Frühneuzetliches Luthertum

Sascha Salatowsky og Joar Haga (red.), Frühneuzetliches Luthertum: Interdisziplinäre Studien.

Stuttgart: Franz Steiner Verlag, 2022.

340 s.

Forskere har begynt å bli skeptiske til termen «luthersk ortodoksi» og vil gjerne erstatte den med en åpnere betegnelse som «tidlig-moderne lutherdom». Dermed ville en unngå både ensidig positive forstillinger om epoken som den alltid rettlærende og ensidige negative forestillinger om epoken som tørr, teoretisk og virkelighetsfjern. Denne boken er en samling artikler fra en forskergruppe som prøver å konkretisere dette programmet. Forskningsbiblioteket i Gotha i Tyskland er en sentral institusjon i dette prosjektet, men forskergruppen er internasjonal, og boken inneholder artikler både på tysk og engelsk.

To av de elleve artiklene i boken er skrevet av norske forskere og tar opp temaer fra den dansk-norske kirkehistorien. Sivert Angel, kirkehistoriker ved TF, skriver om Niels Hemmingsen, som var mistenkt for krypto-kalvinisme og av den grunn var en kontroversiell person på 1570-tallet. Angel har imidlertid åpenbart en viss sans for Hemmingsens tilnærming. Joar Haga, kirkehistoriker ved VID i Stavanger, skriver om ideologiske føringer for feiringen av reformasjonens tohundreårsjubileum i København.

Den lengste, og etter min oppfatning også den mest interessante artikkelen i boken, er Sascha Salatowskys beskrivelse av Johann Gerhards intellektuelle utvikling. Det er mulig fordi Gerhard skrev notater om sine egne studier, og disse notatbøkene er bevart og befinner seg i biblioteket i Gotha, hvor Salatowsky arbeider. Disse bøkene viser hvordan Gerhard, som strevde både med sykdom og anfektelse i sin ungdom, finner fram til et fast, luthersk trosfundament blant annet under veiledning av Johann Arndt, som var prest i Gerhards hjemby da Gerhard vokste opp. Arndt, som ble viktig for pietistene, var altså åpenbart også viktig for ortodoksiens kanskje viktigste dogmatiker. Gerhard vurderte en periode å studere medisin, men valgte teologi, og artikkelen følger hans utvikling, etter hvert også gjennom studiet av trykte disputaser, til han ble doktor i teologi og utnevnt til biskop i 1606.

Andre artikler i boken drøfter en brevveksling mellom Gerhard og en reformert hertuginne gift med en luthersk hertug, hvordan teologistudenter i denne perioden la opp sitt studium, hvorvidt det var akseptabelt å ha en luthersk gravferd om den avdøde var kalvinist, og mye annet. Tematisk spenner den altså nokså vidt.

Noe av det interessante med denne epoken er at den lar oss studere reformasjonens videre utvikling befridd fra de forskyvninger og fordommer opplysningstiden medførte. Jeg tror forskergruppen bak denne boken har rett i at det gjør vi best om vi befrir oss fra de assosiasjoner ortodoksi-begrepet medfører i denne sammenheng. Styrken ved denne artikkelsamlingen er å demonstrere betydningen av en slik tilnærming ved å fokusere på det vell av interessante historiske detaljer som da begynner å åpne seg for oss. Artiklene er noe mer tilbakeholdne med å gå videre i retning av å konstruere et alternativt helhetsbilde av epoken. Men kanskje det kommer flere bidrag som går videre i den retning.

30. november 2022

Knut Alfsvåg