Grundig innføring i Bibelens misjonsbudskap

Den siste uka (dette skrives 23.06.22) har vist relevansen av misjonsteologi. Det Norske Misjonsselskap (NMS) appellerte på hjemmesiden for gaver til misjonen fordi «Verdensfreden er i fare» og nettopp NMS bidrar til å skape fred i verden. Etter reaksjoner beklaget NMS straks formuleringen og justerte den. Hva er egentlig misjonens oppgave? Sverre Bøes bok om misjon i Bibelen fra høsten 2021 (På vegne av Kristus) som vi skal omtale her, sikter ikke på en systematisk-teologisk undersøkelse av dette spørsmålet. Like fullt leverer den som et bibelteologisk arbeid om misjon materiale til drøfting av slike spørsmål.

Flere bøker utkommer for tiden om missiologi på norsk. I tillegg til Sverre Bøes er nettopp (våren 2022) Missiologi: En innføring gitt ut av et bredt norsk fagmiljø (vesentlig Fjellhaug, VID, MF). Her har Bøe skrevet bibelkapitlet. Ytterligere en framstilling på norsk skal visstnok være på vei. Selv om På vegne av Kristus er utgitt i Danmark, er den skrevet på norsk.

Et omfattende arbeid ligger uten tvil bak Sverre Bøes bok. Boka er gedigen og viser også kjennskap til missiologi og misjonsarbeid i tillegg til bibelfagene. I og med at dette ikke er systematisk teologi, trenger ikke spørsmålene i en bok som dette alltid spisses slik de må der.

Avgrensningen av emnet, i dette tilfelle misjon, blir noe av utfordringen ved en slik framstilling. Overlappinger med andre emner er nødvendig og kan frambringe ny innsikt. Skal man skrive om misjon, blir det globale og universelle viktig, forholdet mellom skapelse og frelse, mellom paktene, mellom jøder og hedninger. Jeg synes jevnt over forfatteren har lykkes godt. Han viser også begrensninger ved en slik tilnærming. Et eksempel er de få linjene Bibelen eksplisitt trekker mellom skapelse og misjon.

Bøe har respekt for spenningene og mangfoldet i det bibelske materialet og tar høyde for innsikter missiologien og bibelvitenskapen har vunnet, som for eksempel Paulus’ manglende overlevering av misjonsbefalingen videre til andre. Boka representerer en tradisjonell luthersk teologi. Det å redde mennesker fra fortapelsen får stor plass og går igjen flere steder.

Det «dobbelte kallet» i misjonen, forkynne evangeliet og avhjelpe sosial nød, som NLM står for siden generalforsamlingen i Bergen i 1991, og som John Stott og Egil Grandhagen representerte, forutsetter Bøe. Det kunne vært interessant om han hadde underkastet dette en bibelteologisk granskning. Slik jeg ser det, er det dobbelte kallet ikke opplagt ut fra systematisk-teologiske og bibelteologiske overveielser. Begrepet «Guds misjon» (missio Dei) som er så generelt at det funker i ymse sammenhenger, ville det også her ha vært anledning til å belyse kritisk. Selve begrepet hører riktignok til den systematiske missiologien. Like fullt transporterer slike begreper med seg forestillinger inn i tekstene hvor de anvendes, og Bøe bruker dette begrepet ved gjentatte tilfeller.

Boka er spennende. Den kunne imidlertid etter min oppfatning ha vært kuttet noe ned i omfang. Det blir en del gjentagelser som ikke er nødvendig for forståelsens skyld, og framstillingen er tidvis noe omstendelig. Tonen i boka er respektfull. Framstillingen er jevnt over klar og lett å følge.

Sverre Bøe, På vegne av Kristus: Misjon i Bibelen, Fredericia. Kolon 2021, 358 s.

Ole Fredrik Kullerud