Grav opp igjen de gamle brønnene

Abraham hadde gravd brønner for seg selv og sine dyr. Her hadde de fått vann som ga liv til folk og fe. Men så hadde fienden, filisterne, tettet igjen brønnene og håpet at de ville bli glemt. Men nå gravde Isak dem opp igjen.

Det handler om en arv som kan gå tapt, men som vi må ta vare på. Og har vi mistet den, må vi grave den frem igjen.

Fra mitt foreldrehjem fikk jeg med meg en vase. Hjemme hos oss har jeg knapt lagt merke til den der den sto, og jeg holdt på å gi den bort til et loppemarked. Men så fant noen ut at vasen var litt gammel og kanskje var verdt noen kroner. Pengebeløpet betydde ikke noe for meg, men da jeg fikk høre vasens alder, tenkt jeg at den kanskje var en gave mine besteforeldre hadde fått til sitt sølvbryllup. Dermed ble den gamle vasen plutselig verdifull for meg. Den var en arv jeg ikke ville miste, men ta vare på.

Den gamle arven. Kristenarven. Har vi mistet noe? Har det norske folk mistet noe? Jo lenger vi har levd, jo mer kan vi tenke tilbake på hvordan det var før – i landet, i byen, i menigheten – og sammenligne med hvordan det er i dag. Det er ingen grunn til å idyllisere «gamle dager», og en del ting er nok bedre nå enn før. Men jevnt over har mye endret seg i negativ retning i folks holdning til Gud, kristne verdier og levemåte.

Jeg har pratet med flere som har fortalt meg om endringene som skjedde hos dem. De mistet kanskje ikke troen helt, men den ble mer skjult og mindre viktig for dem. Kirkegang ble mer sjelden, livets travelhet overtok. Det har vært fint å høre på dødsleiet om hvordan mennesker har bevart troen i sitt hjerte. Men samtidig tenker jeg på at dette er noe deres ektefelle og barn/barnebarn aldri fikk høre noe om.  

Historien forteller om flere kirker som har forsvunnet. En gang var kristendommen dominerende i Nord-Afrika, Midtøsten og videre østover. Men nå er de kristne bare en minoritet igjen, eller knapt nok det. På 1600-tallet ble kristendommen utryddet fra Japan. Kan vår/min kirke forsvinne? Den forsvinner antagelig ikke ved forfølgelse, men kanskje ved at befolkningen mister interessen for den kristne tro/kirke og erstatter det med noe annet? Vår kirke kan forsvinne hvis ikke vi er der, hvis ikke vi gir troen videre, hvis ikke nye generasjoner kommer til.

Jesus Kristus er kilden med det levende vann, han er brønnen vi kan drikke av. Men fienden ønsker stadig å tette den igjen. Han gir oss ikke ro til bibellesning og bønn. Gir oss ikke tid til kirkegang. Vil frata oss lysten til å leve et kristent liv. Fienden vil tette igjen de gamle brønnene – derfor må vi stadig ta frem spaden og grave de gamle brønnene opp igjen så vi kan få vann å drikke og få liv.