Grill en kristen

Forlag: Veritas Forlag (under Lunde Forlag)
Utgivelsesår: 2017
Redaktør: Ingvild Hellenes

Arrangementer med samme navn har allerede vært gjennomført i regi av Laget (NKSS) i flere år. Disse har til hensikt å gjendrive argumenter mot kristen tro og vise hvordan kristen tro kan gi gode svar på spørsmål det moderne mennesket stiller.

Utgivelsen markerer derfor en konsolidering av denne trenden på norsk mark. Det har også tidligere vært utgitt en rekke bøker på norsk innenfor sjangeren apologetisk litteratur. Denne utgivelsen vil trolig grunnet god promotering nå langt ut og bli en mye brukt apologetisk ressurs i årene som kommer. Da bokens ulike kapitler hver for seg utgjør selvstendige bidrag, behandler jeg dem stort sett hver for seg.

Boken er lettlest og godt skrevet. Korte kapitler gjør den tilgjengelig selv for de som ikke klarer å holde konsentrasjonen over lengre tid. Layouten er tiltalende og moderne. Det gjør det fristende å gi seg i kast med den.

Del 1 med kapittel 1 drøfter på hvordan vi kan forholde oss til sannhetsbegrepet. Christian Rasmussen viser at all sannhet i realiteten er ekskluderende og utelukker noe. Dessuten påpeker han at vi, uansett hvordan vi lever, forholder oss til noe som sant og godt. Det er ikke arrogant å si at noe er sant.

Del 2 bærer overskriften: Finnes Gud? Daniel Joachim Kleiven gir der en kort gjennomgang av ulike gudsbevis, særlig bygget på Aquinas, men også på moderne filosofer. Han viser at det finnes rasjonelle argumenter som kan sannsynliggjøre Guds eksistens. Kleiven vil trekke veksler på kunnskapen som kommer til oss fra ulike kilder, og slik vise at det også fra et fornuftsmessig ståsted gir mening å tro på en Gud. Dette er et velskrevet bidrag, særlig med tanke på hvor kort det er.

Espen Ottosen drøfter i kapitlet etterpå Hvis Gud finnes, hvorfor gjør han seg ikke mer synlig for oss? Ottosen reiser her viktige problemstillinger om hvordan Gud gjør seg kjent for oss, og hvorfor han ofte synes å være fraværende. Målet med kapitlet synes å være å argumentere for hvorfor Gud ikke åpenbarer seg for oss i den fysiske verden, for eksempel med skrift på veggen eller himmelen. Ottosen sier flere viktige ting om troen på Gud som tillit til ham og ikke bare kunnskap om ham, og understreker at undere og tegn i Det nye testamente ofte ikke førte til en sann tro på Jesus. Når det er snakk om hvorfor Gud ikke åpenbarer seg synlig, tenker jeg likevel at det hadde styrket Ottosens bidrag hvis han hadde drøftet hvilken plass nådemidlene skal ha i en kristen tro. For er ikke nettopp de synlige tegn på Guds nåde som viser oss at Han vil oss godt og vil frelse oss? Ottosen er inne på mye bra, men jeg synes helheten blir noe uklar.

Ben David Normann og Karl Johan Kjøde drøfter i kapittel 4 og 5 noen grunnleggende forutsetninger for å kunne forholde seg til vitenskap. For hva er egentlig vitenskap, og hva gjør Bibelen krav på å si? Normann poengterer at naturvitenskapen, hvis den gjør sin kunnskap til den eneste sannhet, står i fare for å miste noe av det sentrale i livet av syne. For eksempel vil en mors kjærlighet til barnet sitt ikke bare kunne beskrives ved bestemmelse av hvilke hormoner som er i aksjon, men også ved erfaring.

Selv om Normann sier at all vitenskapelig sannhet alltid er underlagt en viss fare for feil, synes han i liten grad å være åpen for at vitenskapen på grunnleggende måte kan ta feil. Tvert imot bør kristne bøye seg for rimelig sikre vitenskapelige resultater. Slik jeg ser det er dette en problematisk formulering som åpner for at naturvitenskapen kan fortrenge kristen tro og deler av den bibelske åpenbaring. Etter min mening må vi i stedet understreke at naturvitenskapen er avhengig av at naturen forstås som et lukket system, styrt av naturlover som i utgangspunktet forholder seg konstante. Den kan ikke ta høyde for Guds inngripen. All sannhet utenom den Skriften gir oss blir derfor betinget sannhet. Slik jeg ser det må vi ha et mer kritisk forhold til naturvitenskapen enn det Normann vil vi skal ha.

Kjødes hovedpoeng er at det ikke finnes noen motsetning mellom sann vitenskap og det å tro på Gud verdens skaper. Han argumenter for så vidt godt for dette, men heller ikke han drøfter spørsmålet om selv en sannhetssøkende vitenskap etter sitt vesen er begrenset, slik jeg påpekte over. Han ønsker at vitenskapen skal fortelle ting slik de er, så får andre fortelle hvem som har skapt verden og hvorfor den er som den er. Kjøde argumenterer videre for at 1 Mos´ virkelighetsforståelse egentlig ikke utfordrer vitenskapen, men heller ønsker å fortelle oss noe annet: Hvem som har skapt verden, hva som er forholdet mellom de ulike skapningene og naturen og hva som er meningen med tilværelsen. Jeg har forståelse for at tekstene er korte, men synes at bidragene til Normann og Kjøde likevel er noe utilfredstillende og gjerne skulle drøftet flere spørsmål.  

Tredje del bærer overskriften: Hvem er Gud? Martin Jakobsen gir i kapittel 6 en grei drøfting av hvordan Gud kan være både en og tre på samme tid. Sammenlikningen av treenigheten med en familie (en enhet med flere personer) kan nok gjøre det lettere for bokens lesergruppe å forstå dette ganske komplekse temaet.

Ole Jakob Filtvedt har i kapittel 7 forfattet en kort innføring i den kristne bekjennelsen til Jesus Kristus som sann Gud og sant menneske. Han forteller om hvordan denne troen mot alle odds oppsto i et jødisk miljø. De som hørte det han sa og så det han gjorde ble overbevist om at han måtte være Gud. Dette er grunnlaget for den kristne troen.

Kapittel 8 har følgende overskrift: Hvorfor måtte Jesus dø? Kunne ikke Gud bare tilgi oss? Med dette går Jon Romulf Håversen inn i forsoningens kjerne. Han drøfter både konsekvensen av syndefallet, hvorfor forsoningen måtte finne sted og forholdet mellom rettferdighet og kjærlighet hos og i Gud. Dette er en ganske standard økumenisk forklaring av forsoningen og det som skjedde på korset.

Margunn Serigstad Dahle griper i det 9. kapitlet tak i det ondes problem. For Hvordan kan Gud være god når verden er full av ondskap? Forfatteren formidler det følgende: Gud kjemper mot det onde, men siden Han ikke vil tvinge sin kjærlighet på noen, tillot han at menneskene vendte seg vekk fra Ham. Dette er grunnen til at synden eksisterer i verden. Gud er likevel ikke passiv i møte med synden i verden etter fallet heller. Han kjemper mot den, og vil en gang utrydde det onde. Ikke overraskende mener Serigstad Dahle at det er vår frie vilje som setter oss i stand til å motta tilbudet han kommer med. Til sist fremholder forfatteren at vi skal kjempe mot det onde, slik Gud kjemper mot det onde. Vi skal lide med de som lider, slik Kristus led for oss.

I likhet med mange evangelikale kristne begrenser Serigstad Dahle både syndens dybde og Guds allmakt: Vi kan velge å ta imot tilbudet om frelse fra Gud. Med dette avviser forfatteren den bibelske læren om arvesynden og med dens konsekvenser for viljen. Bibelen lærer at også viljen er fordervet av synden, kanskje er til og med viljens tilstand et av de fremste eksemplene på hvordan synden ytrer seg. Derfor kan ikke vi velge Gud, men heldigvis vil Han at vi skal bli frelst. Den synergistiske/arminianske tendensen gjør seg gjeldende også i andre kapitler i boken.

I kapittel 10 drøfter Olof Edsinger hvorfor Gud fremstår så krigersk i det gamle testamente. Dette er etter min mening det beste bidraget i boken, og bygger på et grundig studium av Bibelen og samtidige kilder, slik vi ser enda bedre i hans Krigene i det gamle testamente. Edsinger fremholder en klassisk kristen forståelse av både Guds vrede og kjærlighet, og viser hvordan krigene i det gamle testamente vitner om både en rettferdig og nådig Gud. Edsinger gir dessuten en god beskrivelse av hvorfor det gamle testamente og det nye testamente fremstår så forskjellig, og hva enheten mellom dem består i.

Kapittel 11 drøfter hvorfor kristendommen er den sanne religion. Elizabeth Severinsen viser først til at de ulike religionene er grunnleggende ulike. Kristendommens x-faktor er slik hun beskriver det Jesus. Dessuten setter hun fingeren på det som virkelig er den grunnleggende forskjellen mellom kristen tro og andre religioner: Kristen tro handler om at Jesus frelser oss, de andre religionene om hvordan vi selv må gjøre noe for å bli frelst. Dette er forskjellen mellom Jesu nåde og egen fortjeneste. Hvordan vi godt kan si at det samme skillet finnes mellom de ulike kristne konfesjonene, sier hun derimot ikke noe om.

Hvordan kan Gud være god når han lar noen ende i helvete? I kapittel 12 prøver Michael Ots å gi noen svar på dette. Årsaken er at Gud er rettferdig, ikke at Han ikke er god. Tvert imot er Guds dom knyttet til Hans kjærlighet til verden. Hans rettferdige kjærlighet krever at han tar et oppgjør med det onde som alle mennesker har del i. Korset er Guds løsning på menneskenes problem. Der åpenbares det at Jesus ikke er kommet for å dømme, men for å fri fra den dommen som henger over menneskene.

Del 4 står under overskriften: Hva er greia med Bibelen? Hans Johan Sagrusten forteller i kapittel 13 hvorfor evangeliene er troverdige beretninger. For det første er de første kopiene vi har for hånden svært gamle, og fra kort tid etter nedskrivningen. Forskerne er enige om at de ble skrevet mellom år 55 og 100 e. Kr. For det andre beskrives hendelsene knyttet til Jesu liv hos mange ulike forfattere, men med et personlig preg som viser at de ikke er fabrikasjoner. De synes å være ekte skildringer fra øyenvitner eller noen som var nær på Jesus. For evangeliene er historiske vitnesbyrd om Jesus fra Nasaret.

Fjellhauglæreren Ingebjørg Nandrup diskuterer i kapittel 14 på hvilken måte vi skal forholde oss til Bibelen og dens helhetlige budskap. Hun forteller om hvordan Bibelen har ulike deler som kaster lys over forskjellige deler av tilværelsen. Noen tekster var gitt for en tid, andre har en evig gyldighet. Noen deler kan ved første blikk være vanskelig å forstå, men da kan vi se nøye på sammenhengen og hva slags tekst vi har å gjøre med. Da vil vi lettere kunne forstå tekstene. Vi er dessuten kalt til å ta hele Bibelen på alvor, og ikke plukke ut det vi liker eller ikke liker.

I kapittel 15 tar Leif Egil Reve opp hvordan vi skal forholde oss til under. Det normale er at naturen oppfører seg etter visse lover, som for eksempel tyngdekraften. Troen på en allmektig Gud sannsynliggjør likevel at Han handler utenfor de rammene naturlovene. Noen ganger valgte han på en ekstraordinær måte å gjøre seg nytte av lovene, som da Han delte Sivsjøen med en østavind. Miraklene oppstår ved at Gud for en kort eller lengre tid endrer premissene for naturen. Miraklene viser både at Gud har makt, men også at Han vil gjøre ende på det som er ondt og opprette et rike uten sykdom. Når vi i Bibelen leser om at folk ble overrasket over de miraklene Jesus gjorde, vitner det om at de visste at verden var styrt av naturlover og at det Jesus gjorde var ekstraordinært. Jesu mirakler var virkelige, og peker frem mot en ny virkelighet.

Del 5 reiser den kanskje viktigste problemstillingen: Betyr det noe for livet? Tonje Fyhn, pastor i Salt (tidl. Bergenskirken) diskuterer i kapittel 16 Hvorfor skal jeg tro når jeg ikke føler at jeg trenger det? Fyhns poeng er at virkeligheten ikke dreier seg om oss, men om Gud. Han er en realitet, ikke skapt av våre behov og følelser, og vil ha med oss å gjøre, involverer seg og vil det gode for oss.

Hvorfor skal Gud absolutt mene noe om min seksualitet? Med dette brennbare emnet som overskrift prøver Rune Tobiassen i kapittel 17 å gi svar på hvorfor Gud skal bry seg om akkurat dette. For det første poengterer forfatteren at Gud har skapt oss som seksuelle vesener, og at dette er godt. Den kristne forståelsen av seksualiteten innebærer videre troen på at Gud har gitt oss de beste rammene for livet – det gjelder også seksualiteten. Både Bibelen og fornuften gir oss gode grunner til at vi skal leve i heteroseksuelle ekteskap, ikke i verken samboerskap eller homofile relasjoner. Tobiassen vektlegger dessuten at identiteten for kristne ikke først og fremst knyttes til seksualiteten, men til det at de er skapt og villet av Gud, også når de lever i sølibat. Til sist påpeker han at Guds tilgivelse også gjelder seksuelle handlinger.

Kapittel 18 dreier seg om abort og aktiv dødshjelp. Helene Pederstad Øien har arbeidet med disse spørsmålene i Menneskeverd, og viser god innsikt i temaene. Stort sett alle er enige om at alle mennesker har den samme verdi. Dette har vært sentralt i kristen tradisjon, og mye av menneskerettstanken kommer fra kristen tradisjon. Når det kommer til når mennesket får verdi, er kristen tradisjon tydelig: Det skjer ved unnfangelsen.

Aktiv dødshjelp omhandler i praksis mye av den samme tematikken knyttet til menneskeverdet, selv om noe er annerledes. Kristen tenkning om menneskelivet fordrer at vi stiller opp for de som er svake og gir dem den omsorgen de trenger, i stedet for å hjelpe dem å avslutte livet.

Kapittel 19 dreier seg om det onde som har skjedd i religionens navn. Lisa Rom Boye har gått systematisk til verks for å undersøke påstanden. Nyateister har hevdet at krig i de aller fleste tilfeller er motivert av religion. Dette stemmer ikke. Brorparten av undersøkte kriger de siste 3500 årene har tvert imot ikke vært religiøst motiverte. Det er altså ikke noen sterkere forbindelse mellom religion og krig enn politikk og krig. Rom Boye mener dessuten at de gale handlingene som er utført i kristendommens navn ikke er noen konsekvens av kristendommen, men tvert imot kommer av at man fjerner seg fra troens sentrum. Forfatteren hevder til sist at verden ville vært et bedre sted hvis alle trodde og levde etter Guds bud.

Det siste kapitlet er forfattet av redaktøren selv, Ingvild Hellenes. I Hva er meningen med livet griper hun tak i livets store spørsmål. Først drøfter hun om livet har en mening. Slik hun ser det, er det vanskelig å argumentere for at livet har noen mening hvis ikke Gud har gitt det mening. Hun ser naturalismen som eneste alternativ til at Gud gir tilværelsen mening. Siden Hellenes hevder at Gud har gitt livet mening, trenger vi ikke å streve med å skape vår egen mening med livet. Vi skal tvert imot leve sammen med Han som har skapt oss og de han har skapt oss til å leve sammen med. Også når vi møter motgang, kan vi stole på at Han er tilstede i det som er vondt. Han vil dessuten at menneskene en gang skal få leve på den nyskapte jord. Da, sier Hellenes, skal menneskene fullt ut få oppleve hva livets mening er.

Boken avsluttes med en invitasjon til å arbeide videre med spørsmålene som kommer opp i boken. Dessverre avsluttes boken med en skjemmende bønn for de som ønsker å ta imot Jesus Kristus som Frelser og Herre. Lovnadene knyttet til bønnen er store: «Hvis du har bedt denne bønnen nå, er det starten på et liv med Gud.» For: «Det eneste du må gjøre er å ta imot». Denne synergistiske grunntonen finner vi i store deler av boken. Det er for så vidt ikke overraskende at forfatterne har et slikt syn, men jeg synes det er meget betenkelig at Laget og et underbruk av Lunde Forlag synes det er greit å kommunisere dette til unge lesere.

Jeg synes det er viktig og flott at apologetiske problemstillinger reises i samfunnet og i den brede kristenhet. Derfor har jeg ikke i og for seg drøftet dette spørsmålet. Dessuten har boken en praktisk innretning, den har til hensikt å være en anvendelse av apologetikken – ikke å argumentere for at apologetikk er rett og godt.

Heller ikke det som prøver å være en vidtfavnende apologetisk bok klarer å styre unna utstrakt bruk av konfesjonelle markører (idet de markerer avstand til en luthersk forståelse av mennesket og Gud), selv om forfatterne kanskje ikke er klar over det. Det gjør at boken nok kan oppleves som god for den brede konservative kristenhet. For lutherske troende har den derimot en rekke begrensninger og problemer som gjør den mindre aktuell.