FRI og Pride-festivalene – en etisk vurdering

Pride-festivalene er blitt populære. Det gjør det naturlig å se nærmere på hvilke normer og idealer Pride-festivalene vil fremme, og som en direkte eller indirekte støtter ved å delta på Pride.

En viktig målsetting for Pride er å motarbeide diskriminering og trakassering av mennesker på grunnlag av seksuell orientering. Det er en målsetting vi slutter oss aktivt til. Også i kirkelige miljøer trengs en økt bevissthet på dette. Mange av dem som deltar på Pride-festivalene, gjør det primært for å uttrykke støtte til denne målsettingen.

I tillegg er støtte til seksualitetsmangfold en vesentlig årsak til at mange slutter opp om Pride. Den store oppslutningen speiler primært en friere holdning i samfunnet til utprøving av seksualitet enn det som ligger i den kristne tradisjonen. Derfor er det viktig å sikre at mangfoldet som Pride etterlyser også gir rom for de idealer tradisjonell seksualetikk og kjønnsforståelse har prøvd å ivareta.

Pride arrangeres i stor grad med støtte fra kommuner, næringsliv, transportselskaper, idretten med flere. Derfor kan det ha festet seg et inntrykk av at dette er en form for offentlig regissert demonstrasjon. På mange måter kan det sies å være rett, fordi arrangøren er en liten organisasjon som er bortimot offentlig fullfinansiert. Pride driftes av FRI -- foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, en organisasjon med 3300 medlemmer. Organisasjonen jobber svært tett på både det statlige Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og på det departementet som til enhver tid har ansvar for spørsmål om likestilling og diskriminering.

Inntil 2016 het organisasjonen Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH). Ifølge foreningens webside er målsettingen å arbeide for «et samfunn der alle åpent kan leve ut sin seksuelle orientering, kjærlighet, kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert eller trakassert». Dette er konkretisert i et arbeidsprogram og en politisk plattform hvor Pride-festivalene inngår som en del av strategien.

FRI har imidlertid mye høyere ambisjoner enn dette. I tanken om likeverd for alle kjønnsuttrykk ligger en uttrykkelig kritikk av tradisjonelle familiemønstre. Når relasjonen mellom ektefeller og mellom barn og foreldre har stått i en særstilling i alle kulturer, er det fordi en har ønsket å verne og fremme kombinasjonen av biologisk og sosial identitet. Det er både naturlig og ønskelig at barn blir til og vokser opp innen en familie der kjernen utgjøres av deres biologiske foreldre. Adopsjonsordninger har tradisjonelt ikke vært forstått som et brudd med dette idealet.

FRIs utgangspunkt er et helt annet. I deres arbeidsprogram leser vi: «Familiebegrepet er dynamisk og skal ikke defineres ut ifra religiøse eller kulturelle forestillinger om hva en familie er, eller ut ifra heteronormative forståelser av familien og av foreldre.» Dette betyr at FRI ønsker å bryte med den tradisjonelle relasjon mellom seksualitet og reproduksjon. FRI arbeider aktivt for å fremme bruk av kunstig reproduksjonsteknologi som eggdonasjon og såkalt altruistisk surrogati. Idealet er sex uten barn og barn uten sex.

Familieforståelsen skal altså frigjøres fra enhver tilknytning til biologi og defineres ut fra hvem som ønsker å leve sammen. Enhver skal ha full frihet til å definere sin egen kjønnsidentitet og sitt eget kjønnsuttrykk og hvem det er en ønsker å inngå mer eller mindre stabile relasjoner med. I stedet for å prioritere bestemte relasjoner, skal samfunnet aktivt fremme dette mangfoldet, blant annet ved å gi arverett til familierelasjoner utelukkende basert på ønsket om å utgjøre en familie. Mangfoldet skal også fremmes ved at sexsalg anerkjennes som et legitimt yrke så sant det ikke er knyttet til utnyttelse av andre. Det settes imidlertid den grense for mangfoldet at dem som ikke helhjertet aksepterer det, gjerne kan diskrimineres. Blant annet bør det gis offentlige tilskudd bare til trossamfunn som aktivt motarbeider diskriminering av dem som fremmer en normløs seksualitet. Alt dette står å lese på FRIs websider.

FRIs fagavdeling Rosa kompetanse tilbyr, med full statlig støtte gjennom Bufdir, det de kaller kompetanseheving om kjønns- og seksualitetsmangfold. Tilbudet går til ansatte i helse-, sosial-, barnevern-, skole-, barnehage og justissektorene, samt til bedrifter. Strategien er særlig målrettet mot barnehager og skoler for å ta tak i den ideologiske danningen så tidlig som mulig. Dette tilbys også til kirker og menigheter, og er også i noen tilfelle blitt tatt i bruk.

FRI er en organisasjon som aktivt fremmer et menneskesyn som kjennetegnes av at enhver forbindelse mellom biologi og identitet skal brytes. FRI kan altså ikke primært forstås som en menneskerettighetsorganisasjon som motarbeider diskriminering av seksuelt mangfold. Mennesket har tradisjonelt vært forstått som en enhet av dets biologiske og åndelige elementer («legeme og sjel»). FRI avviser at det biologiske har betydning, og setter frigjøringen fra det biologiske som et krav både for den enkelte og for samfunnet.

Den moderne industrielle og teknologiske revolusjon bygger på en virkelighetsforståelse som ser på naturen som råstoff for menneskets manipulering av den. Det naturlige har ingen iboende verdi og er kun interessant så lenge det i bearbeidet form kan tjene menneskets velferd. På andre livsområder er vi i ferd med å forstå at dette er en altfor ensidig tilnærming. Menneskets forsøk på å heve seg over den natur det er en del av, er et prosjekt som straffer seg i det lange løp. Det er straffen for denne ensidigheten vi nå lever med i form av klimakrise og forurensningsproblemer.

Det var først i og med den seksuelle revolusjon på 1960-tallet at samlivsetikken ble innhentet av troen på teknologiens ubegrensede velsignelser. P-pillen og utviklingen av kunstig reproduksjonsteknologi har skapt de teknologiske forutsetninger for å se på seksualitet og forplantning som to ting som ikke trenger å ha noe med hverandre å gjøre. De verdier FRI ønsker å fremme, har denne frigjøringen som ideal. Slik fremmer organisasjonen en virkelighetsforståelse og et menneskesyn som på andre livsområder har vist seg å være svært uheldig. Det er imidlertid ingen grunn til å at samlivsetikken skal være unntatt fra sammenhenger som på andre livsområder har vist seg å være av avgjørende betydning.

Det er av og til blitt hevdet at den kristne skapertro, som avviser tanken om naturens guddommelighet, skulle ha noe av skylden for det moderne overforbruk av teknologi. Noe kan det være i en slik argumentasjon. Samtidig innebærer skapertroen at Bibelen gjør mennesket ansvarlig for dets omgang med naturen. Dette gjelder ikke minst på samlivsetikkens område. Ekteskapet mellom mann og kvinne framstilles i Bibelen, og tradisjonelt i kristen etikk, som en guddommelig innstiftet institusjon hvor seksualitetens biologiske realiteter oppfattes som en manifestering av Guds velsignelse. Dette avvises av FRI, og denne avvisningen av det naturlige er et svært sentralt i FRIs ideologiske fundament. Her skiller FRI seg markant fra alle kulturelle og religiøse tradisjoner, som uten unntak søker å beskytte foreningen av seksualitet, forplantning og familie, blant annet ved også å fremme tanken om seksuelt avhold utenfor den forpliktende ramme som ekteskapet innebærer som en viktig norm.

FRI fremmer altså et krav om frikobling både fra natur og tradisjon. Dette gjør FRI til representant for et ekstremt krevende menneskesyn. Å definere seg selv frigjort fra normer og tradisjoner kan bli belastende for selv de sterkeste av oss, men det er en slik norm FRI fremmer.

Det er heller ikke lett å være konsekvent i gjennomføringen av et så radikalt program. En gjør seg gjerne avhengig også av det en avviser, og det gjelder også FRI. Man krever frigjøring fra alle tradisjoner og kulturelle normer, og går så over til en detaljert redegjørelse for lhbti-kulturens egne normer og tradisjoner, som anses som absolutt forpliktende. Eller en tar utgangspunkt i arverett basert på biologi, og ønsker å gjøre den gjeldende overfor familiekonstellasjoner som er helt frigjort fra biologiske bindinger. Hvordan arverett skal kunne baseres på de skiftende lojaliteter FRI forutsetter som en del av mangfoldet, spesifiseres imidlertid ikke. En omdanner det biologisk forankrede ekteskapet til en kjønnsløs institusjon hvor en likevel fastholder den eksklusive relasjonen mellom to mennesker, samtidig som en ønsker å åpne for et mangfold som også omfatter såkalte polyamorøse relasjoner.

Det er også en åpenbar selvmotsigelse i FRIs berøringsangst overfor enhver form for rådgivning som ikke aksepterer likeverd mellom alle seksuelle ytringsformer, og insisteringen på fri flyt når det gjelder ulike former for seksuell orientering. Dersom alle seksuelle ytringsformer er likeverdige, hvorfor skulle det ikke være akseptabelt å søke rådgivning med sikte på å akseptere og/eller endre egen orientering så sant dette skjer med respekt for individets integritet og selvbestemmelsesrett. Vi er oss bevisste at enhver rådgivning i denne sammenheng fordrer særskilt varsomhet, fordi det handler om mennesker i en ytterst sårbar situasjon. Åpenhet for at endring er mulig, er ikke det samme som å fremstille dette som den veien alle kan og skal gå. Det er vel så viktig å få hjelp og støtte til å akseptere sin seksuelle orientering og leve med de begrensninger for samliv og seksuell utfoldelse det medfører.

Det kan derimot se ut som FRI har et nokså langt stykke å gå før organisasjonen har kommet til rette med den intoleranse som ligger i dens krav om total toleranse.

Dette er altså de normer og idealer som fremmes av dem som arrangerer Pride-festivalene. De er ensidige i den grad at det er urealistiske, samtidig som de er både inkonsekvente og selvmotsigende.

Ved å delta på Pride-festivalene, er det imidlertid disse idealene og dette menneskesynet en støtter. Vi anbefaler derfor at de som primært ønsker å motarbeide diskriminering, heller burde finne andre måter å uttrykke det på. Det bør være en prioritert oppgave for kristne som hevder en tradisjonell kjønnsforståelse og står for en klassisk kristen seksual- og samlivsetikk å arbeide videre med hvordan dette kan skje på en troverdig måte. Vi oppfordrer derfor Frimodig Kirke til å ta et initiativ for dette overfor en større bredde av kirker og organisasjoner.

Frimodig Kirke
Teologisk ressursutvalg
Knut Alfsvåg, leder