Fundament eller bagateller?
(Ressurser)
Mitt innlegg i BT 13/10 ("Er dette kristendom?") ang. gudstjenesten i Mariakirken med den tyske biskop Maria Jebsen har avfødt en rekke til dels sterke reaksjoner. To av disse har jeg trang til å svare på, det gjelder res. kap. Jakob F. Knudsens (JFK) innlegg 19/10 og prost Knud A. Knudsens (KAK) innlegg 21/10.
Når jeg skrev som jeg gjorde, var det ikke for å angripe kolleger. I teologisk forstand var det en påpekning av at Maria Jebsens teologi og forkynnelse representerer et alvorlig brudd med vår kirkes trosgrunnlag, og dernest spørsmål rettet til de medvirkende norske prester om hvordan de kunne være med på å legitimere slikt. Jeg har dermed gitt de deltagende norske prester anledning til teologisk avklaring, forat de ikke selv skal bli identifisert med Maria Jebsens teologi, og kirkens offentlige vitnesbyrd derved lide skade. Jeg synes det er sørgelig at begge Knudsen'ene i stedet synes å identifisere seg med det den tyske gjest står for.
Når det gjelder det omtalte kvinnelige krusifiks, finner jeg det besynderlig at det besvares med at dette kommer fra Latin-Amerika. Spørsmålet er jo ikke hvor det kommer fra, men hva det symboliserer. JFK stadfester (ufrivillig?) at krusifikset fra å være det sentrale symbol for frelsen, hos Jebsen i stedet er blitt symbol for undertrykkelse av kvinner.
Likevel er dette ikke noen hovedsak i min kritikk av Jebsens teologi. Hovedsaken er at hun ved sin etiske vranglære (anerkjennelse av homofilt samliv og retten til fri abort) også rører ved gudsforståelsen. Som teolog burde JFK være oppmerksom på at etikk og gudsforståelse henger på det nærmeste sammen. Noe som medfører at dersom man rokker ved grunnleggende sannheter i etikken, vil det umiddelbart også få konsekvenser for gudsbildet. Derfor skrev jeg at "en biskop som ikke forkynner omvendelse fra synd, men i stedet syndenes tillatelse, har forlatt budskapet om at Bibelens Gud er en hellig Gud". Jeg skulle dermed ha mine ord i behold når jeg hevder at hennes teologi er brudd på det første bud. Av denne grunn har da også biskop Hagesæter tydelig distansert seg fra M. Jebsens syn i disse ting, (se Dagen 4/10).
Prekenen i Mariakirken kjenner jeg ikke bare fra avisoverskrifter og annenhånds omtale, som JFK synes å tro. Den foreligger i skriftlig form, og ble delt ut til de tilstedeværende, og undertegnede er i besittelse av et eksemplar. Det undrer meg at JFK ikke som teolog reagerer på den bibelanvendelse Jebsen har i sin preken. Hennes bibelbruk henger sammen med et bibelsyn som gjør at hun uten blussel kritiserer evangelistene. Og det innebærer at Bibelen ikke lenger betraktes som Guds Ord, men som menneskers mening. Dette har biskop Hagesæter sett prisverdig klart, og tydelig sagt fra om at han ikke ønsker å se hverken et slikt bibelsyn, eller en tilsvarende preken (som gir uttrykk for dette), i sitt bispedømme (BT 21/10).
KAK's leserbrev er beklemmende. Han synes å tro at mitt innlegg er ment som angrep på ordningen med kvinnelige prester, og at det forøvrig bare dreier seg om teologiske bagateller som det ikke skulle være nødvendig å lage noe oppstyr om. Jeg har altså ikke tatt kvinneprestspørsmålet opp til debatt, men pekt på at det faktisk handler om fundamentet for kirkens tro: Gudsbegrepet og troen på Bibelen som Guds Ord. Da dreier det seg ikke om uenighet om filleting, men om troens hovedsaker. Ser ikke KAK at den prinsipielle pluralisme som han synes å forfekte, de facto er slutten på Den norske kirke som bekjennelseskirke?
Til sist: Hva har jeg villet med mitt innlegg? Jeg vil sannhet.
Flere innsendere har hevdet at man ikke kan drive med læretukt overfor et annet kirkesamfunn. Det er da heller ikke det jeg har etterlyst. Men jeg har spurt: Hvorfor har man markert enhet med noe som faktisk er i strid med vår kirkes fundament? Gudstjenesten i Mariakirken var noe langt mer enn en høflighetsgest. Ved at store deler av det lokale presteskap deltok, fikk man en enhetsmarkering det ikke er mange paralleller til i vår lokale andedam. En slik enhetsmarkering fungerer som legitimering og kamuflasje. Man legitimerer vranglære, og kamuflerer forskjellen på sannhet og løgn.
En bekjennelseskirke kan i sannhetens navn ikke bygge bro over gapet mellom sannhet og løgn. Derfor sier Grundtvig: "Bekjenne sannhet ingen kan, som løgn ei vil forsake".
Jan Bygstad,
formann i Foreningen for Bibel og Bekjennelse.