Fra bibeltolkning til flykrasj

- En flyger som tolker instrumentdata under en flytur i samsvar med postmoderne tolkningslære, vil raskt få flyet til å krasje, sier den finsk-kenyanske teologen Anssi Simojoki. - For det er ikke likegyldig hvordan en tolker tegn.

Odd Sverre Hove

odd.sverre.hove@dagen.no

Misjonsprest dr. Anssi Simojoki arbeider til daglig i Nairobi med å oversette Luther til swahili. I helgen holdt han foredrag ved årskonferansen i Nord-Europeisk Luther-Akademi NELA. Der presenterte han to syn på tolkningslære.

Bare fortellinger?

«Semiotikk» betyr «tegnlære» og handler om hvordan tekster og tegn kan «representere» budskap. En pilot som avleser instrumentene i et fly, driver med tegntolkning på prinsipielt samme måten som når en bibeltolker tolker en bibeltekst.

Innenfor postmodernismen har språkfilosofen Jacques Derrida grunnlagt en retning som krever alle budskap «dekonstruert» («strukturalistisk semiotikk»). Retningen anklager all kunnskapsmeddelelse for å være totalitær og undertrykkende. En tekst produseres ved et endeløst språkspill med tegn. Derfor står alle tolkninger likt. Ingen er riktigere enn andre. Og derfor fins det bare fortellinger, ikke sannheter.

Men dette synet kan ikke fungere utenfor de filosofenes verden, fremholder Anssi Simojoki. Det er komplett umulig å verifisere det, slik som i alle andre vitenskaper. Og en flyver som styrer flyet sitt, kan altså i praksis aldri bruke postmoderne semiotikk når han avleser flyinstrumentene. For da går det ille.

Suksessforfatter

Imidlertid har suksessforfatteren Umberto Eco grunnlagt en annen retning innenfor moderne semiotikk. Eco ble verdensberømt som forfatter av romanen «Rosens Navn» som også er filmet. Men Eco har dessuten skrevet en inngående imøtegåelse («pragmatisk semiotikk») av Jacques Derrida.

Eco protesterer mot «grenseløs semiotikk». Hvis en tekst handler om spurver, kan den ha mange mulige tolkninger (polysemi). Men tolkningsspekteret er ikke grenseløst. Man kan ikke si at teksten handler om såpe i stedenfor om spurver.

Dessuten påviser Eco hvordan Derridas tegnlære tenker ut fra et toveiskjørt forhold mellom tekst og fortolker. I et toveiskjørt forhold fins det ikke noen korrigerende instans som kan si om en tolkning er rett eller gal. Til forskjell fra dette fremholder Eco et trekantforhold mellom teksten, dens objekt og dens fortolker. I et trekantforhold vil riktigheten av en tolkning ofte kunne kontrolleres.

Bombardert

Umberto Eco har snudd det tradisjonelle bildet av sannhetssøking på hodet, sier misjonsprest Anssi Simojoki.

? Tradisjonelt ser man sannhetssøkere for seg på leting langs en sti som ligner på en bekk i ørkenen etter regntiden. Jo lenger man følger bekken, jo smalere blir den. Til slutt er den helt forsvunnet i ørkensanden, og sannhetssøkeren må konkludere med at han ikke greide å finne sannheten. Eller man ser sannhetssøking for seg omtrent som den unge kong Saul da han dro på leting etter sin fars esel.

? I virkeligheten er sannhetssøking helt annerledes. Det er som å bli utsatt for de ville oksen i Pamplona som jager alle som står i veien for dem. Vi mennesker er ikke sannhetssøkere som desperat leter etter det tapte Atlantis. Men vi er vesener som til alle tider er omgitt av sannheten på alle kanter. Og sannheten er en enorm kjempe som hele tiden bombarderer oss med tegn i en ufattelig og variert rikdom av mening og betydning. Lærer vi oss å tolke disse tegnene riktig, er det de som åpner døren for oss til å lære sannheten å kjenne.