Som Guds Sønn ga også Jesu ord liv til mennesker. Døde kropper fikk nytt liv. Mange fikk et nytt åndelig liv gjennom Jesu budskap. Derfor sa Jesus: «De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv.» (Joh 6,63)
Skal livet holdes ved like i den kristne kirke, og i den enkeltes liv, må vi derfor basere tro, lære og liv på Guds ord. På en konferanse i Gøteborg i 1988, sa biskop i Gøteborg, Bertil Gärtner, det slik:
Det skjer aldri en fornyelse av en kirke eller en menighet eller en enkeltkristen uten at Bibelen settes i sentrum. Når jeg ser tilbake i kirkehistorien, kan jeg ikke finne et eneste eksempel på fornyelse av en kirke eller en gruppe av kristne som ikke vokste ut av et intenst studium av Bibelen og at den ble godtatt som sannheten. Det må sies og sies om og om igjen til kirkeledere og til alle kristne: Hvis du ber om fornyelse, hvis du virkelig vil inn på fornyelsens vei, da må du ta Bibelen og lese den, gjøre teksten til din bønn og stole på at det Gud sier der, er sant.
Slik var det også i de første kristne århundrene. I år 197 forteller Tertullian fra Kartago i Nord-Afrika om hva de kristne gjorde når de kom sammen til gudstjeneste:
Når vi samles, gransker vi de hellige skrifter og ut fra den aktuelle situasjon kommer vi med formaninger og påminnelser. Vår tro holdes oppe av de hellige ord. Ved å minne om de ulike formaninger, blir håpet løftet, tilliten styrket og disiplinen opprettholdt.
De gransket de hellige skriftene. Det var Guds ord som holdt deres tro oppe, som ga dem håp og som hjalp dem til å leve et rett liv.
Også de første kristne visste selvsagt at Bibelen var nedskrevet av ulike forfattere, men samtidig så de Den hellige ånd som Bibelens egentlige forfatter, han som sto bak alt som var skrevet ned. De gikk nok til Bibelen for å finne ut hva de skulle tro. Men i enda større grad var de opptatt av å lese Bibelen for å finne ut hva de skulle gjøre. De levde seg inn i Bibelens verden, der fant de svaret på hvordan de skulle forstå verden de levde i.
Tidligere sa man ofte noe om vårt forhold til Bibelen som vi gjerne kan ta frem igjen i vår tid: «Tro det som det står, gjør som det står, og du skal få det som det står.»