Fra en nestors penn

Nå har Wagner utgitt selvbiografien: «himlen og Himlen». Tittelen henspiller på det svaret hans far gav den gang Hartvig overrasket med å fortelle at han likevel ikke ville studere astronomi etter studenteksamen, men teologi. Han fikk umiddelbart denne kommentaren av sin far: «Begge dele handler jo om himlen. Vælger du teologien, bliver det retsiden, du skal arbejde med. Det er jo kun vrangen, vi ser på natthimlen!»

«Både vrangen og retten, både astronomien og teologien har fyldt mitt liv. Mest det sidste. Solen, månen og stjernerne fortæller jo om det endu større: Guds herlighed. Det ønsker jg at pege på med det, der fortælles på de følgende sider» sier han i bokens forord.

Helt fra sine unge dager har Wagner kjempet for en sund bibelsk forkynnelse til omvendelse og tro. Bibelens sannhet og kirkens bekjennelse har vært et ufravikelig utgangspunkt, også hvor det har ført til motstand. Ja, alt har ikke gått bare rett fram for den danske teologen og presten. Boken gir et ærlig innblikk i et kall og en tjeneste som har gitt rik glede og samtidig kostet kamp, smerte og nederlag.  

Boken spenner vidt. Den har svært mange kapitler, men de fleste er korte. Vi kommer tett på en arbeidsom person som skildrer sitt liv, som barn, ungdom, som ordinert prest i 1957, prest i ulike stillinger og sine mange år som sprek pensjonist. Vi blir kjent med hans familie, hans menigheter, hans interesse for astronomi, for nytestamentlig tidshistorie, hans store billeddatabase, for Brorson - for bare å nevne noen få av alle bokens temaer. 

Vi må også nevne at han i flere kapiteler skriver åpent om tiden ved Indre Missions bibelskole i Børkop, om de spenninger og konflikter som oppsto, og som medførte at han sluttet i stillingen. På den måten gir han et viktig bidrag til Indre Missions historie. 

Ekstra nyttig for oss er å få innblikk i bakgrunnen for dannelsen av FBBs søsterbevegelse i Danmark: «Kirkelig Samling om Bibel og Bekendelse» (KSBB). Han skriver om møtet hos biskop Baun 22. august 1960, invitert av Baun og Jørgen Glenthøj: «Det blev en uforglemmelig oplevelse. Skønt vi kom med vidt forskellig kirkelig baggrund og fra forskellige egne af landet, opdagede vi hurtigt en fælles oplevelse af den folkekirkelige situation.... I mødereferatet som Glenthøj og jeg utarbejdede, kan man allerede se en slags skelet til den pjece, der udkom to år senere med titlen «Kirkens Ja og Nej». 

Det kostet en lang rekke møter og mye slit i «Viborgkretsen», som de kalte seg, før Kirken Ja og Nej den 20. november 1964 var alle de tiltenkte mottagere i hende. Førsteopplaget var på hele 30 tusen eksemplarer. Mottagere var blant annet biskopene, prostene, alle prester, samtlige menighetsrådsledere, styremedlemmene i de kirkelige organisasjonene, alle ytremisjonærer, alle indremisjonærer, radio presse, høyskolene og alle folketingsmedlemmer. Hensikten var slik det uttrykkes i innledningen: å motvirke forvirring, uklarhet og splittelse i folkekirken. For at «den kirke, vi er døbt ind i, bedre må fremtræde som det, den efter sin bestemmelse er: Guds kirke i vort danske folk.»

Reaksjonen på utgivelsen var overveldende, forteller Wagner. Allerede på utgivelsesdagen skrev Jyllandsposten: «Optræk til dansk kirkekamp». «Kirkens Ja og Nei» ble omtalt i alle landets aviser og kirkelige blad. Presseklipp fra det første året etter utgivelsen fylder to hefter med i alt 226 sider i folioformat. En tilsvarende kirkelig debatt har siden ikke funnet sted i Danmark, skriver Wagner.

Folkekirkens situasjon ble drøftet gjennom en rekke møter, utvalg og arbeidsgrupper. En ny publikasjon ble utgitt: «Hvad den danske kirke står for», og den ble trykket i 27 tusen eksemplarer og utsendt til alle som mottok den første erklæringen. Se forøvrig: Se: http://www.kirkelig-samling.dk/kirkens-ja-og-nej.html

Bak denne virksomhet sto «De 11», som de ble kalt. Men navnet gav snart ikke noen mening, da kretsen hurtig hadde blitt utvidet med personer som hadde tilsluttet seg det grunnsyn og formål som de skriftlige utgivelsene sto for. - Derfor kalte vi vårt arbeid: «Kirkelig Samling om Bibel og Bekendelse» (KSBB), forteller Wagner, som var sekretær i hele denne krevende tiden. Dette arbeidet måtte han forene med den nye stillingen han fikk fra 1963 som res. kap i det store St. Johannes sogn i Herning.

Wagner forteller også åpnet om den reprimande han fikk av sin biskop i 1972, etter at bokens forfatter i et leserbrev i Kristelig Dagblad hadde gjort gjeldende at spørsmålet om kvinnelige prester i grunnen handler om selve kirkens grunnvoll og fullmakt: «Kan man se bort fra Herrens indstiftelse ved vielse av kvinder til præstetjeneste, hvad kan så f.eks. være til hinder for kirkelig vielse af homoseksuelle?» Dette ble for meget for den gode biskop Johannes W. Jacobsen: «De to forhold kan overhovedet ikke sammenlignes» fikk Wagner tydelig beskjed om.

Wagner forteller også om oppstarten av det danske MF og i 1972 ble han valgt inn i styret. Samme år begynte pastor Hans O. Okkels, som den gang var prest i Herning kirke, undervisningen i dogmatikk i Missionshuset Bethania i Århus, og i januar 1973 tok Wagner fatt samme sted med undervisning i Tessalonikerbrevene.

I bokens nest siste kapitler skriver Wagner om de mange tap som bekjennelsesbevegelsen har opplevd gjennom årene og stiller til slutt spørsmålet: Har den kampen som jeg sammen med mange andre har stått i siden 1962, vært forgjeves? 

Han svarer et klart nei og henviser til Kaj Munk: «Aldrig, aldrig spørge om det nytter, men om det er sandt!» Under alle forhold er det alltid kristnes kall og plikt å vitne om den sannhet, som så tydelig finnes i Bibelen. Uansett hvordan flertallet stiller seg over den bibelske sannhet, vil det alltid være noen, som har øre for den. De må ikke sviktes, sier Wagner og henviser til Åpenbaringsboken 3,2.

Vi som kjenner ham, kan understreke at Wagner er en klok, lærd og ydmyk person. Det kommer også tydelig til uttrykk i selvbiografien. Han er ikke opptatt av egen vinning eller ære. 

Takk til Wagner for at han lar oss få se inn i et liv som bæres av troen på Gud og hans ord, i både ord og gjerning. Dermed kan også vi istemme den setningen hans bok munner ut med: «Takk og ære være Gud».

himlen og Himlen
forfatter: Hartvig Wagner
biografi
216 sider innbundet
Lohse forlag, Danmark