
Til biskoper, prester og menigheter i Den norske kirke og andre som ønsker at skolen skal bidra til en kristen oppdragelse av deres barn.
Foreldrerett, dåpsopplæring og L97
Foreldreretten er av grunnleggende betydning for den vanlig praksis med barnedåp i kirken. Det er foreldrene som kommer med barna til kirken og ber om dåp og det er de som lover å oppdra dem "i den kristne forsakelse og tro". Foreldrene bærer ikke ansvaret alene. Med seg har de barnas fadre og hele den kristne menighet, men dåpen kan ikke forrettes uten at foreldrene handler på barnets vegne. Å ta avgjørelser om dåp ligger til deres rett, inntil barnet selv blir myndig. Når foreldrene tar en slik avgjørelse om at barnet skal døpes, gir de også barnet en rett til å bli oppdratt i samsvar med dette.
Forholdet mellom foreldrerett, dåp og oppdragelse har også betydning for forholdet til skolen. I særlig grad gjelder dette skolens kristendomsundervisning. Om undervisningen ikke er kirkelig i den forstand at det er kirken som står for den eller har et overordnet tilsyn med den, står kristendomsundervisningen likevel sentralt i kirkens dåpsundervisning. Med grunnlag i foreldreretten og barnets egen rett til en kristen oppdragelse, er det et kirkelig anliggende å sørge for at skolen bidrar til å gi barnet den opplæring og oppdragelse foreldrene ber om når de bærer sine barn til dåpen. I skolens kristendomsundervisning kan dette ikke skje uten at kristendomsfaget får et klart kristent innhold, slik at undervisningen både kan fremme og bekrefte den tro som hører dåpen til.
Når vi fremholder den grunnleggende betydning foreldreretten har for forholdet mellom foreldre og skole, betyr det også at det må gis reelle muligheter for fritak fra undervisningen, der den kommer i strid med foreldrenes overbevisning. Det samme må også gjelde lærernes plikt til å undervise.
FBB vil på denne bakgrunn uttale:
Statens ønske om å bevare enhetsskolen, kan ikke overordnes foreldrenes rett til å undervise og oppdra sine barn i samsvar med sin egen overbevisning. Der skolen ikke kan oppfylle foreldrenes krav, må det ikke herske noen tvil om deres rett til å be barna fritatt fra hele- eller deler av den aktuelle undervisning. Da fortsatt ca 85% av barna døpes i Den norske kirke, må dette føre til at det nye kristendomsfaget får et klarere kristent innhold enn det L97 tilsier og at foreldrene får reelle muligheter til å velge den form for fritak som svarer til deres overbevisning. Dette bryter med grunnlaget for den enhetstenkning som L97 er gjennomsyret av, men på det religiøse område er denne enhet allerede brutt i og med den pluralisme man finner i en moderne liberal stat som den norske.
Vi kan ikke se at disse spørsmål til nå er løst på en tilfredsstillende måte gjennom vårens politiske behandling i regjering og Storting. Dette representerer en stor utfordring for Den norske kirke, både i den nåværende situasjon og i et lengre perspektiv. Det gjelder foreldrenes rett og det gjelder barnas rett.
FBB 5. juni 1997