Fri til å tjene: Lederskap i Jesu fotspor

Magnus Malm
Fri til å tjene: Lederskap i Jesu fotspor
Verbum 2019

Jeg ser for meg at på de gode dagene kan det å arbeide som åndelig leder i kristen sammenheng være noe av det aller mest meningsfulle et menneske kan oppleve. Når man kan få følge noen i livets viktigste øyeblikk. Når man kan få trøste og oppmuntre noen som trenger det. Når man kan få peke på Jesus Kristus, og på hvordan Menneskesønnen gir håp for både tid og evighet. Men så er det de tunge dagene. Når man kjenner på det store gapet mellom det man skulle ønske man fikk til, og det man ser rundt seg. Når de store ordene mangler kontakt med virkeligheten. Når man blir kritisert for manglende mål og visjoner, mens man rives opp innvending av åndelig krysspress.

30 år med retreater

Magnus Malms nyeste bok, «Fri til å tjene», er skrevet med utgangspunkt i møter med mange prester og pastorer gjennom nærmere 30 år med retreater. Malm trekker trådene tilbake til hans kanskje mest kjente bok, «Veivisere», som kom ut i 1990. I «Fri til å tjene» oppsummerer han noen av de lærdommene han har tatt med seg. Og dette er en bok alle som har åndelige lederverv, eller som står nært på noen som har det, kan ha utbytte av å lese.

Bibelen på papir

Magnus Malm er en fascinerende skikkelse. Han har valgt å ikke ta del i den teknologiske karusellen. Hvis du mot formodning ser Magnus Malm med en smarttelefon, er den neppe hans egen. Han trekker faktisk selve inkarnasjonen inn i bildet, og viser til det at Gud selv ble menneske som et argument for at vi bør lese Bibelen i bokform - med naturgitte ingredienser som papir og trykksverte - fremfor å lese den på en digital skjerm. Slik er Malm en utypisk stemme i vår tid. Det gjør ham ekstra interessant å lytte til.

Orienteringspunkt

Det var et overveldende stort oppdrag Jesus ga sine disipler da han bød dem å utbre evangeliet til jordens ender. Mang en kirkeleder kan nok oppleve børen vel tung å bære. Og mang en kristen leder har nok følt på ansvaret for å tenke ut kløktige grep som kan snu en nedadgående utvikling. Nettopp her er Malm på sitt beste. I stedet for å peke på hvilke kirkeforskningstrender menighetsledere bør være særlig oppmerksomme på, flytter han orienteringspunktet til et helt annet sted.

Instrumentelle mennesker

Dette kommer konkret til uttrykk blant annet når han advarer mot å måle graden av vellykkethet i menighetslivet etter kortsiktige resultatmål. Han skriver at «resultatfikseringen innebærer en grunnleggende instrumentalisering av alle relasjoner. Alt og alle reduseres til et middel for suksess». I utgangspunktet er det lite sannsynlig at noen kristen leder vil slutte seg til at de ser på mennesker eller relasjoner som instrumenter. Men spørsmålet er ikke bare hvilke uttalte intensjoner den enkelte lederen har, spørsmålet er snarere hva som faktisk skjer. Og hvis man tror at dette er en problemstilling som først og fremst angår menighetsmiljø ytterst i den karismatiske enden av skalaen, svarer Malm kontant: «Den instrumentelle tenkningen er merkelig lik. I tradisjonelle miljøer er det utdanning, ordinasjon og ansettelse som definerer en leder. I karismatiske miljøer er det åndelige gaver og tjenester. I begge tilfeller ligger lederskapets nøkkel og drivkraft hos personen selv.»

Studiepoeng

Grunnleggende er dette en bok om at kristne ledere først og fremst trenger å vite at de er elsket av Gud. At de ikke leder i kraft av sine evner, sin utrustning, sin utdannelse eller sitt embete. De leder i kraft av sin åndelige karakter. De leder i kraft av Guds nåde alene. Disippelgjøring lar seg ikke måle i antall studiepoeng. Og her er vi også ved det som kan gjøre Malms bok til ubehagelig lesning. For han skriver: «De eneste områdene som kristne ledere i dag stilles til ubetinget ansvar for, gjelder arbeidstider, økonomi, etiske regler for god oppførsel, arbeidsformer og lignende faglige spørsmål. Teologien og bekjennelsen stilles ofte åpen for personlige tolkninger, og er ikke noe vi i særlig grad må svare for.»

Sekularisering

Vi har lenge snakket om avkristning i Norge. Det har blitt laget oversikter og skjemaer med innspill til når denne utviklingen startet, og hva som har vært de viktigste milepælene underveis. Med tiden har det blitt mer vanlig å snakke om sekularisering. Vi står midt oppe i en sekulariseringstid akkurat nå. Og en av Malms grunnleggende teser har vært at kirken selv bidrar til denne sekulariseringen. Denne tenkningen blir videreført blant annet i det ovennevnte sitatet. Det er så alt for typisk at vi ser etter stil og form, hvem som har den beste retorikken, den mest sympatiske fremtoningen, eller den beste formelle utdannelsen, fremfor spørsmålet om hvem som faktisk kjenner Gud og kan snakke meningsfullt om hvem Han er.

«Overåndelige»

Dette kan i seg selv bli en tvangstrøye for åndelige ledere, som i møte med dem Malm kaller «overåndelige» blir stilt overfor ønsker og forestillinger de ser seg helt ute av stand til å imøtekomme. Det er ikke dette Malm mener når han etterlyser den åndelige lederens kristne karakter. Han sier for eksempel at «En vanlig fristelse i dag er å sette den personlige skjelningen og bedømmelsen opp mot Bibelen og kirkens tradisjon. Jeg tenker på forestillingen om at vi når har nådd et høyere modenhetsnivå og ikke lenger trenger å lytte til, og endre mindre underordne oss, Bibelen eller kirkens samlede erfaring av skjelning». Det er lett å tenke at han her snakker om miljøer hvor teologisk liberalisering har fått fotfeste. Men problemstillinger er sannelig like aktuell i miljøer hvor bibeltroskaps-fanen blir holdt høyt. Trangen til å få alt til å passe inn i det teologiske eller åndelige skjemaet man selv opererer med, kan føre til utbredt dømmesyke.

Malm advarer mot «bestillingsteologi», som han mener ikke fører til noen omvendelse. Snarere blir tenkningen at hvis min forståelse er i konflikt med Bibelen, er det Bibelen som må bøye seg. Vi kommer nok til å se mer av dette i årene fremover.

Lederutdanning

Et av Malms mest konkrete anliggender i denne boken handler om åndelig lederutdanning. Han spør faktisk om vi må gi opp tanken om heltidsstudier for kristne ledere. «En akademisk utdanning skaper ikke åndelige ledere. Tvert imot har den en tendens til å påvirke kirken i retning av en større sekularisering», skriver han. Malm sier ingen ting som gir næring til anti-intellektualisme. Snarere mener han behovet for fri forskning, uten både politisk, økonomisk og religiøs kontroll, antakelig er større nå enn noen gang. Men han konstaterer også at det ikke er «teologisk briljans som hjelper mennesker til omvendelse, befrielse og legedom.»

Odvar Nordli

Det mest overraskende sitatet i denne boken har Magnus Malm hentet fra vår tidligere statsminister Odvar Nordli. Det var han som ledet regjeringen like før Gro Harlem Brundtland-æraen i norsk politikk begynte. Hedmarkingen Nordli må vel være en av de aller mest sindige statsministrene vi har hatt her i landet. Han er sitert på følgende: «Det jeg frykter mest, er mennesker som har så tykk hud at de kan stå uten ryggrad». Den tykke huden kan nok opparbeides på ulike måter. Det kan dreie seg om akademiske meritter. Men det kan like gjerne dreie seg om ledere som ikke klarer å håndtere kritikk. Ledere som er så sikre på at akkurat de hører best fra Gud, at det ikke er nødvendig å lytte til andre.

Dannelse

Bak alt dette ligger det dype ønsket om Kristus-likhet. Om åndelige ledere som mer enn noe annet gjenspeiler et liv med Gud. Et livsfellesskap med Menneskesønnen. Mennesker som ikke har lederoppgaven bare som en jobb, men som et kall. Som stoler mer på Gud enn på trender. Også disse lederne trenger ferdigheter. Derfor er det ingen grunn til å snakke ned verdien av dannelse. Eller av utdannelse. Og det er sårbar feilslutning å tro at så lenge man tar del i andaktsliv ved siden av, kan ens åndelige lederskap bevares intakt et teologistudium dersom dette har fått integrert så mange sekulariserende premisser at Gud ikke lenger blir en reell størrelse vi står ansvarlig overfor.

Problemer og løsninger

Det er som regel lettere å peke på problemer enn på løsninger. I «Fri til å tjene» synes jeg Malm peker mer på løsninger enn i de foregående bøkene hans. Her er ikke noe ferdig utdanningsprogram. Men han peker på ubehagelig aktuelle problemstillinger. Problem stillinger som kan ha oppstått på tross av de beste intensjoner. Men likefullt problemstillinger som truer med å styrke kirkens sekulariserende effekt.

For skal det gi mening å være kristen leder i dag, må det dypest sett være fordi evangeliet er sant. Fordi Gud finnes. Fordi Jesus Kristus har stått opp fra de døde. Fordi vi alle er invitert til barnekår hos en Gud som er langt større enn det selv den skarpeste hjernen klarer å beskrive. Fordi fellesskapet med Gud også innebærer kamp. Fordi det ikke er et alternativ å late som om livet som kristen ikke innebærer både smerte og skuffelser. Fordi det finnes en som har vunnet over ondskapen, som har vunnet over døden.

(Tidligere stått på trykk i Dagen)