Godt om trusforsvar

Den liberale teologien var ei form for apologetikk, ved at ein ønskte å møta det moderne mennesket på sine premissar. Dei såkalla overgangsteologane hadde også ein apologetisk motivasjon ved å byggja bru mellom teologien og vitskapen. Denne typen apologetikk verkar motsett av det som er meininga med trusforsvar. Den sunne trua vert svikta i staden for forsvart.

Dei seinare åra har det kome ein god del bøker av ulik type når det gjeld apologetikk. Av generell apologetikk har det beste kome frå Stefan Gustavson. Kjell Tveter har levert gode bidrag på eit overordna plan og i møte med evolusjonslæra. Bjørn Are Davidsen har vore ein god «myteknusar», men han sviktar i møte med evolusjonslæra. Det trengst apologetisk litteratur over eit breitt felt, men då alltid slik at det er kristen tenking som vert fremja, altså at tanken vert teken til fange i lydnad mot Ordet.

No har teologen og den erfarne forkynnaren Oddvar Søvik gitt sitt bidrag, der undertittelen seier at boka vil gje «gode grunner til frimodig tro» - og det svarar til innhaldet. Boka er ikkje heilt ein parallell til andre apologetisk bøker, men ho er i stor grad på line med Stefan Gustavson. Etter mi vurdering har vi her fått ei svært god og lærerik bok, og ho kan brukast med tanke på undervisning i apologetikk, til hjelp i forkynninga og til avklaring på det personlege planet. Det er nesten som eg trur boka kan få posisjon som ein klassikar innan trusforsvar i norsk samanheng. Eg trur dette må vera den beste apologetikken vi har på norsk, særleg fordi det er eit driv i retning av at folk må koma til tru og verta frelste.

Boka tek opp dei vanlege apologetiske problemstillingane som gjeld Gud, skapinga, Bibelen, Jesus og trua, og dette relatert til fornufta, vitskapen og evolusjonslæra. Alt skjer på ein solid og truverdig måte. Framstillinga er i ein god og lettfatteleg språkbruk. Stoffet er pedagogiske godt tilrettelagt, med nokre humoristiske strekteikningar av forfattaren. Det er ei bok som både lærd og lek vil ha utbytte av. Nokre gonger kan apologetikk stå fram så teoretisk og akademisk, at det i praksis ikkje vert noko sant trusforsvar ut av det, men slik er det på ingen måte her. Eg vil kommentera tre punkt. 

Det første gjeld evolusjonslæra og skapinga. Her sviktar ofte apologetikken, slik at det vert eit forsvar for kombinasjon av skaping og evolusjon. Når ein prøver seg på ein «kristen» variant av evolusjon, kjem ein korkje til rette med den bibelske skapingslæra eller den naturalistiske evolusjonslæra. Søvik kjem godt ut av dette, sjølv om eg skulle ønskt han var enda litt meir absolutt på dette punktet. Oppgjeret med evolusjonslæra og forsvaret av bibelsk skapingslære er likevel så tydeleg at det legg eit solid fundament for trusforsvaret. Det er ei kjent sak at MF-professor Atle Ottesen Søvik, som er son til Oddvar Søvik, teologiske sett står for ei nokså ytterleggåande tilslutning til evolusjonslæra. Faren takkar sonen for viktige innspel til boka, men føyer til – «selv om vi har ulikt syn på evolusjonslæren». Den markeringa er redeleg og fortener respekt, og skilnaden er svært tydeleg i framstillinga.

Den andre kommentaren går på forsvaret av Bibelen. Søvik skisserer ikkje eit bestemt bibelsyn, og det er heller ikkje påkrevd i ei apologetisk bok. Måten Bibelen vert framstilt på som Guds ord og argumentasjonen for at vi kan ha tillit til Bibelen som Guds ord, er god. Det same er rettleiinga i korleis vi skal lesa Bibelen. Framstillinga ligg tett opp til å rekna Bibelen som ufeilbarleg, sjølv om det opning for at det kan vera feil i detaljar ved avskriving og minne. Bibelen framstår som fullt påliteleg inspirert openberring.

Det tredje, og som gjera denne boka litt annleis enn dei fleste apologetiske bøker, er framstillinga av kjernen i kristendommen - Jesu død og oppstode. Det vert gjort på ein slik måte at forsoninga og trua kjem til sin rett. Her er det tydeleg at det ikkje berre er teologen, men like mykje forkynnaren og sjelesørgaren som stig fram. Framstillinga på desse områda gjer bok til trusforsvar i rett meininga av ordet. Dette gjer at boka vil fungera til hjelp ved forkynning og vitneteneste, og først då har apologetikken nådd målet sitt.

Det vil alltid vera nokre punkt der ein ideelt sett skulle ønskt det vart gått litt grundigare til verks, slik som til dømes i spørsmålet om lidinga og det vonde sitt problem. På andre sida bør ei bok av denne typen ikkje vera meir omfangsrik enn ho er. Generelt er det gode proporsjonar i framstillinga. Det vil også alltid vera noko ein sjølv ville ha uttrykt litt annleis, men det rokkar på ingen måte ved bodskapen i boka.

Det er stor grunn til takk for og glede over denne boka. Det er ei bok til sant trusforsvar når det gjeld eiga tru, og til hjelp i formidlinga av Guds ord til menneske i vår tid. Eg vonar inderleg boka får mange lesarar, særleg blant forkynnarar, lærarar ved kristne skular og leiar – og ikkje minst blant unge kristne. Boka må gjerne verta ein norsk apologetisk klassikar!

Johannes Kleppa

Oddvar Søvik

Derfor tror jeg

Gode grunner til frimodig tro

Proklamedia 2019

Hft. 292 sider

----

«Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier». (1. Pet. 3,15 NO11)

Boken kommer allerede varmt anbefalt fra flere kjente norske apologeter. Jeg føyer gjerne mitt navn til listen over dem som anbefaler boken. Søvik ønsker mer enn bare å svare på hva og hvem vi tror, for boken tar sikte på å fortelle hvorfor vi tror. Oddvar Søvik (OS) er et kjent navn for mange i kristen-Norge. Han er pensjonert pastor fra Den Evangeliske Lutherske Frikirke i Norge, utdannet MF-teolog, lagsarbeider og forkynner. Han har tidligere også skrevet flere bøker. Denne boken er et resultat av en stor bearbeidelse av boken «Våg å tro» (Hermon forlag, 2016). Søvik er en erfaren forkynner og sjelesørger, og det skinner igjennom i boken. Flere vanskelige spørsmål blir behandlet med stor omhu og skarpsindighet.

Jeg er ikke særlig bevandret i såkalt apologetisk (trosforsvar) litteratur. Men det er heller ikke et krav for å ta fatt på boken. Boken innledes med å gi gode definisjoner på hva dette dreier seg om og OS benytter seg av den kjente apologeten William Lane Craig for å definere apologetikk. «Apologetikk er den grenen av kristen teologi som søker å begrunne den kristne troens sannhetspåstander rasjonelt…» For vi er jo kalt til å elske Gud av hele vår forstand (Matt. 22,37). Dette i motsetning til for eksempel Spurgeon som «bare slapp ordet løs – som en løve ut av buret» For i dag, sier Søvik, at færre mennesker tar troens grunnsannheter for gitt. – Hvorfor ikke begge deler, tenker jeg. Dette kan nemlig virke som en motsetning for mange. OS hevder likefult at Guds ord er virkekraftig, så det er ikke av mistillit til ordet at vi trenger god apologetikk, men som et nyttig redskap i tillegg til Bibelen. 

Boken går videre i tre deler, Del 1: Derfor tror jeg at Gud finnes, Del 2: Derfor tror jeg at Bibelen er pålitelig, Del 3: Derfor tror jeg på Jesus. En del av begeistringen min for denne boken kommer av at jeg samtidig med å lese den, har fått høre tre bibeltimer av OS der han tar for seg disse tre delene. Det er en tydelighet i forkynnelsen, han er uredd og forteller ærlig om Bibelens budskap samtidig som han forsvarer den kristne troen i møte med naturalisme, vitenskap og tvil.

OS spør om Gud kan bevises. Og svarer at Gud kan verken bevises eller motbevises ved hjelp av naturvitenskapen, men det finnes flere tungtveiende argumenter for at Gud finnes. Og den første delen av boka går videre med å forklare, og argumentere, kosmologisk, designmessig og moralsk for Guds eksistens. En av styrkene ved boken er den rike mengden av sitater. WLC er allerede nevnt, i tillegg finner vi flere kjente navn bla Tim Keller, John Stott, Olof Edsinger, Leif Andersen, Espen Ottosen, Bjørn Are Davidsen mfl. Og de vanligste motstanderne (ateistene) er representert ved Stephen Hawking og Richard Dawkins mfl.

Jeg innrømmer at jeg liker å lese om lærde menn og kvinner som verbalt denger løs på hverandres intellekt. OS fletter sammen sitater og historier fra eget liv på en svært god måte. 

Et forkortet sitat fra kapittelet om kosmologiske argumenter for skapelse høres slik ut: idet vitenskapsmannen bestiger fjellet som skjuler skapelsens mysterium finner han at det allerede sitter en gjeng med teologer på toppen, og de har sittet der i århundrer. 

Det ondes problem er også viet plass i boka. Og det er noe forløsende ved å lese om dette i boka. Det er inndelt og oppstykket på slik måte at man klarer å gripe det på en måte som gjør det mulig å forstå dybdene i dette problemet, og vi får også nyttige tips som vi kan fortelle videre. Her kan mang en ungdomsleder og forkynner hente ut stoff til samtaler og veiledning.

«Gud som er god, skal en dag forløse hele skaperverket fra forgjengeligheten. Dette vil veie opp for all lidelse og urettferdighet i verden.»

Evig straff, fortapelse og krigene i GT avslutter den første delen av boka, også her støtter OS seg på andre forfattere som har utlagt dette i hele bøker. Han benytter også anledningen til å avvise falsk og ubibelsk lære om disse tingene. Og i en fotnote nevnes det navn på noen prester og forkynnere som holder seg til de falske påstandene om universalisme og en avskaffelse av fortapelsens mulighet. 

Når det kommer til Bibelens pålitelighet forklarer OS dette på en troverdig måte. Ingen av de vanskelige spørsmålene blir unngått. Det hevdes at Bibelen er enestående når det gjelder enhet, i overlevering, historiske opplysninger, ærlighet osv.

Men når det kommer til Bibelens skapelsesberetning, oppfatter jeg at det må være vanskelig å drive apologetikk på denne måten. Jeg leser argumentene forskningen har bidratt med som sier at jorden er så og så gammel, men likevel tror jeg at jorden er så ung som Bibelen sier den er. Jeg er en ung-jord kreasjonist som ikke så lett lar seg imponere av utenombibelske argumenter. Men OS sier dette også godt. «Uansett hvilket syn man havner på, så må vi ikke gjøre dette til et spørsmål om hvorvidt man kan være kristen eller ikke. Vår frelse bygger på hva Jesus har gjort, ikke på vårt syn på livets begynnelse og utvikling».

Kapittelet om feil i Bibelen er nyttig. Her er ofte kampen i møte med skeptikerne. «Var det ikke flere evangelier enn de fire?» «Det er jo noe galt med kronologien!» Dette kapittelet kan lett benyttes som oppslagsverk og ammunisjon for velmenende tastaturkrigere i kampen for Bibelens troverdighet. OS tar ikke lett på de vanskelige spørsmålene. Og han fremmer Skriftens troverdighet både ut fra Skriften selv, og ut fra arkeologiske funn og andre historiske skrifter som ikke er i Bibelen.

Bokens tredje del tar for seg den historiske personen Jesus Kristus, Hans liv, død og oppstandelse. Og det fremlegges en rekke solide argumenter for hvorfor vi kan tro på Han. Med overskriftene Notitia, Assensus og Fiducia får vi en gjennomgang av hvordan vi kan ha kunnskap om, en tankemessig tilslutning til og en tillit til Jesus. Dette er ifølge OS klassisk luthersk teologi å inndele troen i disse tre elementene. For det er ikke nok å kun vite om Jesus, eller tro at Han er en historisk sann person, man må også slutte seg tillitsfullt til Frelseren. «Troen sitter ikke bare i hodet, men også i bena», som biskop Berggrav sa, ifølge Søvik. Man må hoppe på toget, ikke bare stå med billetten i hånda på perrongen når toget går. 

Jeg sier takk og amen når OS forteller om Jesus ut fra Bibelen og gleder meg over å bli gjort oppmerksom på flere av de små detaljene om Jesu liv vi ikke får høre så ofte. Men jeg lar meg utfordre når OS skriver om vår frie vilje. Jeg er nemlig ikke overbevist om at viljen er så fri som vi ofte tenker at den er. Dette at vi har fri vilje, dukker jevnlig opp innenfor apologetiske fora, og andre sammenhenger der kristne samles, men jeg fastholdes av den overbevisning om at vår vilje er bundet slik Luther hevder i sitt skrift «Den trellbundne vilje».

Det er styrkende for frimodigheten å lese denne boka, jeg ønsker at flere skal lese den, og jeg håper virkelig at jeg får bruk for det jeg har lært. Det er nyttig for alle kristne å være i stand til å forsvare troen, og til denne hensikt fungerer boken utmerket. Boken gir oss gode ressurser til å besvare vanskelige innvendinger mot den kristne troen, uten å fravike den sannhet at Guds ord er virkekraftig i seg selv. Boken kan bestilles online her.

Tellef A. Granås

Vennesla