Kjell Aanensen,
Boldo i Mongolia: Fra gategutt til pastor,
Ottestad: Proklamedia 2022,
227 s.
Tittelen på boka jeg skal omtale her, gjengir allerede det jeg kunne ha prøvd å sammenfatte som Boldos (Oyuntsetseg Ariunbold) livshistorie. Da jeg leste den, fikk jeg se inn i et liv som kanskje ikke er ulikt livet til enkelte jeg selv har møtt, også med vold og alkoholmisbruk i bagasjen. Under mange mongolske livshistorier ligger en elendighet vi vanskelig kan forestille oss. Man kan fortsatt se ekstrem fattigdom. Noen ganger hører man om vold i forfølgelsen av personer som søker fellesskapet med de kristne.
Diakon Kjell Aanensen som har vært tilknyttet Strømmestiftelsen, kom i kontakt med Boldo under et av sine besøk i Mongolia. Aanensen reiser regelmessig til landet og holder Teleios-kurs, til dels i samarbeid med Norsk Luthersk Misjonssamband og den mongolske evangelisk-lutherske kirken.
Boldos oppvekst var preget av stort ansvar for familien, men også kriminalitet for å skaffe mat og andre nødvendigheter. Boka formidler et sammensatt bilde; her var fryktelige familieforhold med en voldelig stefar, men også kjærlighet i forhold til mor og søsken. Møtet med misjonæren Rob Forbes fra Sør-Afrika som fungerte som pastor for en menighet i Ulaanbaatar, ble skjellsettende for Boldo som etter hvert selv ble pastor og også giftet seg og fikk tre barn. Boldo tilhører ikke en luthersk kirke.
Boka gjør inntrykk og formidler aspekter av hva evangeliet har gjort i brytning med mange mongolers liv. Den er et vitnesbyrd om hvilken overgang møtet med Jesus representerer. Kirkesplittelser hører vi også om i boka og vanskelighetene falsk lære forårsaker. Ellers røper fortellingen fokuset på veiledning om livet som et viktig trekk ved kristendommen i et land som Mongolia; den framstår som mer praktisk enn vi er vant til. Uansett, som vesterlandsk kristen får man stå med undring og betrakte Guds arbeid i Mongolia, også gjennom denne fortellingen. Vi ser hvilken kronglete vei enkelte av dem som nå er disipler, har fått gå, og hvordan evangeliet gleder dem. De besinner oss dermed også på hva vi eier.
Ole Fredrik Kullerud