Fra Praha med håp

Konferansehallen på Hotel Olšanka er nesten full (se bilde over). Enda en gang arrangeres Corpus Christi, arbeidet for «kirkelig og bibelsk fornyelse blant unge voksne i Europa» (http://corpuschristi.se/). På scenen står hovedtaler Kurt Reinhardt, pastor i Trinity Evangelical Lutheran Church i Kurtzville, Ontario (Canada), som er en menighet i Lutheran Church-Canada. Han taler om håp – håpets Gud.

Dagene er preget av tidebønner (som regel 3-4 ganger for dagen), bibelundervisning med hovedtaler og seminarer og diskusjoner i mindre grupper. Men det er også rikelig med tid til å utforske Praha sammen med venner på konferansen, eller slå av en prat med en bekjent en ikke treffer så ofte. Ja, det har også skjedd at unge kristne har funnet sin livsledsager på Corpus Christi, og mange går nok med et lite håp om å komme fra Praha med kjærlighet. Dette er ikke helt umulig å registrere når de unge menneskene sitter og snakker sammen i sommervarmen på fontenekanten og benkene i forgården etter Completoriet er ferdig for kvelden. Hva er vel mer naturlig, tenker jeg.

På konferansens nest siste dag sitter jeg med Kurt Reinhardt i forgården til hotellet i Prahas bakende sommerhete (se bilde over). Vi snakker sammen om håp.

- I mange land i Europa opplever kirkene synkende oppslutning eller de er påvirket av liberal teologi. Hvordan kan vi fortsatt håpe i en slik situasjon?

- Når du ser Jesus dø på korset og tape på alle fronter – taper han virkelig? Han vinner sin største seier (…) Vi finner håp i sannheten at kirken er Kristi kropp. Jesus har lovet at dødsrikets porter ikke skal få makt over hans menighet (Matt 16,18).

Reinhardt er ikke ukjent med kampen for å holde fast på håpet. I mars 2017 opplevde han et hjerneslag som nesten tok livet av ham. Noen få måneder senere - tidlig på sommeren - ble han plutselig rammet av en form for posttraumatisk stresslidelse (PTSD), noe som ikke er uvanlig etter store hjerneslag. Dette var enda verre enn selve hjerneslaget, sier han. Under konferansen deler han åpent sine erfaringer fra denne tiden med lidelser og prøvelser.

- Hvordan kan vi holde på håpet i møte med slike ulykker som du opplevde i fjor? Har du noen råd?

- Håp på Gud. Vit at Gud elsker deg. Han tillater at dette kommer over deg fordi han har en gjerning han ønsker å gjøre gjennom det. Faderens tukt er et tegn på hans kjærlighet, ikke på hans vrede. Den lidelsen vi opplever kan komme andre til gode, likesom Kristi lidelser kom andre til gode. Min lidelse er knyttet sammen med Kristi lidelse, så den virker på samme måte.

Reinhardt er både ærlig og frimodig. Han skriver i sitt vitnesbyrd: «Gud har i sin nåde gjennom bønnene til sitt folk gjenopprettet min kropp og mitt sinn. Samtidig har han gjort store under i min sjel gjennom denne tiden med faderlig tukt».

- Hva er grunnlaget for det kristne håp?

- Grunnlaget for det kristne håp er Kristus. Kristus er oppstanden! Døden, djevelen etc. er alle lenket fast. De har ikke lenger makt. Hunden kan bjeffe, men han har ingen tenner.

- Hva forskjellen mellom «håp?» og «håp.»

- Kristus endrer «håp?» til «håp.» Han endrer usikkerhet til «jeg vet». Kristne lever i adventstiden, i forberedelsesdagene. Du forbereder deg til dagene med glede som kommer. Julen ligger foran oss. Dagen vi lukker våre øyne i denne verden er den dagen vi åpner våre øyne til Kristus.

På konferansens siste dag fylles St. Michaels kirke. På prekestolen står igjen Kurt Reinhardt og taler frimodig om håpet vi har som kristne, til tross for at våre menneskelig håp og planer ofte svikter. Etterpå gudstjenesten sier vi farvel. Gjennom fem dager har vi fornyet gamle vennskap, fått nye venner og opplevd et fellesskap i Kristus på tvers av språk og kultur. Og ikke minst: Vi er blitt styrket i troen og håpet, og lidelsene og trøsten til en kanadisk prest har gjort vår trøst desto rikere. Fra Praha med håp.

«Må så håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft» (Rom 15,13)

Tekst og foto: Henning Abbedissen Alsaker