Guds ord - vår største skatt

Fra felles arrangement i Betlehem i Bergen i anledning 1000-års jubileet for innføringen av kristendommen i Norge. Medansvarlige var Bergen krets av NLM v. Øystein Rønhovde, Bergen Søndagsskolekrets v. Nils Arne Lavik, Bergen Indremisjon v. , Bregen krets av NMS v. Tor Dag Kjosavik, DISM v. Axel Remme, FBB v. Jan Bygstad, SKG v. Arnfin Haram. Hovedtalere var Jan Bygstad og Ole Abel Sveen.

Arrangementet ble i media oppfattet som alternativ til feiringen på Moster i Pinsehelgen, 3.-4. juni.

Under markeringen fremførte Mikael Landro et kvad, "Olav Trygvason kjem".

Guds ord har lydd i vårt land i 1000 år, og i denne tid har vi fått ha en kristen kirke i Norge. Kristen tro har gjennom alle disse år preget vårt folk og kultur, i hverdag og helg. Ikke minst har Guds ord satt sitt preg på vårt lovverk, i og med at kristenretten ble innført til vern om ekteskapet, livet og menneskeverdet. Det er med takk for Guds store gave og velsignelse, som er blitt vårt folk til del, vi nå er samlet. Denne gave er en hellig arv, som vi har fått som kall å gi videre til andre folkeslag og kommende slekter. For ingen generasjon blir født kristen, - hver generasjon må kristnes påny. Derfor må arven målbevisst vernes for at den ikke skal gå tapt.

I møte med vår egen tid og dens utfordringer, ønsker vi å holde frem troen på Bibelen som Guds ord. Guds ord er den største skatt vi har fått overgitt fra fedrene, for gjennom apostlers og profeters munn hører vi Guds røst. Ved dette ord har Gud åpenbart frelsen i sin Sønn, og alt vi trenger å vite til liv og salighet. For Den hellige Skrift er ikke blitt til ved noe menneskes vilje, men "de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd". Derfor er Guds ord i de profetiske og apostoliske skrifter den eneste, absolutte og tilstrekkelige autoritet i Kristi menighet på jord. Kristi sanne kirke er kjennetegnet av at den uten forbehold bøyer seg for Den hellige Skrift som for Gud selv.

Fordi Den hellige Skrift er inngitt av Gud, taler den klart og entydig i alle troens saker. Derfor sammenligner Den Hellige Ånd Guds ord med "et lys som skinner på et mørkt sted", og som leder Guds folk til klarhet i alle troens saker. Det er derfor dypt alvorlig når ledere i Den norske kirke, hevder at større eller mindre deler av Bibelen ikke er Guds ord, eller at Bibelen er så uklar at den ikke kan forståes uten deres fortolkninger. Disse lærere tar Guds ord fra Guds folk og vårt land. For de fratar folket muligheten til å forstå Bibelen ved at de gjør selv de klareste ord i den uklare.

Mot dette vil vi bekjenne oss til troen på hele Bibelen som Guds ord, og likeledes til Skriftens klarhet. Vi ønsker ikke å stå i noe annet forhold til Den hellige Skrift enn hva Jesus og hans apostler gjorde, og avviser derfor enhver autoritet som stiller seg over Skriften: For Jesus sier: "Skriften kan ikke gjøres ugyldig", (Joh 10,35).

I Den hellige Skrift taler Gud i lov og evangelium, til omvendelse og til frelse. Uten at loven får åpenbare synden, og evangeliet nåden i Jesus Kristus, kan et menneske ikke bli frelst. For i lov og evangelium er Gud selv virksom, idet han døder og gjør levende. Begge disse Guds gjerninger er like nødvendige, og uten dem vil der ikke finnes noen sann kristen kirke eller noe sant kristent liv. Det er derfor dypt alvorlig når vi i dag ser at forkynnelsen av Guds lov enten blir fortiet eller fornektet innen Den norske kirke. Lovløshetens hemmelighet, som er virksom i samfunnet, gjør seg også gjeldende i kirken. En forkynnelse og teologi som tillater hva Gud i sin lov forbyr, hindrer omvendelsen og det hellige livet i Kristi menighet, leder mennesker vill, og fører til at saltet mister sin kraft. Om de forkynnere som taler slik, sier Guds ord: "De arbeider med begge hender på å få det onde til å synes godt", (Mik 7,3); og når Guds folk lytter til dem, lyder det: "Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap", (Hos 4,6).

Mot dette ønsker vi å bekjenne oss til det hele Guds ord, både i lov og evangelium. Å kalle Jesus Herre kan vi ikke gjøre i sannhet, uten også å lyde Hans ord, slik han selv sier: "Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud", (Joh 14,16).

I Skriften sammenlignes lyset fra Guds ord med en lysestake. Dersom ikke lysestaken skal bli tatt bort fra vårt land og folk, er det nødvendig at vi som Guds folk nå gjør bot, ved å bekjenne vår ulydighet mot Guds ord, og vende tilbake til Ham som er Ordet. I dette ligger håpet for vårt folk. En rett feiring av 1000-års jubileet kan derfor ikke skje uten en virkelig omvendelse, ledsaget av bønn om nåde og åndsmakt fra Gud til fornyelse både av den kristne menighet, og av vårt folk.