Gnistrende, men rystende

Gabrielle Kuby: The abandoned generation

St. Augustine’s Press 2022

2011 sider

Forfatter og sosiolog Gabrielle Kuby, født 1944, er aktuell med ny bok med tittelen The abandoned generation. Hun er tidligere kjent som forfatter av boka The Global Sexual Revolution: The Destruction of Freedom in the Name of Freedom og som en modig konservativ stemme i spørsmålet om samliv og seksualitet. Pave Benedikt XVI kaller henne "en modig kjemper mot ideologiene som til slutt fører til ødeleggelse av mennesket".

Temaet i hennes siste bok er barn, oppvekst og familiepolitikk, og hvordan vi i stadig større grad overlater barnet til seg selv. Hun spør om vi vet hva som finner sted i samfunnet, hvordan barn blir utsatt for inntrykk vi ikke kan kontrollere eller regulere. Gjennom 15 kapitler tar Gabrielle Kuby for seg barnets posisjon fra unnfangelse, mulig abort, alternative måter å få barn på, foreldreskap, barnehage, seksualundervisning i barnehage og skole, digitale overgrep, pornografi, skilsmisse og betydning av familien generelt.

La det være sagt med én gang: Dette er ikke en politisk korrekt bok, snarere det stikk motsatte. Gabrielle Kuby har ikke til hensikt å være balansert eller nøytral. Hun har et klart og entydig budskap, og det er herlig befriende at det stadig finnes dem som våger å tale makten midt imot.

Boka tar utgangspunkt i tyske forhold, men er stort sett like relevant for lesere over hele den vestlige verden. For resten av verden er den en sterk advarsel mot den utviklingen som finner sted i en sivilisasjon som en gang kalte seg kristen.

Gabrielle Kuby gir en svært solid argumentasjon mot abort. Både hva gjelder det ufødte barnets status, men også hva angår abortmetoder, og som hun skriver: «Bare det å beskrive disse metodene er tabubelagt». Inge ønsker å vite om dem, om det redselsfulle barbariet vi er vitne til. Hun hevder at selv de som organiserer kristne kongresser, mener at dette ikke bør offentliggjøres til folket fordi det er for grusomt.

Også kapittelet om prøverørsbarn og surrogati er sterk lesing. Det hører til sjeldenhetene at prosessene og konsekvensene bak disse måtene å få barn på beskrives så inngående slik Gabrielle Kuby gjør. Hun våger å gå inn i de etiske problemstillingene på en måte som tvinger leseren til å reflektere og ta et standpunkt. Det er ikke mulig å forholde seg nøytral til det hun skriver. Men samtidig formidles det befriende klart. Barnet er ikke lenger en gave, men et produkt, og det gjør noe med relasjonen mellom barn og foreldre. Samtidig kommer hun med statistikk som det er all grunn til å tro er ukjent for de fleste.

Gabrielle Kuby viser også hva som skjer i tysk barnehage og skole. Mange tror at barna er trygge i kristne barnehager og skoler, men forfatteren avslører en skolehverdag som gjennomsyres av radikal kjønnsteori, og der foreldrene ikke har noe valg. I Tyskland er det nemlig skoleplikt, og hjemmeundervisninger er derfor ikke et alternativ.

Gabrielle Kuby har skrevet en bok som ryster deg inn i sjelen. Men den er samtidig lettlest og Kuby driver deg gjennom emne etter emne. Det er en bok som det faktisk er vanskelig å legge fra seg. Hun viser hvordan vår tids seksuelle revolusjon bryter ned en hel sivilisasjon, og boka bør være obligatorisk lesing for alle som ønsker å forstå sin egen samtid.

Skal vi overlate våre barn til mennesker og institusjoner som ikke ønsker at vår tro blir videreført, eller skal vi ta ansvaret for den oppvoksende slekt på alvor? Svaret til Gabrielle Kuby er klart: Hvis vi mener noe med troen vår, må vi handle nå.

Kjell Skartveit